Hovedinnhold

Populistbevegelsene næres av islamfrykt:

Rett høyre fra folk flest

<p><b>FENGER FOLKET:</b> Italias tidligere statsminister Silvio Berlusconi og påtroppende USA-president Donald Trump traff, hver på sitt vis, folkelige stemningsbølger av opprør mot tradisjonell politikk. </p>

FENGER FOLKET: Italias tidligere statsminister Silvio Berlusconi og påtroppende USA-president Donald Trump traff, hver på sitt vis, folkelige stemningsbølger av opprør mot tradisjonell politikk. 

Foto: Tiziana Fabi Timothy A. Clary, AFP
TAORMINA (VG) Før Brexit, Trump og Listhaug, var Silvio Berlusconi splidens kjerne – den man pekte på for å illustrere det gåtefulle folket.

For: Hvordan kunne Italia, gang etter gang, velge en breial sjarlatan som ham til etterkrigstidens lengstsittende regjeringssjef?

Italienerne var ikke dumme, som mange mente.

De var forut for sin tid.

Berlusconis valgallianse av høyrepartier, nasjonalister, separatister og de såkalte nyfascistene peker frem mot dagens situasjon. Ikke bare i Italia og folkeavstemningen neste måned, men i alle europeiske land hvor det i år og neste år skal velges nye nasjonalforsamlinger.

Populistisk teft

Fenomenet Berlusconi har flere forklaringer. En av de mest åpenbare er hvordan han allerede for mer enn 20 år siden brukte utestemme til å konkretisere problemstillinger andre politikere bare hvisket om i krokene. Med populistens teft for å tydeliggjøre budskapet, gjorde Silvio rent bord i demokratiske valg.

Fra det øyeblikk han suste inn i politikken med Forza Italia og ble statsminister første gang i 1994, spilte han på gjenkjennelige strenger:

** Politikerne var en privilegert elite, fjernt fra hverdagen til folk flest, tordnet Italias rikeste mann, kjent for sine landsteder, luksushjem og overdådige fester.

** Pressen hadde en agenda; journalistene var venstrevridde og fordreide sannheten, raste mediebaronen, enda alle var klar over hvem som eide landets største TV-kanaler, aviser og forlag.

Men slik amerikanske velgere har vært vel vitende om Donald Trumps formue og skattemoral, var også italienerne innforstått med Berlusconis overdådige privatliv og ditto avstand til velgermassens virkelighet.

At det heller ikke var samsvar mellom liv og lære når det kom til uttalt religiøs overbevisning kontra språkbruk og oppførsel, eller såkalte familieverdier og antall elskerinner/ekteskap, syntes ikke å spille noen som helst rolle.

VG-kommentar: Advarte mot Trumpusconi

Sylvi og Silvio

Så lenge Silvio Berlusconi snakket om det som opptok folk flest og sa det de ønsket å høre, kunne han gjøre akkurat som han ville. Hvilket han for så vidt også gjorde, men det er en annen historie.

Derfor slipper Donald Trump unna med usannheter, selv når han blir konfrontert med egne løgner. Og derfor kan Sylvi – som Silvio – kalle mediene akkurat hva hun vil når pressen formidler en annen virkelighetsoppfatning enn hennes.

<p><b>INNVANDRINGS- OG INTEGRERINGSMINISTER:</b> Sylvi Listhaug (Frp).</p>

INNVANDRINGS- OG INTEGRERINGSMINISTER: Sylvi Listhaug (Frp).

Foto: Odin Jæger, VG

Journalister og redaktører med fortid i Høyres pressebyrå eller fra Aftenposten under Egil Sundar må gjerne mene det er pussig å bli stemplet som venstrevridde av statsråder og lesere som antagelig ikke har hørt om Sundar en gang, men den definisjonsmakten er tapt.

Snakker man ikke et språk folk flest forstår, har man ikke noe man skal ha sagt. Det er egentlig nokså innlysende.

Les også: «Populistenes stjernesmell»

Massebevegelser

De populistiske strømningene i Europa, som nå truer med å velte etablerte maktstrukturer i mange land, har gjerne røtter i ekstrem aksjonisme. Men som en studie fra den britiske tankesmien Chatham House viser, er mange av disse blitt folkelige massebevegelser.

De som slutter seg til er ikke nødvendigvis ensaksorienterte protestvelgere, gamle sinte menn uten utdanning, eller globaliseringens ofre, slik det gjerne fremstilles.

Noen sosiale mønstre finnes, men det som tydeligst binder de populistiske kreftene sammen, er en inderlig motvilje mot innvandring, multikultur og økende kulturelt og etnisk mangfold.

I motsetning til den rådende oppfatning om at motivasjonen er økonomisk betinget, at immigranter og minoriteter angivelig tar jobber og sykehjemsplasser fra etniske borgere, slår studien fast at det er den kulturelle trusselen som veier tyngst.

Folk føler at immigrasjon og diversitet truer nasjonal kultur, lokalsamfunnenes enhetlighet og hvordan man er vant til å leve sine liv. Dette er hverken irrasjonelle eller ondsinnede mennesker, men redde og usikre borgere som føler at de tradisjonelle partiene ikke tar deres oppriktige bekymringer på alvor.

Muslim-motstand

Populister er som andre aktivister, hvorav noen fraksjonerer og benytter folkets indignasjon vel så mye til å angripe det etablerte for å skape kaos, som å slåss for grunngitte saker. Da er det kort vei til «oss» mot «dem», og å trekke «elite»-kortet for å bygge avstand.

Dette gjelder de mest ekstreme høyrepopulistene, der overbygningen ikke er kampen mot innvandring generelt, men en målrettet motstand mot muslimer spesielt. 

Få flere kronikker og kommentarer: Følg VG Meninger på Facebook!

I områder av Europa med relativt stor konsentrasjon av ikke-muslimske immigranter fra Asia og andre steder, finnes det knapt populistbevegelser. I områder med mindre, men tydeligere muslimske samfunn, er de ytterliggående populistene markant til stede, viser studien.

I så fall tyder dette på at andre politikere som snakker om grensekontroll og strengere immigrasjonslover taler for døve ører i dette segmentet. Det er den muslimske innvandringen og de eksplisitte, synlige islamske miljøene som populistene vil til livs.

Utfordringen for de etablerte partiene er å møte den mest uforsonlige populismen med en saklig argumentasjon som kan dempe engstelsen hos opprørte tilhengere. Det kan bli krevende, og vil måtte medføre innrømmelser som nok sitter langt inne. For hvis konklusjonene i rapporten fra Chatham House er riktige, handler dette nesten utelukkende om frykt og følelser.

Frykt kan møtes med rasjonalitet. Det er vanskeligere å fortelle noen at de føler feil.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger