Hovedinnhold

Du har bodd for lenge i Norge når ...

Det er mye som peker mot at du som utlending har vært her i Norge så lenge at du like gjerne kan søke om norsk statsborgerskap.

Delta i debatten?

Send ditt innlegg til debatt@vg.no

eller

SMS med kodeord sidet til 2200

LORELOU DESJARDINS, fransk blogger, bosatt i Norge

Under sommerens EM i fotball så jeg kampen mellom Frankrike og Island på TV i Oslo. For første gang var hjertet mitt splittet mellom to alternativer: å støtte Frankrike, hjemlandet mitt, eller Island, et nesten-skandinavisk land og turneringens underdog.

<p>Lorelou Desjardins.</p>

Lorelou Desjardins.

Jeg kunne aldri ha fortalt mine franske venner at jeg ønsket meg at Island vant. Men jeg følte meg så nær islendingene, som er så like nordmenn på mange vis. 

Landet deres har like mange innbyggere som Sør-Trøndelag. Det er som om Sør-Trøndelag skulle hatt sitt eget fotballag som kvalifiserte seg i et europeisk mesterskap. Eller, for å være mer realistisk, la oss si at Sør-Trøndelag setter sammen et skilag som når verdensmesterskapet. Uansett er det stort, de er vikinger på en måte, og de fortjener å vinne. 

Les også: Finnes en typisk norsk humor?

For å gjøre en lang historie kort; da jeg hylte av glede hver gang Island scoret, og gråt inni meg hver gang Frankrike fikk ballen i mål, tok jeg det som et tegn på at jeg har vært i Norge for lenge. Det skjer med enkelte utlendinger, som meg, man blir litt forvirret og klarer ikke lenger å huske hvor man hører hjemme.

Mange ting kan tolkes som hint om at du har vært her så lenge at du like gjerne kan søke om norsk statsborgerskap:

(NB: Dette må tas med en klype salt. Det er humoristisk ment, ikke gå rundt og si at det er umulig å ha vært for lenge i Norge, eller at hvis jeg ikke liker Norge, så burde jeg dra hjem, din jævla utlending, og så videre...)

Du er avhengig av snus og sier til alle at du skal slutte snart (men det gjør du ikke).

Du sier ting som «så spennende» til folk, uten å mene at det er spennende.

Engelsken din blir dårligere, men norsken din blir bedre. Du sier slikt som «But, but. It's not easy to learn Norwegian».

Du har pådratt deg irriterende, norske, sosiale uvaner, som å takke ja til tre forskjellige fester samme kveld, for så å gå på bare den beste (og melde avbud til de to andre), eller dra fra fest til fest hele kvelden.

Kjøkkenskuffen din har to ostehøvler (pluss en til på hytta), og en pakke med mellomlagspapir.

Du har minst tre forskjellige sett med ullundertøy i skapet, i forskjellige farger, merker og tykkelse.

Du kan ikke forestille deg jobben uten kaffe, kake med masse krem og marsipan, vinter uten langrenn og lunsjen uten pålegg.

Straks gradestokken stiger over tolv grader, tar du på deg shorts og sitter ute i kulda for å drikke pils.

Du flørter med folk du liker, ved å se dem i øynene i tre lange sekunder.

Du anser hver eneste øl på bar til prisen under 70 kroner som et røverkjøp.

Du har begynt å vise interesse for historier som folk forteller deg ved å lage lyder istedenfor ord: Mmhh, og inhalere fort mens du lager en ha-lyd.

Du sjekker yr.no mer enn åtte ganger om dagen, og du er informert om værmeldingen de neste dagene i din egen by og minst ett annet sted i verden (Las Palmas, hytta di, svigerforeldres bosted, osv.).

Du har nådd konklusjonen at alt faktisk er bedre på den norske måten.

Når du treffer på en nordmann i utlandet, snakker du om alt som er galt med dette landet: veiene, privatiseringen av NSB, skattenivået. Den eneste utfordringen her: Nordmannen kan muligens betrakte deg som utlending og bli fornærmet over at du baktaler HANS land.

Nordmenn slutter å spørre om når du tenker å flytte tilbake til hjemlandet ditt.

Nordmenn har sluttet med å si: «Du er så flink i norsk.»

Du synes det er helt greit å gå i sokkelesten på jobb.

Du synes ikke lenger at Norge er et dyrt land.

Foreldrene dine tror du har blitt gal, for du klarer ikke å stoppe og drikke når det er gratis alkohol tilgjengelig på bordet.

Skapet ditt er fullt av klær for bokstavelig talt all slags type vær.

Du har minst to par med ski, og drømmer om å bygge ei smørebu.

Den andre drømmen din er å eie en hytte, og du sjekker finn.no jevnlig for å finne en.

Straks du har kjøpt deg hytte, for eksempel på fjellet, er den nye drømmen din å kjøpe en annen en ved sjøen, eller omvendt.

På spørsmålet «var været fint i sommerferien?», svarer du: «Det var oppholdsvær.»

Du vet nøyaktig hvor mye hver eneste leilighet eller hus ble solgt for det siste året i ditt eget nabolag og du har vært på visninger i lignende leiligheter i nabolaget uten planer om å kjøpe dem.

Offisielt fordømmer du Sylvi Listhaugs politikk, men for deg selv bifaller du den, for du ønsker ikke å dele den norske velstanden med alle asylsøkerne fra resten av verden. Men hei, husk dette, du kom hit på et gitt tidspunkt, du også. Og var ganske glad for at Norge åpnet dørene for deg, uansett om du var flyktning eller ikke. Husk også, at i likhet med deg, kommer innvandrerne til å jobbe og betale skatt. Hvis du er nordmann og leser dette, husk også at det fantes en tid da flere nordmenn forlot Norge enn utlendinger immigrerte hit. Historien har det med å snu seg mot deg når du minst venter det.

Du vet umiddelbart, kun ved å se på stilen og fargen til en Norrøna-jakke og –bukse, hvilket år og sesong eieren kjøpte dem.

Du sier rare ting som «uff, da», «oi, oi, oi» og «uff 'a meg» istedenfor de dumme lydene fra ditt eget språk (som ó-la-la på fransk).

Klokken er halv seks på en torsdagsettermiddag, du er fremdeles på jobb og du føler at du jobber døgnet rundt.

Du leverer hysteriske vitser med tørr humor uten å bevege en eneste ansiktsmuskel.

Du synes at en oppvarmet pølse og posesuppe fra Toro er akseptable måltider for barn.

Hver gang noen spør deg om hvor mye skiene og den dyre jakken kostet, svare du «de var på salg», før du oppgir prisen.

Hvis du er mann, kan du knapt vente på pappapermen.

Ting du liker, gjør du bare om du fortjener det, som å spise sjokolade kun etter at du har løpt et par kilometer.

Du klager aldri til andre, og later som om du er lykkelig, men du blir i grunnen aldri fornøyd med det du har.

Du synes følgende navn er helt normale og enkle å uttale. Du vet til og med hvilket kjønn personen med navnet har, kun ved å lese det: Øyvor, Øyvind, Brynjar, Herbjørg. Du er norsk og dette er opplagt for deg, men tro meg: for nykommere er dette nesten en umulig oppgave.

Du ikke kan fatte at norske ungdommer nå til dags ikke klarer å skille mellom sj- og kj-lydene i sjokolade, ski og kjøkken.

Det føles mindre intimt for deg å ha sex med en person på en one-night-stand når dere begge er fulle, enn å snakke med samme person på gata når dere møtes tilfeldig (og i edru tilstand).

Du kan ligge med noen i ukevis og til og med månedsvis, men du anser deg ikke selv som i et forhold før dere har blitt enige om det mens dere er edru.

Du ser ikke noe poeng i å kjøpe dyrere egg bare fordi de er økologiske når de billige ser ut som helt fine egg, de også. Når du tenker over det, synes du egentlig at de som kjøper økologisk mat på noen måter er snobbete.

Livet ditt på Facebook framstår som bedre enn ditt virkelige liv.

Når du sier «Jeg kom hjem», så mener du Norge!

afroginthefjord.com

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger