Hovedinnhold

Ikke et revolusjonært «år null»

<p>CASTRO-CUBA: – Å nyansere svart/hvitt-fremstillingen av Cuba før og etter revolusjonen gir et bedre utgangspunkt for å forstå Castro-dynastiets historiske rolle på Cuba, skriver kronikkforfatteren. </p>

CASTRO-CUBA: – Å nyansere svart/hvitt-fremstillingen av Cuba før og etter revolusjonen gir et bedre utgangspunkt for å forstå Castro-dynastiets historiske rolle på Cuba, skriver kronikkforfatteren. 

Foto: Ramon Espinosa, AP
Cuba var et utviklet land da Castro tok makten i 1959.

Denne saken handler om:

Delta i debatten?

Send ditt innlegg til debatt@vg.no

eller

SMS med kodeord sidet til 2200

JAN JØRGEN SKARTVEIT, lektor og Cuba-blogger

Cuba hadde en progressiv politisk utvikling på begynnelsen av 1940-tallet, ifølge Cuba-ekspert Vegard Bye i NRKs Urix på lørdag 26. november. Grunnloven Cuba vedtok i 1940 var den da mest progressive grunnloven i den spansktalende verden. Bye bidrar slik til å nyansere den for norsk offentlighet vante svart/hvitt-fremstillingen av Cuba før og etter revolusjonen. 

<p>Jan Jørgen Skartveit.</p>

Jan Jørgen Skartveit.

Cuba-forskeren bidrar til å nyansere den av Castro-dynastiet propagandaformede illusjonen om at Cuba startet i 1959 på et «revolusjonært år null». Men vrangforestillingen om Cuba som år «null» i 1959, bør imidlertid ytterligere utfordres.

Les også: Fidel Castro – En leder større enn seg selv

Cuba var i 1958 blant de rikeste spansktalende landene. Den nå forfalne boligmassen i Havanna viser at hovedstaden hadde et forholdsvis stort borgerskap i årene før revolusjonen. I 1954 hadde Cuba en ku for hver innbygger, bare i Argentina og Uruguay spiste innbyggerne mer kjøtt. Kaloriinntaket per innbygger var blant de høyeste i spansktalende land. Landet hadde i 1958 den tredje høyeste inntekten per innbygger blant spansktalende land. Med 6,5 millioner innbyggere hadde Cuba verdens 29. største økonomi.

Cuba var avansert teknologisk, sosialt og politisk. Landet brukte røntgen ved sykehus allerede i 1907, radiokanaler fikk de i 1928. i 1940 ble en svart mann valgt til president, (68 år før USA). 

I 1940 vedtok altså, slik Bye nevner, Cuba den mest progressive grunnloven i spansktalende land. Kvinner fikk stemmerett, retten til pass og til å åpne bankkontoer. Allerede i 1918 vedtok Cuba skilsmisselovgivning. På 30-tallet oppstod den første feministiske bevegelsen i spansktalende land. I 1955 hadde Cuba nest lavest barnedødelighet i spansktalende land, (33,4 for hver 1000), ifølge FN, nest lavest analfabetisme, (23,6 prosent), ifølge FN, det spansktalende land med best tilgang til medisiner. 1958 hadde landet blant spansktalende land flest biler per innbygger. Cuba var blant de spansktalende land med flest hus med elektrisitet, flest meter med togskinner og flest radioapparater.

På Cuba før revolusjonen fantes store sosiale forskjeller. På Cuba i dag finnes store sosiale forskjeller. En middelklasseelite som tross alt var økonomisk og teknologisk produktiv ble med revolusjonen erstattet av en annen elite som er økonomisk og teknologisk uproduktiv. 56 år med vanstyre, nepotisme, korrupsjon, ensretting og undertrykkelse har gjort Cuba til det u-landet det i latin-amerikansk sammenheng i mindre grad var før revolusjonen.

Få flere kommentarer og kronikker: Følg VG Meninger på Facebook!

Castro-regimet sier de skal bygge opp en klasse av entreprenører ved å bruke de markedsøkonomiske virkemidlene de i et halvt århundre har avsverget. Det totalitære regimet knekte klassen av selvstendige bønder. Bondeopprør ble slått ned, og kooperativer ble opprettet. Alle og ingen hadde ansvar for at kooperativet skulle fungere rasjonelt. Cuba importerer nå 60 prosent fra utlandet av maten befolkningen konsumerer. Halvparten av landbruksjorda på Cuba har lenge ligget brakk. Ugressplanten Marabù har spredd seg og gjort landbruksjorda vanskelig å dyrke. Seiglivete ugressplanter har spredd seg på grunn av systemet med landbruks-kooperativer. 

Dyr som skulle ha vært satt i karantene har ikke blitt satt i karantene. Ugressplanter har spredd seg til nye områder gjennom avføring fra nylig flyttede dyr til nye områder. Statsapparatet som i sin tid knuste den selvstendige bondeklassen insisterer nå på at de er de rette til å bygge den opp igjen.

Cubanske opposisjonelle gir kunnskap om for norsk offentlighet ukjente sider ved Cuba. «Cuba er ingen rettsstat, men en politistat og kun USA har på den vestlige halvkule en større andel av befolkningen i fengsler», ifølge juristen, tidligere oberst i innenriksdepartementet og dekorert Angola-veteran, Raul Risco. Han satt fengslet i fire år for å ha arbeidet for en menneskerettighetsorganisasjon.

«I 1958 under diktatoren Batistas styre hadde Cuba 14 fengsler og en samlet fangebefolkning på rundt 4 000, I dag er antallet fengsler på Cuba 250 og fangebefolkningen har økt til 100 000.», forklarer Risco. (Befolkningen har økt fra 5.8 millioner (1953) til 11,2 millioner (2010). Én million cubanere har i samme tidsrom emigrert.) 

Juristen Risco fortsetter: «Den juristutdannete Fidel Castro har fjernet grunnleggende politiske og sivile rettigheter, deriblant retten til juridisk bistand i straffesaker. Personer som blir arrestert på Cuba får ikke ta kontakt med advokat, men får en forsvarer oppnevnt under en eventuell rettssak. Mange får heller ikke kontakte familie og gitt beskjed om hvor de er, når de blir arrestert av politiet, ifølge Risco, som nå er en av lederne for organisasjonen for uavhengig journalister, ICLEP, det cubanske instituttet for presse – og ytringsfrihet.

Castro-dynastiet fengsler og trakasserer alle som gjør bruk av det vi ser på som selvfølgelige demokratiske rettigheter, til å utfordre de økonomiske, sosiale og politiske privilegiene eliten på Cuba mener seg berettiget til. Nabolagskomiteer for «forsvar av revolusjonen», gjør sammen med et nett av rekrutterte informanter det politiske politiet i stand til å kontrollere og få oversikt over hvert enkelt nabolag og innhente sensitiv informasjon om enkeltindivider. De får god oversikt over handlingene til personer som utfordrer kommunistpartiets makt. Vilkårlige fengslinger, et «Stasi»-lignende overvåkingspoliti og nabolagskomiteer holder befolkningen under kontroll og sikrer en elite rundt Castro-dynastiet makt og økonomiske privilegier.

Det bildet norsk offentlighet har av Cuba bør nyanseres. Å nyansere svart/hvitt-fremstillingen av Cuba før og etter revolusjonen gir et bedre utgangspunkt for å forstå Castro-dynastiets historiske rolle på Cuba

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger