Hovedinnhold

Slipp helvete løs!

<p>USERIØST: – Å skille en eventuell kulturell faktor fra de maktpolitiske forholdene er komplisert, og Tommy Sørbø gjør ikke et seriøst forsøk. Han har bestemt seg: islamske kulturer har ansvaret, og løsningen er mer omfattende og aggressiv vestlig innblanding, skriver Rune Berglund Steen.<br/></p>

USERIØST: – Å skille en eventuell kulturell faktor fra de maktpolitiske forholdene er komplisert, og Tommy Sørbø gjør ikke et seriøst forsøk. Han har bestemt seg: islamske kulturer har ansvaret, og løsningen er mer omfattende og aggressiv vestlig innblanding, skriver Rune Berglund Steen.

Foto: Ørn E. Borgen, NTB scanpix
Kunsthistoriker Tommy Sørbø vil vi skal sivilisere Midtøsten og Afrika. Kronikken demonstrerer at vi har en del sivilisering igjen å gjøre her hjemme også.

Denne saken handler om:

Delta i debatten?

Send ditt innlegg til debatt@vg.no

eller

SMS med kodeord sidet til 2200

RUNE BERGLUND STEEN, leder, Antirasistisk Senter

Tommy Sørbø er ikke tydelig på hvordan han ønsker å gjennomføre denne siviliseringen – om det skal skje med flyveblader, smilende misjonærer eller tungt bevæpnede bakkestyrker med støtte av fly og kamphelikoptre.

Antagelig er det ikke slik at folkene i Midtøsten og Afrika står og venter på å bli sivilisert av oss. Det er ikke engang sikkert at de alltid betrakter oss som så siviliserte. Muligens vil de være direkte negative til hele prosjektet.

<p>Rune Berglund Steen.</p>

Rune Berglund Steen.

Foto: Finn Ståle Felberg, Oktober forlag

Dermed kan fysisk makt bli nødvendig – i deres interesse, selvsagt. Sørbø synes å åpne nettopp for militære virkemidler. Med andre ord ønsker han at vestlige land skal slippe løs en betydelig mengde aggresjon over land i Midtøsten og Afrika – raskt noen hundre millioner mennesker eller mer – for å lære dem å tøyle sin aggresjon. Unleash hell, som Russel Crowe sa i «Gladiator» – her kommer sivilisasjonen.

LES:Tommy Sørbø – Hva kan vi gjøre?

Naivisme

Det er en slags uskyld over Sørbøs kronikk. Det er en slik uskyld som man finner hos mennesker som ønsker å viske ut det lille vi skulle ha lært av historien, så vi kan begynne forfra med blankpussede våpen.

Det er en slik uskyld som kan lede noen til å tenke skremmende overfladisk om komplekse spørsmål. Det har gått en generasjon eller to siden sist vestlige land prøvde å reformere verden, så nå er det på tide å prøve igjen. Hvis man ønsker en sivilisert verden, vil det trolig være en god start å avstå fra slike vanvittige prosjekter.

Sørbø framstiller det som at han vil det vel, og på et nivå tviler jeg ikke på det. Problemet er at alle premissene i Sørbøs kronikk er utpreget spekulative. Påstanden om at kulturene i Midtøsten og Afrika er grunnleggende dårligere egnet til å tøyle aggresjon enn vestlig kultur, vitner både om en fundamentalt manglende forståelse av aggresjonen i vår egen kultur og en ekstrem vilje til generalisering om islamske og andre kulturer i Midtøsten og Afrika.

Drastiske konklusjoner

Siden vestlige land mangler både vilje og evne til å gjenerobre verden, er det ikke Sørbøs løsningsforslag som er mest interessant. Det mest interessante – og skremmende – er nettopp det bildet han tilkjennegir av både seg selv og «de andre». Sørbøs vurdering spesielt av islam er i essens den samme som mange foretar nå om dagen, basert på medieoppslag om voldelige islamister og stort sett minimal direktekontakt med hverdagsmenneskene som utgjør det meste av den muslimske verden. Sørbø går imidlertid noen hakk lenger enn de fleste med sine drastiske konklusjoner. Her må det «avnazifisering» til – helt uten hensyn til at de aller fleste muslimer selvsagt aldri vil begå grusomheter mot medmennesker av noe slag, men tvert om forferdes av dem.

At Den islamske statens herjinger er et uttrykk for islamsk tro og kultur som sådan, er en like hårreisende forenkling som at Holocaust skulle være det endegyldige uttrykket for vestlig kultur. Både den vestlige, dels kristne, kulturkretsen og den islamske er sammensatte størrelser. Begge kulturkretser deler to motstridende fellestrekk, nemlig at grunnleggende verdier om omsorg og medmenneskelighet opp gjennom historien har eksistert side om side med den største grusomhet.

Når noen reduserer konflikter til et spørsmål om kultur, reflekterer det ofte mangelfulle kunnskaper om de maktpolitiske forholdene – eller simpelthen at de trives bedre med enkle forklaringsmodeller. Faktum er at Midtøsten det siste århundret har vært skueplass for omfattende maktpolitisk spill. Vestlige land har ikke opptrådt som en «siviliserende» faktor, men en kynisk maktpolitisk aktør, i nyere tid gjennom krigføring og ikke minst støtte til brutale diktaturer i de fleste av de sentrale landene. Slik sett er det et akutt behov også for å sivilisere oss.

Kulturell selvgodhet

Å skille en eventuell kulturell faktor fra de maktpolitiske forholdene er komplisert, og Sørbø gjør ikke et seriøst forsøk. Han har bestemt seg: islamske kulturer har ansvaret, og løsningen er mer omfattende og aggressiv vestlig innblanding.

At slik «sivilisering» kan påtvinges andre, og at vestlige land skulle være spesielt godt egnet til oppgaven, er meget underlige tanker på fjortende året av krigen i Afghanistan og tolvte året av kaoset i Irak.

Etter kolonialisme, slaveri, to verdenskriger, Holocaust og en drøss med kriger deretter, er det vanskelig å se at den vestlige sivilisasjonen har funnet en motgift mot menneskehetens iboende aggresjon. Vi kan heller ikke hevde at det er så lenge siden. Noen hundre tusen døde vietnamesere og enda flere døde algeriere gjør eksempelvis at Frankrike, vår sivilisasjons ene høyborg og trolig en aktuell siviliseringsagent i Sørbøs opplegg, ikke kan anses å ha noen troverdighet i denne sammenhengen. Tvert om kan det lett argumenteres for at den kulturelle selvgodheten som Sørbø legger for dagen, har vært en drivkraft i århundrer med vold og overgrep mot andre folk.

Det virker på meg som at så ville tanker som dette krever stadig mer plass i den offentlige samtalen i dette landet. Det borger i så fall ikke godt for vår lille sivilisasjon her nord.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger