Hovedinnhold

Ikke særlig synd på pensjonistene

Høyre og venstresiden kappes om å gi mer til pensjonistene. Og ingen tør å si dem i mot. Men det bør vi.

- De ligger under EUs fattigdomsgrense! Det var det KrFs tallknusere sa da jeg var i Stortinget på presentasjonen av revidert budsjett. Jeg lurte på hvorfor pensjonistene for femte gang i den blåblå regjeringsperioden har fått mer penger. Og hvorfor SV sto på sidelinjen og krevde enda mer til pensjonistene.

Det minnet meg om grafikerne i pressen som krevde «kompensasjon for bortfall av ulempe». Nå får minstepensjonistene 1000 kroner ekstra  fordi pensjonistene har fått skattelette. Men minstepensjonistene betaler jo ikke skatt...Så da må de også ha noe.

Les også: Pensjonister jobbet gratis for 25 milliarder i fjor

Myten om at pensjonisten har så dårlig råd står sterkt, selv om vi snakker om landets rikeste aldersgruppe med mer innskudd i banken enn alle andre aldersgrupper.

Det betyr selvsagt ikke at alle har det fett. Men i snitt har pensjonistene altså det bedre enn de fleste. I dag kommer en ny rapport fra Pensjonistpolitisk arbeidsgruppe som bekrefter at det ikke går så galt: Folk mellom 60 og 90 år har hatt en klar vekst i realinntekten de siste årene. Pensjonene har økt mer enn prisveksten, endringen i gjennomsnittlig alderspensjon har vært stor i perioden 2006 - 2016.

Les mer: Frp-Sivs «skattegave»: Ikke én krone til minstepensjonistene

Oppsummert: Pensjonistene har fått mer penger mellom hendene. Faktisk sparer en gjennomsnittlig pensjonist penger frem til han er 72 år. Han bruker mindre enn han får utbetalt i pensjon. Det er medvirkende til at pensjonistene har høyere snittformue enn resten av oss. Så må vi skynde oss å legge til at det også handler om at mange er nøysomme og har nedbetalt gjeld. En annen innvending er at snittall kan dekke over problemer, som det faktum at antall minstepensjonister øker.

VG mener: Regjeringens regning går til våre barn og barnebarn

Pensjonistenes talspersoner har en tendens til å kjøre minstepensjonistene foran seg. Men hvorfor øker egentlig antall minstepensjonister? Det er blitt flere av dem fordi minstepensjonistene de siste årene har fått så mye ekstra at de har tatt igjen gruppen over. Per definisjon blir de dermed også minstepensjonister.

Husker du? NAV-direktøren: Eldre må jobbe lenger

Internasjonalt sett har Norge svært høy minstepensjon, både i absolutte tall og relativt sett. En minstepensjon i Norge utgjør ca 47 prosent av gjennomsnittlig årslønn når vi tar hensyn til at gruppen ikke betaler skatt. For å komme over fattigdomsgrensen til EU må man ha over 60 prosent av medianinntekten i Norge, som er høy. På OECDs fattigdomsgrense derimot, kvalifiserer ikke norske minstepensjonister som fattige. Det de to institusjonene uansett er enig om er at Norge har svært lav fattigdom blant eldre, faktisk blant de aller laveste.

Arbeidsglede: De er over 60 og elsker jobben

Likevel leser vi stadig i avisen - også i VG - at pensjonister årlig taper mange tusen kroner i kjøpekraft. Isolert sett er det riktig, fordi man unnlater å ta med det som trekker opp i slike regnestykker.

Pensjonen avhenger av lønnsoppgjøret. Det har vært bred enighet om moderate lønnsoppgjør de tre siste årene på grunn av oljeprisfallet. I tillegg skal pensjonene settes opp 0,75 prosentpoeng lavere enn lønningene. Det betyr at i gode tider nyter pensjonistene godt av realønnsøkning, i dårligere tider kan det gå motsatt vei. Dette er sentralt i pensjonsreformen som Stoltenberg-regjeringen vedtok i 2011. Det handler om å møte eldrebølgen og hindre uoverkommelige økte utgifter til kommende generasjoner.

Få flere kronikker og kommentarer: Følg VG Meninger på Facebook!

Men Arbeiderpartiets ansvarlighet uthules når Frp og resten av gjengen vedtar en masse ekstrabevilgninger til pensjonistene. Når disse pengegavene tas med i regnestykket, viser det seg at de aller fleste pensjonistene vil få reallønnsøkning også i 2017. Ingen mister tusenvis av kroner i kjøpekraft. De som kommer dårligst ut i år er enslige pensjonister med mer enn minstepensjon. Men de har også fått skattelette, og har dermed med deres snittpensjon på 247 000 kroner tapt 0,6 prosent i kjøpekraft som er cirka 1500 kroner i året.

Les også: Så mye koster du Norge

Det er utvilsomt noen av disse som sliter med dårlig råd. Men det er færre med dårlig råd blant pensjonistene enn i andre grupper, ifølge Statens institutt for forbruksforskning. Det er i de yngre gruppene vi finner høyest antall slitere.

Uansett alder, folk som sliter fortjener hjelp. Men det er ikke sikkert det er mer penger som trengs, men heller bedre tjenester. Også for de eldre. Bedre hjemmehjelp, mindre kø på sykehjem og eldresenter, det er viktigere enn mer i pensjon.

Les også: Trygve har ikke fått sykehjemsplass

Når politikerne likevel er så opptatt av å bevilge mer penger til de eldre, henter de legitimitet fra myten om at eldre er fattige. Samtidig handler det om at pensjonistene er en stor og viktig velgergruppe. Faktisk den aller viktigste for Frp.

Det er ingen som er redd pensjonistene skal gå til streik – bortsett fra småbarnsforeldre. Det er heller det at folk som fortatt gjør borgerplikten sin og stemmer ved valg, har en tendens til å bli populære. Særlig i valgår.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger