Hovedinnhold

Debatt: Den besværlige virkeligheten

FORTJENT PRIS: - Obama hadde tent nytt håp og det skjedde ting i rask rekkefølge. Det er jo derfor vi har politikere, sette ny kurs når vi beveger oss mot stupet. Det var verdt en fredspris, skriver Thorbjørn Jagland. Foto: JAN JOHANNESSEN.
FORTJENT PRIS: - Obama hadde tent nytt håp og det skjedde ting i rask rekkefølge. Det er jo derfor vi har politikere, sette ny kurs når vi beveger oss mot stupet. Det var verdt en fredspris, skriver Thorbjørn Jagland. Foto: JAN JOHANNESSEN.
VGs Anders Giæver berører ikke noe av det realpolitiske grunnlaget for fredsprisen til president Obama. Det nye i denne storyen er Morten Wetland fra det private lobbybyrået First House.

Delta i debatten?

Send ditt innlegg til debatt@vg.no

eller

SMS med kodeord sidet til 2200

Thorbjørn Jagland, leder av Den norske Nobelkomite

VGs Anders Giæver skriver om fredsprisen til President Barack Obama i 2009, «Den besværlige prisen» som han kaller den. Han berører ikke noe av det realpolitiske grunnlaget for prisen. I dagens medievirkelighet blir dette fort glemt, mens andre mer overfladiske og underholdene sider blir surrende å gå i det uendelige.

Det nye tillegget til denne storyen  er nå Morten Wetland fra First House . Det er bare å plotte det han sier inn så kan storyen surre videre, slik Giæver sørger for.

Begunnelsen for prisen

Thorbjørn Jagland.
Thorbjørn Jagland.

Følgende realiteter lå bak prisen til Obama:

Han gjeninnførte diplomati som et viktig redskap i amerikansk utenrikspolitikk. Før han kom var det konfrontasjon på alle områder. Det internasjonale nedrustingsregimet var dødt. President Bush ville ikke forhandle med Russland om de strategiske atomvåpen fordi han ønsket å utplassere rakettskjoldet.

Som vi vet - eller burde vite - ville dette undergrave ABM-avtalen, selve hjørnesteinen i det internasjonale rustningskontrollregimet. ABM-avtalen satte begrensinger på hvor stort antirakettforsvar partene kunne ha. Logikken var at hvis atommaktene utplasserte raketter som kunne forsvare dem mot inngående raketter, ville dette sette i gang et nytt atomkappløp. Da måtte man pøse på med flere og flere raketter for å komme igjennom hos motparten.

Obama sa før han ble valgt og etterpå at han ville gjenoppta forhandlingene med Russland om de strategiske atomvåpnene. Som vi husker, en ny START-avtale kom raskt på plass.

Obama beveget verden vekk fra et nytt kappløp med strategiske atomvåpen. Bare dette er nok til å få Nobels fredspris.

Iran-forhandlinger

Men det var mer. Han sa at han ville forsøke å forhandle om Irans atomvåpen. Det er kanskje glemt, men på den tiden da han kom inn som president var det kun snakk om hvordan man kunne bombe Irans atomanlegg. Han strakte ut en arm og sa han ville forhandle, men det kom ikke noe umiddelbart svar fra Iran. Likevel ble det ikke bombing.

Det har vært skrevet mange interessante artikler i internasjonal presse om hvordan Obamas kjølige og avventende holdning avverget katastrofale bombetokter over Iran. Til slutt kom responsen. Vi husker at den første telefonsamtalen mellom en amerikansk og iransk president fant sted under FNs generalforsamling i fjor høst.

Nå pågår det forhandlinger som kan stoppe Irans atomvåpenprogram.

Ikke for tidlig

Vi husker også at Obama sammenkalte FNs sikkerhetsråd for å vedta en resolusjon om at målet var å avskaffe alle atomvåpen på kloden.

Senere kom han til FNs generalforsamling og sa at USA igjen ville betale kontingenten til FN og satse på det multinasjonale diplomatiet.

Det er blitt hevdet at prisen kom for tidlig. Han hadde ikke utrettet noe. Jo, han tok skritt som på flere områder beveget verden vekk fra full konfrontasjon før komiteen tok sin beslutning.

Statsministeren ringte

Hvor stor pris man satte på dette den gang det skjedde, viste jo reaksjonene her hjemme. Statsministeren gjorde noe som aldri ellers skjer. Han ringte Obama for å gratulere nesten før Nobelkomiteens pressekonferanse var over.

Senere, da tidspunktet for Obamas ankomst til Oslo nærmet seg, insisterte Utenriksdepartementet på at det var utenriksministeren som skulle stå først på flyplassen og motta ham. Noe som heller aldri skjer.

Obama kom til Oslo for å motta prisen. Det manglet ikke på folk som var enige med Nobelkomiteen. 20.000 mennesker møtte opp foran Grand Hotell. Det var kamp om plassene i Rådhuset og på banketten på Grand Hotell.

Obama hadde tent nytt håp og det skjedde ting i rask rekkefølge. Det er jo derfor vi har politikere, sette ny kurs når vi beveger oss mot stupet.

Det var verdt en fredspris.

Fremtiden avgjør ikke

Mye annet har skjedd som ikke er positivt. Dronekrigen er forferdelig. Det er også forferdelig å slippe bomber fra fly som har fører som dreper sivile, slik det skjedde i Libya. Der var Norge i førersetet.

Men fredsprisen gis ikke til hva prisvinneren eller hans venner kan komme til å gjøre i fremtiden, den gis for utførte handlinger som kan bidra til fred eller avverge krig.

Det må ikke herske noen tvil om at Obamas utstrakte hånd til Iran kan komme til å bli en av de mest avgjørende handlinger i etterkrigstidens. For alternativet ville være så uoversiktelig i en verdensdel som fra før av står i brann. Det kan hende at forhandlingene ikke fører fram. Men forløpet etterpå vil likevel være mer legitimt fordi man har uttømt alle diplomatiske og politiske muligheter på forhånd.

Dette var ikke mentaliteten før Obama kom inn. Da tok man krigen først og konsekvensene etterpå. Som i Irak med katastrofale følger. En krig som for øvrig Obama stemte i mot.

Lobbybyråets intensjoner?

Til slutt: Når First House, som kanskje har eller kan få kunder som lenge har vært misfornøyde med prisen til Liu Xiabou, tar ordet i debatten om Fredsprisen i 2009 og i forlengelsen har meninger om Nobelkomiteens sammensetning, ville det være på sin plass at Giæver stiller noen spørsmål.

For eksempel om et privat lobbybyrå ønsker å ha noe si over Nobelkomiteens sammensetning? De har kanskje skjønt at det er blitt for belastende å bruke prisen til Liu Xiabou mot komiteen. Derfor bruker man en annen pris.

Jeg er imidlertid sikker på at Stortinget verner om sin integritet og dermed komiteens uavhengighet og ikke lar private lobbybyråer påvirke beslutningene.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene