Hovedinnhold

Feilmedisineringen

Det kan være livsfarlig å bli innlagt på norske sykehus. Hvorfor det? Helsebossene tillot prestisjekamper.

Omstillingen i Sykehus-Norge er vanskelig å få oversikt over. Du får ulike svar avhengig av hvem du spør.

Jeg har laget meg en sammenligning fra min egen hverdag. Tenk om VGs kommentaravdeling, hvor jeg jobber, skulle slås sammen med den i Aftenposten. Jeg ville fått tanta til sjef istedenfor en gammel rockestjerne. Jeg ville protestert vilt!

For å få til noe sånt måtte sjefene i mediekonsernet Schibsted, som eier begge avisene, presset gjennom beslutningen med knallhard makt.

La oss nå alle be om at jeg ikke har gitt noen feil ideer før vi går videre med kaoset i Helse-Norge. Der ville de også slå sammen underbrukene sine.

Resultatet har vært mer alvorlig kaos enn i noen unnselige papiraviser. Politiet er varslet om unaturlige dødsfall og skader ved Akershus universitetssykehus (Ahus). Oslo universitetssykehus (OUS) har tusenvis av brudd på ventelistegarantien og arbeidsmiljøloven.

Suksessen

SINTEF har regnet seg fram til at vi trenger fem nye storsykehus i Norge. Det er eldrebølge.

Aker sykehus helt vest i Groruddalen i Oslo ble vedtatt avviklet fordi det skulle bygges et nytt stort sykehus på Lørenskog, helt øst i Groruddalen. Helsetoppene så at Aker var nedslitt. De gikk for et nytt supersykehus: Ahus.

Ahus ble ferdig bygget, og Norges største arbeidsgiver Helse Sør-Øst, som har ansvaret for alle de skandaleombruste sykehusene, gjorde noe lurt.

De bestemte at psykiatrien på Aker sykehus, et sterkt kompetansemiljø, ble flyttet administrativt til å høre inn under Ahus. Sjefene i Lørenskog kunne bestemme over de ansatte, og begynte å planlegge sammen med dem i god tid. Nå har Ahus blant de laveste ventelistene på psykiatri i landet.

Men resten ble igjen

Ahus, som til sammen skulle få 160000 nye pasienter fra Oslo, trengte også den andre fagkunnskapen fra Aker.

Men det somatiske personellet ble værende under OUS-systemet. Sterke faggrupperinger i Oslo ville håndplukke gode folk, selv om alle visste om alle pasientene som skulle til Lørenskog fra 1. januar 2011.

OUS burde gitt slipp på denne fagkompetansen lenge før. Men det begynte de ikke med før sommeren 2011.

Slik er det i alle organisasjoner, ingen gir frivillig fra seg makt og kunder. Derfor ble det krise på Ahus, de manglet massivt med personell og fikk heller ikke lov av Helse Sør-Øst å utlyse nye stillinger.

Hvem sin feil er det?

Ledelsen i Helse Sør-Øst har rett til å overstyre sykehusene sine. De klarte å gjøre det med psykiatrien, men ikke med resten.

Man kan gjerne si at OUS burde ha samarbeidet og nedbemannet før. Men slik er ikke livet. Vi fikk helseforetak som Helse Sør-Øst for at tilbudet skulle koordineres innenfor regionene. Det har ikke Helse Sør-Øst klart.

Men hvorfor klarte Helse Sør-Øst å flytte psykiatrien? Personellet var stort sett med på det, det var ikke plass i Oslo. Mens andre fagmiljøer ved Aker så at de kunne holde et ben innenfor OUS.

Om ledelsen i Helse Sør-Øst hadde klart å ta det samme organisatoriske grepet med de andre fagmiljøene som de gjorde med psykiatrien - det kalles virksomhetsoverdragelse - ville mye vært i orden.

Kampene

Sykehusrotet er et klassisk eksempel på styringsproblemer som oppstår fordi det eksisterer lokalgrenser, ledelse som ikke gir fra seg makt og fagmiljø som vil ha de beste folkene.

Bare toppledelsen kan fikse slikt. De var for optimistiske og overså at alle omstillingsprosesser blir kaotiske og mye dyrere enn de tok høyde for.

Tar de hensyn til slikt, blir sjefene sett på som feiginger med beslutningsvegring. Men når omstillingen er i gang, må de ta politiske hensyn her og der.

Helse Sør-Øst turte ikke å heve konfliktnivået med OUS fordi de alt hadde skapt så store problemer med sammenslåingen av sykehusene i Oslo.

Og jo lenger OUS trenerte prosessen, desto mer fikk de betalt. Det ble synlig at det var et stort behov for OUS, alle kunne se at det ikke gikk bra med Ahus.

Det vil alltid oppstå slike fagkamper. Om dette var private bedrifter, ville de for lengst gått konkurs.

Men her står det om liv og helse. Prosessene må fortsette. Og Helsedepartementet har latt dem holde på uten å følge skikkelig med.

Ledelsen ved Helse Sør-Øst og de ansatte ved OUS vil helt sikkert protestere vilt mot min tolkning. For det du ser, kommer an på hvor du sitter.

Fra psykologien vet vi imidlertid at vi ikke lærer av våre feil. En ledelse har alltid bruk for minst én pessimist, en som lenge før planleggingen er over, minner om at større sykehus nesten alltid fører til større utgifter og at de genererer mer byråkrati enn ellers.

Slike folk er slitsomme og upopulære. Men helsetoppene trenger en grinebiter i planleggingsfasen som minner om alt som har gått galt før. For det kan bli verre. Ennå er ingen av de fem andre storsykehusene vi trenger påbegynt.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger