Hovedinnhold

Nytt Oslo-byråd

Ressurssvake barn vinnere

<p>OPPMYKNING I OSLO-SKOLEN: Byrådserklæringen ble lagt frem i Oslo  mandag. Den viser en oppmykning av tester og dokumentasjon i skolen. Samtidig satses det store summer på aktivitetsskole, barnehageplasser og flere lærere.<br/></p>

OPPMYKNING I OSLO-SKOLEN: Byrådserklæringen ble lagt frem i Oslo  mandag. Den viser en oppmykning av tester og dokumentasjon i skolen. Samtidig satses det store summer på aktivitetsskole, barnehageplasser og flere lærere.

Foto: Jan Petter Lynau
Noe videreføres og utvides, annet skrotes. Ressurssvake barn er vinnere i det nye byrådets radikale familie- og skolepolitikk.

Denne saken handler om:

Oslo har vært høyres skolepolitiske flaggskip. Mye snus på hodet når de rød-grønne nå tar over ledelsen i byen.

Ny eiendomsskatt skal være med og finansiere kostbare tiltak som er ment å jevne ut forskjellene i den svært delte hovedstaden.

I Oslo skal 14.000 barn i åtte bydeler med byens mest ressurssvake befolkning få gratis halvdags aktivitetsskole. I tillegg får byens første- til fjerdeklassinger 200 nye lærere, byens småbarn 3000 flere barnehageplasser og byens småbarnsforeldre får to barnehageopptak i året, viser byrådserklæringen som ble lagt frem i Oslo i dag.

Gratis AKS = bedre integrering

Gratis aktivitetsskole (AKS) er svært viktig for ressurssvake familier. Særlig innvandrerfamilier. Tiltaket er målrettet og direkte integreringsfremmende. Det er helt i tråd med forslagene til Brochmann-utvalget og forskning blant annet fra NOVA, som legger vekt på tjenester fremfor kontantytelser, dersom vi skal ha en bærekraftig omsorg.

Barn får muligheten til å snakke norsk tre timer ekstra om dagen, og fordi AKS tilbyr fritidsaktiviteter som mange barn ikke har råd eller tid til å være med på ellers. Det er blitt hevdet at enkelte familier ikke har kultur for å la andre passe barna, og at det er delvis årsak til enkelte skoler i øst har en dekning på 33 prosent, mens skoler vest i byen har en tilnærmet 100 prosent dekning. Dette rimer dårlig med terrenget. Etter innføring av gratis kjernetid i barnehagene i de samme bydelene som nå får gratis AKS, så vi at nesten alle fire- og femåringer begynte i barnehagen.

Forsøk med gratis AKS på Tøyen skole og skoler i Søndre Nordstrand bydel viser det samme. Dekningen gikk opp fra 27 prosenttil 98 prosent på to år. Det koster byens befolkning over en halv milliard å betale for gratis AKS til ressurssvake barn. Kostbart nå, men en viktig investering for fremtiden.

Rektorkontrakter under lupen

Det nye byrådet skriver i byrådserklæringen at de skal evaluere rektorkontraktene i byen. Hva det innebærer og hva det kan føre til er vanskelig å si. Men det er et avgjørende arbeid, for å gjenopprette befolkningens tillit til skolebyråkrater og rektorer i byen.

I 2013 avslørte VG rektorkontraktene i Oslo. Dette var en sak jeg var med på å jobbe frem. I syv år hadde byrådet holdt kontraktene hemmelige. Med avsløringen ble det for første gang kjent at skolesjefen betaler rektorene ekstra lønn blant annet dersom elevene deres gjør det bra på nasjonale prøver og kartleggingsprøver. Videre ble det avslørt at rektorenefikk karakterer av skolesjefen. Og rektorer på østsiden av byen kom konsekvent dårlig ut.

Høyre i Oslo gikk til valg på prestasjonslønn for lærere. Det blir det nå ingenting av. Prestasjonslønn for rektorer og lærere har ingen bred forskningsmessig belegg. Denne type incentiver åpner for direkte, eller indirekte korrumpering.

Her kan du lese hvordan rektorkontraktene ser ut i dag.

Tillit fremfor kontroll

Byrådet setter Osloskolens test- og dokumentasjonsregime under lupen. Dokumentasjon og detaljstyring, skal erstattes med «tillit tilfagpersoner». Høyre-politikere mener dette vil ødelegge 18 års arbeid i Oslo-skolen. En sammensatt elevgruppe trenger stram ledelse og aktiv kontroll, slik at gode resultater kan fremproduseres og opprettholdes, hevder tilhengere av skolepolitikken som hittil er blitt ført.

Alle øyne vil derfor være rettet mot Oslo de neste fire årene, for skolepolitikken snus nå 180 grader på en rekke avgjørende områder. Det nye byrådet har mye å bevise. Både i hovedstaden og frem mot neste stortingsvalg.

Oslo-prøvene, som kom i tillegg til nasjonale prøver og kartleggingsprøver blir nå valgfrie. Foruten naturfagprøven. Storby-PISA skrotes, det blir ingen karakterer i barneskolen og et av de viktigste tiltakene i erklæringen er styrking av spesialundervisning. I rektorkontraktene har det vært et mål i seg selv å ha færrest mulig på spesialundervisning. Et absurd mål all den tid vi faktisk har barn som av ulike årsaker trenger spesialundervisning.

Omstridt språkkartlegging skrotes

Også språkkartlegging av alle to-åringer kastet nå på søppeldynga. Der den hører hjemme. Tiltaket fremsto som sløsing av skattebetalernes penger. Bare barn som fremstår språksvake, bør kartlegges. Knappe ressurser i barnehagen må brukes med klokskap. Slik byrådet nå legger opp til.

Det mest interessant å se nå er hvordan man bruker funnene av språkkartlegging i barnehagen. Dersom det ikke settes i verk målrettede tiltak for språksvake barn, er kartleggingen bortkastet.

Endringene i skolen vil bli godt mottatt av de fleste lærere, rektorer, elever og foreldre. En rekke brukerundersøkelser utført av lærere og rektorers interesseorganisasjoner har vist at de føler seg kneblet og at dokumentasjonskravene stjeler for mye tid. Senest forrige uke kom urovekkende tall om stress-eksplosjon blant skoleledere. Og de siste månedene har stadig flere foreldre engasjert seg mot det de kaller «test-hysteri».

Gavepakke

Spørsmålet er om oppmykningen i Oslo-skolen kan ha de konsekvensene tilhengere av målstyring og kontroll frykter. Målene er like, uansett politikk og ideologi: Å øke fullføringsgraden i videregående skole, å bli bedre i basisfagene, redusere mobbing og tilrettelegge undervisning både for de svake og de gode elevene i byen. Nå får man se om den ene veien er bedre enn den andre.

Politikken fremstår som en gave til innvandrerbarn og barn og unge fra fattige familier. Hvorvidt tiltakene løser utfordringene i byen, hvor enkelte skoler og barnehager nesten ikke har etnisk norske barn, gjenstår å se.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger