Hovedinnhold

En tragedie og et mareritt

<p><b>POLITISK MARERITT: –</b> Flyktning- og migrantkrisen er i også ferd med å bli et politisk mareritt, nå når nasjonalister over hele Europa utnytter frykten mot flyktningene til å undergrave EU og angripe de liberale, demokratiske verdiene som unionen representerer, skriver kronikkforfatterne.</p>

POLITISK MARERITT: – Flyktning- og migrantkrisen er i også ferd med å bli et politisk mareritt, nå når nasjonalister over hele Europa utnytter frykten mot flyktningene til å undergrave EU og angripe de liberale, demokratiske verdiene som unionen representerer, skriver kronikkforfatterne.

Foto: Chryssa Panoussiadou, VG
Flyktning- og migrantkrisen er en humanitær tragedie. Den er også i ferd med å bli et politisk mareritt for Europa.

Denne saken handler om:

Delta i debatten?

Send ditt innlegg til debatt@vg.no

eller

SMS med kodeord sidet til 2200

MADELEINE K. ALBRIGHT, tidligere U.S. Secretary of State
KNUT VOLLEBÆK, tidligere utenriksminister i Norge

Flyktning- og migrantkrisen i Europa er en humanitær tragedie og er barn av borgerkriger i Midtøsten og systemkollaps i Vesten.

<p>Madeleine K. Albright. </p>

Madeleine K. Albright. 

Foto: Carlo Allegri, Reuters

Den er også i ferd med å forvandles til et politisk mareritt, nå som nasjonalister over hele Europa utnytter frykten mot flyktningene til å undergrave EU og angripe de liberale, demokratiske verdiene som unionen representerer.

<p>Knut Vollebæk. </p>

Knut Vollebæk. 

Illevarslende nok, later strategien deres til å virke. I løpet av det siste året er Europa blitt delt og handlingslammet av den humanitære krisen langs strandbreddene. Tilliten til EU har dalt, mens populismens appell har vokst.

Må vise handlekraft

I en tid hvor kontinentet står overfor en sverm av alvorlige utfordringer – inkludert Russlands aggressive politikk i øst, gjeldskrise og en mulig «Brexit» – kan ikke Europa fortsette langs samme kurs uten å sette egen fremtid på spill. Det er på tide for EU å vise verden at det kan handle, med barmhjertighet, men med fasthet, for å få krisen under kontroll. Og det er på tide for USA å stille opp og hjelpe.

EU-ledere tok et viktig første steg i mars da de kom til avtale med Tyrkia for å forhindre såkalt irregulær migrasjon og etablere en prosess for bosetting av flyktninger.

Ved å drastisk redusere antallet farlige sjøoverfarter fra Tyrkia til Hellas fra 57.000 i februar til færre enn 4.000 i april, har avtalen allerede rammet menneskesmuglerne hardt og bidratt til å lette omfanget av menneskelig lidelse i Egeerhavet.

Mange observatører, inkludert respekterte menneskerettighetsgrupper og hjelpeorganisasjoner, har påpekt legitime bekymringer om hvordan migrantene blir behandlet, og om menneskerettighetene blir ivaretatt under denne avtalen.

Det er nødvendig å få avklart disse spørsmålene, men kritikerne må også erkjenne at en mangelfull avtale er bedre enn den nåværende, uholdbare situasjonen. Vi må ikke la det perfekte bli det godes fiende, og støtten til denne avtalen må ikke overskygge bekymringene våre for demokratiets tilstand i Tyrkia.

Hvis flyktningeavtalen mellom EU og Tyrkia stanser kaoset ved Europas grenser og forbedrer flyktningenes liv i regionen, kan veien likevel bli lang for å reetablere tillit til EU og dempe tiltrekningskraften til fremmedfiendtlige politikere. Likevel, for at det skal skje, må avtalen bli riktig implementert i tråd med internasjonalt lovverk, og den bør inngå i en bredere anlagt, global respons.

Rettferdig fordeling

På et nylig avholdt møte i Aspen ministerforum i Oslo, holdt en gruppe tidligere utenriksministre en serie med rådsmøter om migrasjonsspørsmål sammen med eksperter og offentlige tjenestemenn. Vi fastsatte en miks av praktiske, korttidsløsninger og langtidsinitiativ som kan bidra til å løfte oss ut av denne krisen.

I første omgang må vi jobbe for å forbedre situasjonen på de greske øyene. I løpet av de siste ukene, som et resultat av flyktningeavtalen, har antallet nyankomne fra Tyrkia sunket dramatisk, men det er fremdeles mer enn 8.000 migranter og asylsøkere som bebor øyene – mange av dem i mottakssentre.

Etter alle solemerker har verken greske myndigheter eller EU sørget for å skaffe nødvendige ressurser for å sikre at asylkravene blir behandlet rettferdig og effektivt. Dette må endres. Det europeiske stabilitetsinitiativet (ESI) har anslått at en økning på minst 300 saksbehandlere vil være tilstrekkelig for å arbeide seg gjennom etterslepet på to måneder. Disse saksbehandlerne er nødt til å komme på plass så raskt som mulig under genuint europeiske, EU-ledede delegasjoner for asylstøtte.

Problemet må ikke overlates til Hellas alene, som ville lidd mest under en svikt i flyktningeavtalen og som har altfor liten bemanning til å håndtere dette, noe som har blitt smertefullt åpenbart i løpet av de to siste månedene.

Idet færre migranter og asylsøkere krysser Egeerhavet vil europeiske myndigheter føle mindre press til å implementere andre deler av avtalen. EU rygger allerede ut av implementeringen av visumfri innreise for tyrkiske borgere. Det kan vise seg å være kortsynt. EU må også opprettholde forpliktelsen til å håndtere en storskala-bosetting av flyktninger fra Tyrkia under regi av et frivillig, humanitært inntak. Bosettingen av 150.000-200.000 flyktninger er enkelt å oppnå hvis flere europeiske land sier seg enige i å bidra.

Bosetting vil bidra til å forsikre en mer rettferdig fordeling av ansvaret for flyktningene, hvor flertallet fremdeles oppholder seg i fattige land. Det vil naturligvis ikke bidra til å løse den underliggende krisen. Mange av flyktningene, om ikke alle, kommer fra Syria hvor sivile har vært hovedmål for angrep fra både Assad-regimet og fra den såkalte islamske staten. Så lenge disse aktørene fremdeles befinner seg på scenen vil Syria fortsette å blø mennesker.

I tillegg kan en vellykket bosettingsinnsats også vise europeere, og resten av verden, at det er mulig å handle med barmhjertighet samtidig som man håndhever kontroll over egne grenser. Det ville underminert påstandene fra demagogene og populistene, og det ville satt et eksempel som andre velstående nasjoner forhåpentligvis kunne fulgt – inkludert USA.

Må konfrontere fremmedfrykten

USA trenger å erkjenne at dets interesser er blitt dypt skadelidende av denne krisen, og handle deretter. Det som står på spill, er ikke bare stabiliteten i Midtøsten, men samholdet og styrken blant dets viktigste samarbeidspartnere i Europa. For å beskytte dets egne, globale interesser, må USA omstille seg fra å være en observatør til å bli en problemløser i Europa, og det må ta imot langt flere enn de 10.000 syrerne det har forpliktet seg til å bosette. USA kan ikke belære Europa på avstand uten å gjøre mer for å lette problemet.

Samtidig og selv om flyktningavtalen blir implementert, må det gjøres en parallell innsats for å håndtere de institusjonelle manglene i den humanitære bistanden som er blottlagt av denne globale krisen.

Samtidig som det finnes flust med hjelpearbeidere i verdensklasse som gjør førsteklasses arbeid i felten og FNs høykommissær for menneskerettigheter (UNHCR) bør hylles for deres innsats, er den humanitære hjelpeinnsatsen likevel for sporadisk, for fokusert på kortidsmål og i for stor grad underfinansiert.

De siste månedene har en sammenslutning av de viktigste hjelpeorganisasjonene skissert et omfattende sett med anbefalinger for å gjennomgå den globale, humanitære hjelpeinnsatsen – med vekt på nye mekanismer for finansiering, bedre nødhjelpsrespons integrert med langtidsmålene for utvikling, og en større rolle for privat sektor.

Med utgangspunkt i diskusjoner fra World Humanitarian Summit i Istanbul burde disse forslagene, og andre, bli luftet i sin helhet på møtet til FNs generalforsamling i september, der FNs generalsekretær og president Obama er verter for en rekke høyprofilerte møter om flyktninger og migrasjon.

Den offentlig debatten om flyktninger i Europa, USA og andre steder har vært dominert av fremmedfrykt. Det er på tide at ansvarlige ledere i hvert land konfronterer disse fryktsprederne og viser at våre forpliktelser for liberale verdier ikke behøver å gå på bekostning av vår sikkerhet.

De følgende månedene kan bli en «make or break» for Europa og USA.

Vi har ikke råd til å feile.

--

Oversatt av Sian O’Hara

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger