Hovedinnhold

Her er fem grunner til å dra på Trænafestivalen

<p>TRÆNA: – Jeg har aldri sett et sted med mer sjel enn Træna. Derfor skal jeg tilbake til Træna, under festivalperioden, og jeg skal se solen stå opp mens vi alle sitter der med hes stemme og ullundertøy på – og du er hjertelig velkommen til å bli med, skriver kronikkforfatteren. </p>
<p/>

TRÆNA: – Jeg har aldri sett et sted med mer sjel enn Træna. Derfor skal jeg tilbake til Træna, under festivalperioden, og jeg skal se solen stå opp mens vi alle sitter der med hes stemme og ullundertøy på – og du er hjertelig velkommen til å bli med, skriver kronikkforfatteren. 

Foto: Tore Meek, NTB scanpix

Jeg kommer definitivt til å dra tilbake!

Delta i debatten?

Send ditt innlegg til debatt@vg.no

eller

SMS med kodeord sidet til 2200

BENJAMIN SILSETH, festivaldeltaker. 

I kjølvannet av Trænafestivalen leste jeg Lorelou Desjardins sitt debattinnlegg om grunner til å ikke dra på festivalen. Det var så mye jeg ikke kjente igjen at jeg på vegne av Trænafestivalen følte en slags urettferdighet, og det ble til noe jeg vil rette opp i.

«A Frog in the Fjord»: Jeg kommer aldri til å dra tilbake til Trænafestivalen

På lik linje som mange andre hadde jeg hørt om Trænafestivalen som (for meg) virket til å ligge langt nord, langt ut på havet, og omkranset av flotte fjell. For min del, en ung fyr fra Bærum, hørtes dette nærmest utopisk ut, og jeg tenkte med en gang at sommerparadiset som Stavern-festivalen kunne tilby var å foretrekke. Men tilfeldighetene hadde det til at jeg endte opp på Trænafestivalen i år, og det er noe av det vakreste jeg har opplevd. 

<p>BENJAMIN SILSETH</p>

BENJAMIN SILSETH

Foto: PRIVAT

Med sekken full av vin og fordommer reiste jeg med en kompis fra Mo i Rana, og var klar for å tilbringe hele helgen med hans vennegjeng. Akkurat som Desjardins skrev i sitt debatt-innlegg googlet jeg også bilder av Træna, midnattssol, og Kirkehelleren. Ikke det at jeg er så sugen på flott natur til vanlig, men jeg tenkte at om jeg først skal hele veien opp dit, så skal jeg se alt. På tross av intensiv googling og Instagram-tracking var det ingenting som kunne forberede meg på hva Trænafestivalen egentlig var. 

Jeg har vært på mange festivaler, men Træna rundjulte de andre. Her er fem grunner til å absolutt dra på Trænafestivalen: 

1. Naturopplevelsen 

Trænafestivalen er langt mer enn bare gøyal musikk og øl i solen. For å komme dit tok jeg båt fra Stokkvågen, og jeg ble nesten emosjonell da jeg gikk av båten. Træna er en nydelig øy, og om du går litt opp i høyden får du en fantastisk utsikt over havet som du sjeldent får sett. Jeg var så heldig å få tak i billett til Kirkehelleren også, som ligger på Sanna – rundt 15 minutter med båt fra Træna. Her gikk vi en kort gåtur for å komme til Kirkehelleren (det må googles), og så en fantastisk konsert med Wardruna (kjent fra Vikings-serien) som fant sted inni en grotte i fjellet. Det er ingen andre festivaler i Norge, som jeg kjenner til, hvor du kan sitte langt oppi fjellet med medbrakt øl og vennegjengen din i helt fantastisk natur, og nyte en unik konsertopplevelse som dette. 

2. De frivillige (og alle som jobber der) 

Det er en kjent greie at festivaler som innebærer overnatting i en camp kommer med et høyt alkoholinntak og mye medbrakt drikke. For å være helt ærlig var det noe av det jeg var mest nervøs for. Jeg så for meg mye slåssing, kjipe vakter og dårlig tilgang på hjelp om noe skulle skje. Da vi ankom med båt ble vi møtt av barn på rundt 10 år som hadde med seg vogner til å dra bagasjen vår med. For en liten sum man kunne betale via Vipps, fraktet de den tunge bagasjen vår fra båten, og til campen. 

De frivillige som møtte oss da vi skulle bytte inn billetten for bånd var pratsomme, joviale og ikke minst hjelpsomme. De viste vei, tok seg ekstra tid til å dele ut program, og mange kjente hverandre fra før – noe som førte til litt ekstra lange samtaler, uten at køen klagde et eneste sekund. Sikkerheten på området var fantastisk. Røde Kors gikk rundt i campen hele tiden, og var tilgjengelige døgnet rundt.

Vaktene på festivalområdet forhindret folk i å ta med seg drikke inn (og ut) fra festivalområdet. Selv om jeg hadde venner som forsøkte å smugle med seg drikke begge veier, ble de tatt på fersken med et smil, uten å bli kjeftet huden full av trusler om avklippet festivalbånd – noe jeg har opplevd opptil flere ganger på andre festivaler i Norge. 

Om du skal klage på at en festival har for god sikkerhet, har du misset poenget totalt. At Trænafestivalen sørger for at folk ikke tar med seg medbrakt inn, slik at de kan tjene penger på ølsalg, er helt innafor, mener jeg. Jeg vil tross alt at de skal arrangere festival igjen til neste år.

Få flere kronikker og kommentarer: Følg VG Meninger på Facebook!

3. Musikken

En kan liksom ikke anbefale en festival uten å nevne musikken. Konsertopplevelsene på Trænafestivalen var uten tvil noe av det flotteste jeg har vært med på. Foruten den overnevnte Kirkehelleren-konserten, var konsertene på festivalområdet plassert i nærheten av hverandre, uten at det ødela på noen som helst måte. Fra å stå i en slags melankolsk transe under Aurora sin konsert på Træna Fyr, eller å danse og synge med til Julie Bergans energi, til å se Oslo Fagottkor levere som aldri før, og til å danse halvnaken i Trænabanken sitt telt mens Oslo-baserte Seksuell får ALLE til å skrike av glede ved hver eneste låt de spiller.

Trænafestivalen hadde så utrolig mye å by på, og så mye nytt, hvert fall for min del. Jeg er vanligvis altfor dårlig på å oppleve ny musikk, men her var det kort vei mellom konsertene, godt oppsatt program, og mer enn nok å ta for seg. 

4. Maten

Jeg skal ikke fremheve dette punktet for mye, fordi noe av det kjipeste med mange festivaler er maten. Den er ofte altfor dyr, det er lite å ta av, og du blir liksom aldri mett fordi du danser så mye. Men maten på Trænafestivalen var litt mer enn den typiske maten du får på andre festivaler.

Joda, de hadde burgere og pommes frites her også, men hallo, har du noen gang spist hvalwraps på en festival før?! Ikke jeg. Første dagen inn, og jeg tok for meg en enorm hvalwrap og følte at nå, nå var jeg i Nord-Norge. 

Smaken var spesiell, men ganske god, og på tross av litt stive priser klarte jeg fint å holde meg innenfor budsjettet (som kun eksisterte i tankene). De serverte også sushi og fish’n’chips, hvorav sistnevnte ble min festivalfavoritt. En kunne også booke en 3-retters middag på restauranten FishyFishy NamNam, og selv om jeg ikke dro, så hørte jeg fra flere at det var en himmelsk opplevelse. 

5. Campen

Det siste punktet er det absolutt vakreste punktet for min del. Som nevnt reiste jeg relativt alene, og var nervøs for å møte «folka fra nord». I og med at jeg er fra Bærum er jeg vant med enkelte kommentarer om det, noe som er helt greit. Jeg er ikke så hårsår. Men jeg satt med egne fordommer på vei opp til Træna òg, og var klar for å møte folk som var helt forskjellige fra meg selv. 

Og herregud, jeg tok feil. Fra det sekundet vi møtte opp i campen, der mange av de andre hadde satt opp telt allerede, var det som om alle hadde kjent hverandre i ti år. 

Det var 100 prosent åpenhet og generøsitet, øl og mat gikk på rundgang. Om en var tom for noe som helst, var det 13 andre som reiste seg og spurte hva den personen ville ha. Da regnet øste ned var det folk som hadde satt opp enorme partytelt som inviterte alle inn i lyet. 

Selv om jeg ble mobbet for å møte opp i jeans første dagen (og det var det verste som skjedde), så ble alle fordommene mine knust. Og jeg velger å tro at jeg klarte å knuse noen av deres også. Etter å ha vært med denne «gjengen fra nord» (som de alltid kommer til å være for meg), så har jeg blitt helt forelsket i Trænafestivalen og menneskene jeg var med. At det er en såkalt «fyllefest» er det vel liten tvil om – det er en festival!

Men om en fyllefest innebærer å sitte på en fjelltopp klokken fire på morgenen, med venner du ikke hadde for noen dager siden, og se på solen stå opp, så tar jeg en fyllefest på Træna fremfor Grünerløkka når som helst.

Trænafestivalen fortjener så mye mer enn det jeg klarer å skrive her. Naturen er vakker, musikken er vakker, og menneskene på festivalen er det vakreste. 

Å hevde at Trænafestivalen har mistet sin sjel er for meg helt uforståelig. Jeg har aldri sett et sted med mer sjel enn Træna. Derfor skal jeg tilbake til Træna, under festivalperioden, og jeg skal se solen stå opp mens vi alle sitter der med hes stemme og ullundertøy på – og du er hjertelig velkommen til å bli med. 

Sees vi der neste sommer? 

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger