Hovedinnhold

Et forsøk på å forskyve virkeligheten

Foto: Tegning: Roar Hagen
Foto: Tegning: Roar Hagen
Torsdag kveld, klokken 20.44, postet Frp-leder Siv Jensen et skarpt angrep på bloggen sin. Det var AUF-leder Eskil Pedersen som var målet. Var det vendepunktet i 22. juli-debatten? Eller var det bunnpunktet?

Eskil Pedersen skulle drepes 22. juli. Anders Behring Breivik har i avhør fortalt hvordan han hadde studert Pedersen, slik at han skulle kjenne ham igjen på Utøya. Pedersen skulle henrettes. Brevik hadde tatt med håndjern beregnet på ham. Han hadde også skrevet en «tale» som AUF-lederen skulle tvinges til å lese opp før han skulle dø.

Snorre Valen (SV):  Frp kan ikke stikke hodet i sanden

Kokkvold: Direkte uanstendig å koble politikere til terrorhandlinger

Jeg har forsøkt å tenke meg hvordan det er å vite at noe sånt om seg selv. Det klarer jeg ikke.

I uken som gikk møtte jeg en annen som var direkte berørt av Utøya. Jeg hadde ikke sett henne siden før 22. juli. Nå virket hun mørkeredd. Det hadde sneket seg inn en uro i henne. En frykt som hun skjemtes litt over.

Ofrene

Etter terroren har mange hevdet at vi alle er ofre. At vi alle ble angrepet. Jeg ville aldri klart å si til Eskil Pedersen, eller til min bekjente at jeg var et offer. For det er jeg ikke. Det er heller ikke Siv Jensen. Ikke slik som dem.

For noen er massemorderens ugjerninger mer enn nyheter. Mer enn et startpunkt for politiske debatter om beredskap, reaksjonstider, strafferammer og helikoptere.

For noen er det frykt, søvnløshet, skuddskader, redsel og skyldfølelse. Grusomme bilder som dukker opp når det passer dårligst. Et ubetenksomt ord som sender deg i ekspressfart tilbake til de verste timene i et liv. Også disse har rett til å ytre seg om det som har skjedd. Til å si hva de tror er grunnen til at en politisk sommerleir på Utøya ble målet for en terroraksjon. Spesielt de har rett til det.

PER SANDBERG I STORTINGET:  - Ap har til de grader spilt et offer etter 22. juli

Så kan man være enig eller uenig med dem. Og man kan møte dem med argumenter. Selv har jeg mange ganger ment at enkelte har gått for langt i å mene at vi finner den grunnleggende årsaken til 22. juli i den politiske debatten om innvandring og islam.

Men hvis de som overlevde Utøya skal mistenkeliggjøres når de ytrer seg om årsakene til 22. juli, hva slags debatt har vi egentlig da?

Debatten

Det er klart vi lytter spesielt godt etter når de som var målet for Anders Behring Breiviks terror tar et oppgjør med de meningene han forfekter. Meninger som ikke har oppstått i et vakuum, men som har flytt uten hindringer i det offentlige rom. Noen steder som rent hat. Andre steder i mer polerte versjoner. I etablerte debattfora som aviser og nettsteder og i uredigerte kommentarfelt med anonyme innsendere.

Kan vi bebreide de overlevende etter 22. juli for at de gjerne vil slippe å høre lignende meninger på nytt?

Vi trenger ikke å være enig med dem i det. Jeg oppfatter heller ikke at Eskil Pedersen eller andre overlevende fra Utøya krever å få viljen sin. De gjør ikke annet enn å delta i debatten. Men de gjør det selvfølgelig med en spesiell tyngde. Som alle andre ofre for politisk og ideologisk vold har gjort før dem.

Dommerne

Siv Jensen kaller i sitt blogginnlegg Eskil Pedersens synspunkter for «hatske utspill» og «politisk klappjakt». Hans mål er å «begrense ytringsfriheten» og «tvinge politiske motstandere til taushet». Dette er ord og vendinger mange ville brukt om Stalin eller Hitler. Jensen bruker dem om en AUF-leder som vet at han var terroristens fremste mål 22. juli.

Dessverre er det nok slik at Jensens ord vil finne gjenklang hos en del mennesker. Fordi det er Eskil Pedersen hun angriper. Det er en del mennesker som mener flukten fra Utøya den 22. juli har diskvalifisert ham fra debatten.

Jeg har selv fått mange e-poster om dette. Med kraftige oppfordringer om å ta et oppgjør med Pedersen. Og med til dels klare moralske dommer over hans oppførsel.

Det oppgjøret kommer jeg aldri til å ta. Jeg var milevis unna massedrapene og kaoset på Utøya. Jeg kommer aldri helt kommer til å fatte hva slags situasjon de havnet i, det er jeg skånet for. Tanken på at jeg skal dømme handlingene til noen av de ofrene som var der, er absurd for meg.

Jeg kan ikke se at noen av ungdommene på Utøya 22. juli kan bebreides av oss andre for hva de gjorde eller ikke gjorde. Hvem av oss andre er i stand til å leve oss inn i deres situasjon den dagen?

Jeg klarer heller ikke å se at Eskil Pedersen har inntatt en opphøyet og uangripelig moralsk rolle i debatten etter 22. juli. I den grad han har fått det, skyldes det at han, i motsetning til Siv Jensen og mange andre, ble angrepet på Utøya. Han mistet kamerater og partifeller. Og organisasjonen han leder var målet for Breiviks terror.

Feigingene

Jeg vil tro at Eskil Pedersen hver eneste dag skulle ønske at han kunne føre en debatt om ordbruken i innvandringsdebatten uten denne bagasjen. Han og de andre i AUF har aldri bedt om å bli et terrormål. De har aldri ønsket å gå i begravelse etter begravelse.

De har heller aldri ønsket seg noe rosetog eller minnekonserter. Ikke til den prisen.

Men det ble slik. Den som forsøker å mistenkeliggjøre motivene Pedersen og andre AUF-ere tar med seg inn i debatten etterpå, er ikke bare uanstendig, men helt ufølsom. Debatten om det politiske klimaet og ordskiftet etter 22. juli kan ikke basere seg på at 22. juli aldri har skjedd.

Og de som opplevde terroren på nært hold, har rett til å delta i den. Rett til den ytringsfriheten som Siv Jensen er bekymret for. Hvis ikke ofrene skal kunne delta, er ikke debatten mye verdt.

Noen forsøker å tillegge dem skjulte motiver. Noen beskylder dem for å innta en utspekulert og strategisk motivert offerrolle Det er disse som gjør debatten stygg.

Det er de som forsøker å forskyve virkeligheten. Det er de som er feige. Det er de som ikke tør å se virkeligheten i øynene.

For 22. juli var ikke noe «utspill», det var ingen «hendelse», ikke noen «tilfeldighet» eller noen «ytring» Det var en høyst virkelig terrorhandling. Med høyst virkelige ofre.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Vis kommentarer