Hovedinnhold

Tidlig innsats i skolen

<p>SATSER PÅ NORSK OG MATTE: Statsminister Erna Solberg (H) på Lakkegata skole i Oslo, der hun i går presenterte stortingsmeldingen "Lærelyst"</p>

SATSER PÅ NORSK OG MATTE: Statsminister Erna Solberg (H) på Lakkegata skole i Oslo, der hun i går presenterte stortingsmeldingen "Lærelyst"

Foto: Berit Roald, NTB scanpix
Regjeringen vil lovfeste skolenes plikt til å gi elever som sliter med matematikk, lesing eller skriving ekstra opplæring. Det er et godt og fornuftig tiltak som bør få tilslutning.
Meninger

Viktige deler av barns grunnlag for læring gjennom hele utdanningsløpet legges tidlig i skoletiden. De som blir hengende etter i de grunnleggende ferdighetene kan risikere å slite med det i mange år etterpå. At norske skoler fanger opp dette så tidlige som mulig, og kan sette inn ekstra ressurser, er avgjørende for kvaliteten i skolen.

LES OGSÅ: Mer tidlig hjelp til flere i skolen

Alle norske partier ønsker en best mulig skole, selv om de kan være uenige om veien dit. I vårt kunnskapssamfunn er klassiske skoleferdigheter viktigere enn før. Det finnes ikke lenger mange jobber der man klarer seg uten at man er på et visst teoretisk nivå. Den skremmende høye andelen som faller fra i videregående skole er også noe som kan springe ut fra kunnskapshull som oppstår tidlig i utdanningsløpet. Målrettet innsats mot de elevene som av ulike grunner trenger det i kortere eller lengre perioder kan gjøre en stor og viktig forskjell. Derfor bør det lovfestes, slik at skolene blir nødt til å prioritere sine ressurser riktig.

LES OGSÅ: Carl I. Hagen vil ha hijab-forbud for alle ansatte i Oslo Kommune

Noen mener skolen blir bedre av å innføre krav om lærertetthet som er helt like i alle klasser. Det tror ikke vi. I den norske skolehverdagen kan det være klasser og skoler som klarer seg helt fint med et større elevtall per lærer enn andre. Helt statiske normer for forholdet mellom antall elever per lærer kan bety at man bruker ressursene feil, og ikke klarer å gi de som virkelig trenger det ekstra innsats i perioder. Det er ikke god skolepolitikk.

LES OGSÅ: Barneombudet raser mot spesialundervisningen i norsk skole

Rektorer og lærere på den enkelte skole er de som best vet hvordan ressursene kan og bør disponeres. Derfor bør de sammen med plikten til å gi ekstra opplæring få de ressursene de trenger for å sikre at alle norske skolebarn klarer å tilegne seg de ferdighetene de skal ha. I dette arbeidet er det også viktig å måle og kartlegge hva elevene kan. 

Skolens viktigste oppgave er å gi alle norske barn det grunnlaget de trenger for å kunne delta og utfolde seg i samfunnet. I vår tid betyr det at de må få kunnskap. Lesing, skriving og matematikk er grunnmuren som resten av skolen begynner på, og disse fagene må derfor gis høy prioritet helt fra starten av. Spesielt for dem som trenger litt ekstra hjelp.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger