Hovedinnhold

Asylsøkerne er en ressurs

<p><b>ARBEID:</b> – Vi er rett og slett ikke flinke nok til å ta i bruk kompetanse til de som kommer til Norge i voksen alder, og de er mange, skriver kronikkforfatteren.<br/></p>

ARBEID: – Vi er rett og slett ikke flinke nok til å ta i bruk kompetanse til de som kommer til Norge i voksen alder, og de er mange, skriver kronikkforfatteren.

Illustrasjonsfoto: Jan Haas, NTB scanpix
Jeg er glad for at det ble et forlik i asylspørsmålet. Vi er tjent med en bred politisk enighet om hvordan dette skal løses. I det store bildet handler det om hvordan velferdsstaten skal overleve.

Denne saken handler om:

Delta i debatten?

Send ditt innlegg til debatt@vg.no

eller

SMS med kodeord sidet til 2200

KNUT AARBAKKE, leder av Akademikerne

Likevel mener jeg at partiene ikke tenker langsiktig nok i møtet med den store flyktninge- og asylstrømmen. Historisk har vi lykkes dårlig med å ta i bruk disse menneskenes kompetanse. Det kan vi gjøre noe med nå.

I dag arrangerer den regjeringsoppnevnte Produktivitetskommisjonen seminar med tittelen Arbeidsintegrering – nøkkelen til god samfunnsøkonomi. Det er ikke et sekund for tidlig. Asylforliket lister opp atten tiltak som man nå er enige om, men hvor er den langsiktige strategien? Jeg ønsker meg tydeligere fokus på norskopplæring, en sterkere involvering av arbeidslivet, og ikke minst en tidligere kartlegging av hva asylsøkerne innehar av kunnskap og kompetanse. 

Les også: Farlig handlingslammelse

Vi trenger arbeidskraften

Stortinget bør utfordre utdanningsinstitusjonene på å utvikle tilbud til de innvandrerne som trenger å supplere utdanningen sin fra hjemlandet for å få norsk godkjenning. Og så bør det tenkes nytt hva angår godkjenning av utenlandsk utdanning. Hvordan skal man få bekreftet en utdannelse fra et universitet i et land i krig?

Et annet poeng er at vi faktisk trenger arbeidskraften til de som kommer. Derfor må vi ikke bare diskutere den akutte utfordringen med de mange som kommer, vi må diskutere hvordan vi som samfunn tar i bruk ressursene til de som skal bli i Norge. Regjeringen er i perspektivmeldingen bekymret for hvordan velferdsstaten skal finansieres i fremtiden. Ifølge meldingen er det nå 0,22 pensjonister per arbeidstaker i Norge. I 2060 vil det være hele 0,4 pensjonister per arbeidstaker. Det er ikke bare regjeringen som bør være bekymret for dette.

<p>Knut Aarbakke.</p>

Knut Aarbakke.

Foto: Espen Braata, VG

Hvis vi ikke gjør noe nå vil vi om en generasjon altså ha dobbelt så mange pensjonister per arbeidstaker enn det vi har i dag. Skrekkeksempelet er Japan, hvor det nå selges flere bleier til eldre enn til barn. Det setter velferdstjenestene under et enormt press. Derfor må vi se på innvandring som en stor mulighet.

Vi mener Norge på langt nær har lykkes med å utnytte innvandreres kompetanse. Tall fra Teknisk beregningsutvalg viser at innvandrere med lang utdanning i gjennomsnitt tjener 45.000,- i måneden, mens nordmenn med lang utdanning i snitt tjener 65.000,-. Dette skyldes først og fremst at mange innvandrere har en jobb som ikke er i samsvar med utdanningen.

Tar ikke i bruk kompetanse

Alle har hørt om ingeniøren fra Iran eller Pakistan som jobber som renholder eller bussjåfør. Dessverre er dette ikke enkeltstående tilfeller, men et omfattende problem. Vi er rett og slett ikke flinke nok til å ta i bruk kompetanse til de som kommer til Norge i voksen alder, og de er mange. Av Norges 600.000 innvandrere, har 40 prosent bodd her i mindre enn fem år.

Vågeng-utvalget som leverte sin innstilling tidligere i år, konkluderer med at NAV har for mye fokus på å utbetale penger og for lite på å skaffe folk arbeid. I og med at Sigrun Vågeng selv nå er blitt leder for NAV, ser jeg frem til at hun tar tak i denne utfordringen og setter den høyt på prioriteringslisten.

At Produktivitetskommisjonen også setter dette på agendaen, ser jeg på som veldig positivt. Vi er helt nødt til å flytte debatten et steg videre, fra hvor mange vi kan ta i mot og hvor de skal bo, til hva de kan bidra med i samfunnet. Vi trenger også at partene viser seg i denne debatten. Dette kan så klart skape et press i arbeidsmarkedet, men hva er egentlig alternativet? At folk sitter uvirksomme på mottak i flere år før de plutselig skal inn i samfunnet, er en dårlig tilnærming til integrering.

Alle må ta ansvar

Å inkludere flyktninger og asylsøkere i arbeidslivet på et tidlig tidspunkt vil være god integreringspolitikk og samfunnsøkonomisk fornuftig. For å kunne gjennomføre dette må alle ta ansvar. De tillitsvalgte må ta ansvar, arbeidsgiverne må ta ansvar og myndighetene må ta ansvar. Gode arbeidsmarkedstiltak og tilrettelegging på arbeidsplassen er nøkkelen til suksess, og NAV spiller en hovedrolle.

Jeg vil derfor be både regjeringen, Stortinget og den nye NAV-sjefen om å gå løs på utfordringene med en gang, og våge å tenke nytt. Tiltak bør settes inn allerede i mottakene.

Vi kan ikke risikere at flyktninger og asylsøkere med godkjent opphold blir sittende uvirksomme i flere år. Lite vil være mer ødeleggende.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger