Hovedinnhold

EU nøler i ny migrasjonskrise

Med våren kommer en ny strøm av migranter og flyktninger. Alle vet at de kommer når været blir bedre og sjøen roligere. Like sikkert er EU i villrede om hva de bør gjøre.

Denne saken handler om:

Alle er enige om at dette er EUs største utfordring. Det er ingen mangler på forslag til hva som må til, men det skorter på felles forståelse og solidaritet. Denne uken møtes EUs regjeringssjefer for å gjøre et nytt forsøk på å finne en farbar vei.

Siste sjanse

I Nord-Afrika venter anslagsvis 300 000 mennesker på en mulighet til å krysse over til Europa. Malta, som for tiden har presidentskapet i EU, sier antallet migranter og flyktninger ventes å bli rekordhøyt på denne smuglerruten i år. Migrantene kommer fra mange afrikanske land, særlig sør for Sahara, og Libya fungerer som transittland på ferden mot Italia.

Statsminister Joseph Muscat sier det haster med å inngå en avtale med Libya. Hvis ikke vil EU stå overfor en ny migrasjonskrise, like alvorlig som i 2015.

Ukontrollert migrasjon tjener de mest EU- og innvandringskritiske partiene i Europa. Regjeringspartier er under sterkt press før kritisk viktige valg i Nederland, Frankrike og Tyskland. Vinner høyrepopulister makt i flere land bryter det europeiske prosjekt sammen.

LES OGSÅ:EU er ikke død

Likevel er dette mye mer enn en politisk krise. En humanitær katastrofe utspiller seg i Middelhavet. Kyniske menneskesmuglere profiterer på menneskers nød. Migranter sendes ut i overfylte, skrøpelige fartøy. Smuglerne forlater dem ofte i libysk farvann der EUs marinestyrker ikke får operere. 5000 mennesker druknet eller ble meldt savnet i fjor. 246 mennesker omkom fra 1.-25. januar i år, i følge Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM).

Økonomisk nød og konflikter gjør at stadig flere søker mot Europa. Europeisk bistand til afrikanske land kan nok gi langsiktig virkning, men EU har dårlig tid. EU er kommet til et grenseland der verdier og samhold settes på den hardeste prøven. Det er ikke sikkert de består.

<p>229 migranter fra land sør for Sahara er tatt ombord i et redningsskip og er på vei mot Messina i Italia.</p>
REDDET: -

229 migranter fra land sør for Sahara er tatt ombord i et redningsskip og er på vei mot Messina i Italia.

Foto: AP

Færre syrere

Hittil i år har 3829 flyktninger og migranter nådd Europa, og de langt fleste har kommet til Italia via Libya. EU vurderer avtaler med afrikanske land, slik de ble enige med Tyrkia om en flyktning-avtale i fjor. Avtalen er den viktigste årsaken til at det samlede antallet asylsøkere som ankom Europa ble redusert fra over en million i 2015 til 387 487 mennesker i 2016.

Det er vesentlige forskjeller på de to rutene. En stor andel av de som ankommer Hellas fra Tyrkia er syriske flyktninger med gode utsikter til å få innvilget opphold i Europa. EU anser at de fleste som kommer sjøveien fra Afrika til Italia er økonomiske migranter uten rett til beskyttelse. Men også på Libya-ruten finnes det mennesker som flykter fra krig og konflikt.

LES OGSÅ:På jobb med Norges livreddere

Libyas rolle

EUs utenrikssjef Federica Mogherini presenterer regjeringssjefene for en tiltakspakke. EU-ledelsen ønsker å utstyre og finansiere en kystvakt i Libya, involvere nabolandene Egypt og Tunisia, styrke overvåkningen av grensene mellom Libya, Tsjad og Niger og øke hjemsendelsen av migranter.

Mye blir sagt om å bryte opp smuglernettverk og redde liv til sjøs. Men ingen er i tvil om at det overordnede mål er å redusere tilstrømmingen av migranter til Europa.

Et av de mer kontroversielle forslagene som er blitt lansert er å sende migrantene tilbake til leire i Afrika, under oppsyn av FN-organisasjoner. Der skal de kunne søke om asyl.

Humanitære organisasjoner protesterer. Liberale og venstreorienterte politikere mener det er inhumant og kynisk. De som tvinges til å snu kan komme i stor fare. Og i Libya finnes det ingen trygg havn.

Sammenbruddet

EU forhandler med en hardt presset FN-støttet regjering i Tripoli, som ikke har territoriell kontroll og som kjemper mot rivaler i det østlige Libya og andre væpnede militsgrupper. Libya var et brutalt diktatur før 2011 og har vært et brutalt anarki siden.

Å overleve politisk står høyest på Tripoli-regjeringens agenda, ikke å gå etter menneskesmuglere. I Libyas kaos kan kriminelle smuglernettverk drive sin milliardindustri. Planer om å returnere migranter til «trygge steder» kan komme i konflikt med EUs internasjonale forpliktelser. Mennesker skal ikke sendes tilbake til livsfare.

EU står foran krevende forhandlinger. De har ikke engang blitt enige om hvordan byrdene skal fordeles. Grensekontrollene gjenopprettes i det grenseløse Schengen. Italia og Hellas blir sittende nesten alene med ansvaret for hundretusener av mennesker i nød.

LES OGSÅ:Solberg ut mot Trumps politikk

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger