Hovedinnhold

Kommentar: Frykten er deres våpen

<p>TIL KAMP: En slovakisk demonstrant markerer sin motstand mot EU i Bratislava. – Retten til å mene på tvers, til å være usmakelig, til og med på mene at samfunnet bør ødelegges og demokratiet avskaffes, er en grunnleggende frihet, skriver VGs kommentator Frithjof Jacobsen.</p>

TIL KAMP: En slovakisk demonstrant markerer sin motstand mot EU i Bratislava. – Retten til å mene på tvers, til å være usmakelig, til og med på mene at samfunnet bør ødelegges og demokratiet avskaffes, er en grunnleggende frihet, skriver VGs kommentator Frithjof Jacobsen.

Foto: Espen Rasmussen, VG
Høyreekstremismen dyrker vold og frykt. Og den lykkes. Derfor må den bekjempes, som annen voldelig ekstremisme.

Denne saken handler om:

Frihet er den sentrale verdien i vestlige demokratier. Friheten til å tro på det man vil, til å mene det man vil, til å si det man mener. Friheten til å elske den man vil eller ligge med hvem man vil, så lenge man er enige om det. De fleste målestokker vi har for å måle tilstanden i et demokrati handler om frihet.

Les VG-spesialen: Det hvite raseriet

Grunnlover og politiske institusjoner er konstruert for å verne borgerne mot inngrep i personlig frihet fra stat og myndigheter. Retten til å mene på tvers, til å være usmakelig, til og med til å mene at samfunnet bør ødelegges og demokratiet avskaffes er en grunnleggende frihet. Provokasjon og langfingre i ansiktet på alt flertallet står for likeså. Et ekte demokrati beskytter til og med grupper som demonstrerer for standpunkter som vekker raseri hos andre.

<p>VG HELG LØRDAG: Det hvite raseriet.</p>

VG HELG LØRDAG: Det hvite raseriet.

Redaktøren: Derfor skriver VG om det høyreekstreme Europa

Men frihet er noe mer enn retten til å ytre meninger langt ute i det ekstreme. Frihet er også å kunne leve i trygghet, til å ta til motmæle uten å bli utsatt for trusler. Til å kunne stå for det motsatte av andre uten å måtte leve i frykt. Retten til ikke å være redd fordi man ber til en gud, blir tiltrukket av samme kjønn eller ytrer politiske meninger som ikke retter seg mot staten eller det bestående, men mot ekstremisme, den er like grunnleggende som de ekstremes rett til å mene hva de vil.

I debatten om overvåkning og etterretningstjenestenes fullmakter snakkes det ofte om «nedkjølingseffekten». Det som skjer når frykten for å bli overvåket og registrert gjør at folk legger bånd på seg, og lar være å si det de mener. Det er sunne og viktige innsigelser mot overvåkning av borgere fra statsapparatet. Men, i praksis er frykt for vold og trusler vel så nedkjølende som tanken på at dine facebookposter skal havne på en eller annen hemmelig server.

Grupper som fremstår truende, har en nedkjølende effekt på sine meningsmotstandere. Hvis gruppene i tillegg har vist at de kan bruke vold, så blir de ekstra avskrekkende. Da blir bildene av trente kropper, tatoveringer, våpen og raseri mer skremmende. Og de kan skremme folk til taushet. Det er ikke mye vold de trenger å utøve for å få makt over andres sinn.

Kommentaren fortsetter under bildet.

<p>UTFORDRINGEN: Det er uvant for oss som liker fred, tillit og fordragelighet at vi faktisk må ta opp kampen mot krefter som ønsker å rive våre samfunn ned, skriver VG-kommentator Frithjof Jacobsen. På bildet skyter lederen av komitéen for nasjon og frihet (KNS), «John Wagner» (30), med skarpt i bakgården til moren sitt hus i utkanten av Moskva.</p>

UTFORDRINGEN: Det er uvant for oss som liker fred, tillit og fordragelighet at vi faktisk må ta opp kampen mot krefter som ønsker å rive våre samfunn ned, skriver VG-kommentator Frithjof Jacobsen. På bildet skyter lederen av komitéen for nasjon og frihet (KNS), «John Wagner» (30), med skarpt i bakgården til moren sitt hus i utkanten av Moskva.

Foto: Espen Rasmussen, VG

Her ligger demokratiets utfordring. I rettsstaten behandles vold og overfall som handlinger, ikke som politisk strategi. Et høyreekstremt overfall straffes som et annet overfall. Vold er vold. Men et høyreekstremt overfall er mer enn gjerningen i seg selv, det er også politikk. Det gir mennesker og grupper makt over andre gjennom å skape frykt. Dette er samme logikken som terrorister bruker.

Ekstremister er små grupper i tall. I vanlige politiske systemer, der man trenger innflytelse følger oppslutning ved valg, skal de bety lite. Men ekstremisme kan likevel bli langt mer potent enn det antallet ekstremister tilsier fordi de bruker metoder som underminerer alle demokratiske spilleregler.

Det er derfor det er viktig at denne delen av ekstremismen nøytraliseres. Retten til å ha ekstreme meninger er ukrenkelig, men retten til å gi meningene større makt og innflytelse gjennom bruk av vold og trusler kan ikke aksepteres. En gruppes ytringsfrihet er ikke så absolutt at den kan brukes til å redusere andre

Dette er en betydelig utfordring i mange vestlige samfunn. Både når det gjelder radikal islamisme og høyreekstreme. Evnen og viljen til å kjempe mot kreftene som utfordrer sentrale verdier som trygghet og ekte frihet, er ikke alltid på topp. Det er uvant for oss som liker fred, tillit og fordragelighet at vi faktisk må ta opp kampen mot krefter som ønsker å rive våre samfunn ned. Ofte fremstår disse kreftene også som større, sterkere og farligere enn oss.

Men det er de ikke. Ekstremister er alltid sjanseløse mot stater og flertall som tar opp kampen. Dessverre skjer det som regel først etter at en eller annen grusom voldshandling, et rasistisk motivert drap eller en terroraksjon, har vekket oss. Det betyr at noen må betale prisen for at vi ikke klarer å se farene før det har gått for langt.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger