Hovedinnhold

Vondt – og helt nødvendig

I møte med flyktningkrisen trenger vi fasthet og langsiktighet. Derfor kan ikke regjeringen vike nå, i møte med det som skjer på Storskog.

Det gjør vondt å se bildene fra Norges grense mot Russland, ved Storskog. Det er lett å forstå at lokalbefolkningen, som lever midt oppe i dette, blir opprørt. De som hjelper de avviste asylsøkerne som skal sendes fra Norge, handler ut fra medmenneskelighet og medfølelse.

Myndighetene våre har flere andre hensyn å ta. De må se lenger enn øyeblikket. De skal sørge for at vi har kontroll med landegrensene våre. Det er statsmaktens fremste oppgave.

Dobbelt så mange neste år?

En periode i fjor høst kom det med nær to hundre asylsøkere hver dag – bare over Storskog. Noen tror det var et slags engangstilfelle. De tror at flyktningstrømmen til Norge har tatt slutt, og at myndighetene har kontroll.

Men slik er det ikke. Trykket mot Europa stiger. I år kan anslagsvis en til to millioner mennesker forsøke å ta seg inn i Europa. Bare fra Tyrkia til Hellas kommer det trolig en million mennesker. Norske myndigheter tror det kan komme opp mot 60.000 asylsøkere til Norge i år. Det vil i så fall være dobbelt så mange som i rekordåret 2015.

Folk på vandring vil lete etter de veiene som er åpne. Norge har ansvaret for Schengens yttergrense mot Russland. Det er helt avgjørende at våre myndigheter makter å håndtere situasjonen ved Storskog akkurat nå. Vår grense mot Russland kan ikke bli en kaotisk bakdør inn i Europa.

Hvis vi slutter å sende folk tilbake til Russland, sender vi i stedet et signal til både menneskesmuglere og asylsøkere om at de kan komme inn i Norge. Vi ser det gang på gang; hvert minste signal blir tolket, umiddelbart, og spredd gjennom den verdensomspennende rykteflommen. Utslagene er overveldende, slik vi så det på Storskog i høst.

Selvforsterkende

Så kan man spørre: Er målet virkelig å holde flyktninger utenfor? Skal ikke vi hjelpe, så godt vi kan? Har ikke vi, som et av verdens rikeste land, en forpliktelse til å stille opp for mennesker i nød?

Jo, det har vi. Og det gjør vi. Norge er blant landene i Europa som tar i mot fleste kvoteflyktninger fra Syria. Vi ligger også høyt på listen over antall asylsøkere målt opp mot innbyggertall. Og vi gir store beløp til hjelp i nærområdene. Her bør vi gjøre enda mer.

Men vi kan ikke ta i mot flere mennesker enn vi klarer å håndtere. Flyktningkrisen kan ikke løses ved at alle de som ønsker det, får komme til Europa. En åpen og generøs asylpolitikk er selvforsterkende; jo flere som får komme inn, jo flere kommer, og vil inn.

Kan søke i Russland

Norske politikere er forpliktet til å vurdere hvor mange nykommere vårt samfunn kan bære. Vi kan ikke strekke oss så langt at velferdsordningene våre svekkes, at mottakssystemet bryter sammen, og at vi ikke lenger klarer å gi beskyttelse til dem som trenger det mest. Det er bred enighet om at vi ikke kan ta i mot alle som vil komme hit. Men når konsekvensene av dette blir tydelige, blir det svært ofte bråk.

Det er det vi ser ved Storskog nå. De som blir sendt ut, har papirer som gir opphold i Russland. Det brede stortingsforliket fra i høst innebærer at også de som har et engangsvisum, et såkalt transittvisum, kan sendes ut. Tanken bak er at Russland er et trygt land, i den forstand at flyktninger ikke blir forfulgt eller truet på livet. Flyktningene kan søke asyl i Russland.

Menneskelig å vakle

Så kan man innvende at Russland ikke er et drømmesamfunn for den som er på flukt, og har lite. Det er sant. Ja, det er en brutal politikk Norge nå fører. Norske myndigheter forsikrer om at de vurderer hver asylsøker, og sier de tar individuelle hensyn. Norge skal ikke sende mennesker tilbake til livsfare. Ifølge regjeringen har Russland ikke sendt syrere tilbake til Syria siden sommeren 2014. Det har blitt fattet utvisningsvedtak. Men russiske domstoler har overprøvd disse.

Selv om regjeringens politikk er brutal, er alternativet enda dårligere. Dersom Norge ikke sender asylsøkere tilbake til Russland, kan Storskog bli veien inn til Europa igjen. Strømmen kan enda en gang bli uhåndterlig stor, større enn vi klarer å håndtere.

I møte med menneskeskjebner er det menneskelig å vakle. Men når kritikerne av dagens asylpolitikk nå roper høyest, er det en ting vi ikke hører. De forteller oss ikke hvor grensen bør gå. Hvor mange mener de Norge kan ta i mot? Hvordan mener de vi skal løse utfordringene vi står overfor?

Erna må samle

Det er i pressede tider som dette at vi ser hvilke politikere som tåler den belastningen det er å se flere år inn i fremtiden, og handle deretter. Det er ille at returene til Russland har skapt full splid blant partiene som inngikk et ansvarlig forlik i Stortinget i høst og vinter.

Nå skylder partiene på hverandre. Det sprer seg en gjensidig mistillit mellom tunge politikere. Jeg tror det er et problem at Frp har ansvaret for å gjennomføre asylpolitikken, fra sin posisjon langt ute på fløyen i norsk politikk. Dersom det hadde vært en Høyre-statsråd som hadde ansvaret, hadde det antagelig vært lettere både å kommunisere politikken, og å bygge tillit bredt. Men i praktisk politikk ville det neppe vært noen forskjell.

Det interessante er at utvisningene vi ser ved Storskog ville kommet uansett, også om det hadde vært en statsråd fra Ap eller Høyre. For det er bred enighet blant de store partiene om hovedlinjene i asylpolitikken.

Statsminister Erna Solberg må samle de ansvarlige partiene igjen. Hun må bygge en ny fortrolighet og tillit inn i Stortinget. En voksende krise krever voksne politikere.

Les også Skartveits kommentar: Fornuft og følelser

VG mener:Nødvendig retur

Les også: Ahmed i Russland: - Jeg har gitt opp

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene