Hovedinnhold

Etikk og teknikk

<p>Helseminister Bent Høie (H) lot være å konkludere om eggdonasjon og assistert befruktning for enslige i stortingsmeldingen om bioteknologiloven. Foto: FREDRIK SOLSTAD, VG</p>

Helseminister Bent Høie (H) lot være å konkludere om eggdonasjon og assistert befruktning for enslige i stortingsmeldingen om bioteknologiloven. Foto: FREDRIK SOLSTAD, VG

Regjeringen burde sagt nei til både eggdonasjon og assistert befruktning for enslige.
Meninger

Regjeringen har utsatt spørsmålene om eggdonasjon og om assistert befruktning for enslige. Fredag la helseminister Bent Høie frem den lenge bebudede meldingen om bioteknologi - uten å konkludere i disse to omstridte spørsmålene.

Vi hadde ønsket at Høie sa nei til både eggdonasjon og assistert befruktning for enslige. Eggdonasjon er i prinsippet ikke så forskjellig fra surrogati, som regjeringen heldigvis fortsatt sier nei til: Både surrogati og eggdonasjon handler om å skille egg og livmor. Assistert befruktning for enslige innebærer å unnfange barn som bare har en forelder i livet sitt.

Har du lest denne? Misforstått likestillingskamp

De som påstår at et nei til assistert befruktning for enslige er det samme som å si at barn med aleneforeldre ikke har en fullgod oppvekst, tar feil. De aller fleste barn som vokser opp med en forelder, har den andre forelderen i livet sitt, på en eller annen måte. De treffes ofte i helger og i ferier. Barna har den tryggheten som ligger i å ha en mor eller far i bakhånd, dersom noe skulle skje med den de bor hos til daglig.

I de tilfellene der barn vokser opp med bare en forelder, skyldes det som regel uheldige omstendigheter, ikke bevisste valg. At staten skal legge til rette for at det unnfanges barn som ikke har to foreldre i sitt liv, skaper en sårbarhet som barn bør få slippe.

Barns behov - og voksnes ønsker

Når regjeringen ikke klarte å konkludere i disse to spørsmålene, forteller det mye om hvor vanskelig det er. Og om hvor viktig det er å ikke forhaste seg.  Hensynet til barns beste må være kjernen i debatten. For dette må handle om barns behov, ikke om voksnes ønsker.

Nei til surrogati er ikke like omstridt som spørsmålene om eggdonasjon og assistert befruktning for enslige. Barn har rett til å kjenne sitt moderlige opphav. Ved surrogati splittes morskapet i to, den genetiske moren som ga egget, og den biologiske moren som bar frem barnet.

Les også: Mor er først og fremst mor

Barn som vokser opp hos foreldre som ikke er deres biologiske og genetiske mor eller far, kan på et tidspunkt i livet ønske å finne tilbake til sine røtter. Ved surrogati frarøves barn muligheten til å oppsøke sitt moderlige opphav. For hvem er egentlig mor? Hun med livmoren? Eller hun med egget?

Den medisinske og teknologiske utviklingen gir oss muligheter vi aldri før har hatt. Det krever klokskap og ydmykhet. Etikken må styre. Ikke teknikken.

Hør podcast med Bioteknologirådets leder, Kristin Halvorsen

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger