Hovedinnhold

Fidel Castro: En leder større enn seg selv

Den cubanske revolusjonshelten, landsfaderen og diktatoren Fidel Castro (90) døde i går.

Denne saken handler om:

Delta i debatten?

Send ditt innlegg til debatt@vg.no

eller

SMS med kodeord sidet til 2200

LEIV MARSTEINTREDET, førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen

For mange var han frigjøringshelten som sto opp mot USA, imperialismen og en inspirasjon for å skape en mer rettferdig verden

For andre var han en utdatert, voldelig diktator à la Chiles Pinochet som holdt demokratiet i Latin-Amerika tilbake i mange tiår. Fidel var og er omstridt, men med ham har en av Latin-Amerikas mest markante, viktigste og største ledere gjennom tidene som nå har gått bort.

Hans storhet derimot var skapt like mye av omstendighetene rundt ham som av ham selv.

Se: Her spretter de champagnen for Castros død

Amerikas siste diktatur

På mange måter er det et paradoks i dag at Fidel har fått en slik stor og respektert posisjon. Få sosialistiske ledere eller diktatorer har vært så anerkjent som Castro verden over. Med unntak for kongelige familier, kan jeg ikke komme på noen annen leder som får respekt for at han ledet landet i 49 år (1959-2008).

Det som for alle andre ledere ville medføre fordømmelse, blir bortforklart i Castros tilfelle, eller snudd om til en stor prestasjon. Castro sa at «historien vil frikjenne meg», ham om det, men historien har også vist at han tok feil om det meste.

Les også: Her møter Castro Cubas spioner

Idéene han forfektet er døde og begravet for lenge siden, revolusjonseksporten til andre land i Latin-Amerika feilet, på tross av viktige sosiale reformer etterlater han seg ikke et rikt Cuba, og landet han styrte er på mange måter Amerikas siste diktatur.

Frigjøringshelten Fidel greide ikke engang å gjøre Cuba uavhengig. Cuba som før revolusjonen på mange måter var en vasallstat for USA, ble raskt avhengige av Sovjetunionen og senere Venezuela for å overleve. Slik sett er det nesten overraskende at det kun er i det cubanske eksilmiljøet i Florida at det feires i dag. Hva forklarer dette paradokset? I tillegg til at Castro var en karismatisk leder med gudbenådede taleevner, så fikk han også stor hjelp fra resten av regionen.

En revolusjonshelt blir til

Fidel Castro var strengt tatt en typisk latinamerikansk sterk leder, en macho caudillo, eller populist, som regionen hadde sett mange av før ham. Men hans tale- og lederegenskaper kombinert med den kalde krigen, USAs politikk, og sosialismen gjorde ham større enn ham selv.

Castros politiske karriere kunne ha endt brått i 1953 da hans kuppforsøk mot diktatoren Batista feilet fullstendig. Han ble arrestert, dømt og fengslet. Men akkurat som med Chávez mislykkete kuppforsøk i Venezuela i 1992, så ble Moncada-angrepet kimen til noe større. Castros forsvarstale fra rettsaken, da han uttalte at "historien vil frikjenne meg", ble smuglet ut og distribuert på Cuba og en ny leder var på mange måter født.

Etter to år i fengsel kom han seg til Mexico der han umiddelbart startet planleggingen av revolusjonen. Castro og hans kumpaner var ikke de eneste som kjempet mot Batista-regimet, og det var langt ifra gitt at det var Castro og hans soldater som skulle bli opprørets ledere. Castro derimot var den eneste ble intervjuet av New York Times, og fikk dekning i internasjonale medier. Selv om USA ble hans største fiende, kan han også takke landet for å ha skapt mystikken omkring Castro, og for å utropt ham som leder av opprøret mot Batista lenge før dette var avklart på Cuba.

Thorvald Stoltenberg møtte Castro i urinalet: – Et kort, men artig bekjentskap

<p>GLAD I SIGARER:  Frigjøringshelten og diktatoren Fidel Castro.</p>

GLAD I SIGARER:  Frigjøringshelten og diktatoren Fidel Castro.

Foto: William J. Smith, AP

Den ideologiske polariseringen mellom sosialisme og kapitalisme var også til stor hjelp for Fidel. Før 1959 var ikke Fidel en sosialist, sosialismen hadde større støtte hos hans bror Raúl og hos Che Guevara. Revolusjonshistorikeren Samuel Farber karakteriserer Fidel i tidlige år som en typisk latinamerikansk populist, uten særlig dype politiske og sosiale analyser. Det var ikke før etter revolusjonen seiret at Fidel selv erklærte seg og Cuba som sosialistisk. Historikere vil i mange år krangle om hvorvidt Fidel ble dyttet over i Sovjetunionens favn av USA, eller om han hoppet selv. Uavhengig av hva som er rett så ga Cubas allianse med Sovjet Castro muligheten til å spille en stor rolle i den kalde krigen.

Den kalde krigen

Som sosialistisk regime ble Cuba og Fidel en torn i øyet på USA. For alle presidenter siden Kennedy var det uttalt mål å fjerne Castro og sosialismen på Cuba. USAs politikk derimot fra den mislykkete Grisebuktainvasjonen i 1961 til USAs embargo av Cuba, har vært fullstendig mislykket. Ikke bare styrket USA Castro internt på Cuba som kunne mobilisere nasjonen mot angrep utenfra, men Castros popularitet vokste også i Latin-Amerika så vel som utenfor Amerika. Castro ble den

internasjonale lederen som sto opp mot USAs imperialisme. Castro greide derfor å omskape kritikk av USAs mislykkete politikk i Latin-Amerika (og for mange i resten av den tredje verden) til støtte for seg og sin revolusjon. I Latin-Amerika ble Castro derfor fort et samlende punkt og ledestjerne for alle som var kritisk til USAs støtte til høyreorienterte militærdiktatur i Latin-Amerika. Mange ungdommer i regionen så til Havanna snarere enn Washington DC eller Vest-Europa for å finne sine politiske ideal.

Castros ville liv: Skal ha blitt utsatt for 100 drapsforsøk

Men Castro var ikke bare populær i Latin-Amerika, særlig ikke blant andre lands ledere som fort fant seg under angrep etter Castros inntog på Cuba. Under dekke av anti-imperialisme ledet Cuba og Castro an i mange revolusjonsforsøk i Latin-Amerika. I land etter land dukket geriljabevegelser opp for å felle både demokratiske så vel som diktatoriske regimer. En etter en mislyktes de sør-amerikanske geriljabevegelsene, og de hadde lite å vise til annet enn at de militære i regionen fikk påskudd til å ta over makten. Med Che Guevaras mislykkete invasjon eller revolusjon i Bolivia i 1967, så døde Cubas interesse for revolusjon i Latin-Amerika ut. I så måte er det passende at den endelige fredsavtalen med den marxistiske geriljabevegelsen FARC i Colombia ble signert samme uke som Fidel Castro døde. Både FARC og Castro var etterlevninger av en kald krig som for lengst er over i resten av verden.

Demokratiets fallitt i Latin-Amerika

Det var ikke det at de sosiale, økonomiske og politiske resultatene på Cuba var så gode, men heller at forsøkene på liberalt demokrati i Latin-Amerika feilet fullstendig. De ustabile demokratiene i Latin-Amerika greide ikke å skape verken sikkerhet, sosial utjevning eller særlig økonomisk vekst for egen befolkning. Nøden, fattigdommen, volden og de enorme sosiale forskjellene i Latin-Amerikas demokratier ga Fidel en legitimitet og popularitet han ikke fortjente på bakgrunn av egne prestasjoner. Hans kritikk mot kapitalismen, demokratiet og USA møtte stor forståelse i Latin-Amerika der demokratiet feilet å bringe sosiale goder til store lag av befolkningen. Det liberale demokratiets falitt i mange land i Latin-Amerika gjør derfor Cuba og Fidel til en veldig attraktiv modell for mange den dag i dag.

Åpnet opp: Amerikanske selskaper inntar Cuba

Hva nå?

USAs embargo og Cubas sosialistiske regime er på mange anakronismer i dagens verden. Det samme var til slutt Fidel Castro. Mens Cuba under hans bror Raúl og USA ledet av Barack Obama, søkte tilnærming mellom landene, så uttrykte Fidel skepsis mot giganten i nord og reformer på Cuba. Det er uvisst om Fidels død vil føre til særlige endringer på Cuba eller i forholdet til USA. Raúl Castro har full kontroll på Cuba og relasjonen til USA avhenger nå av Donald Trump. Det som er sikkert er at med Fidels død mister Latin-Amerika og Cuba en av sine største ledere gjennom alle tider. Omstendighetene som Castro visste å benytte seg av, gjorde ham enda større. Størst av alt var nok mytene omkring Castro, og de vil leve videre.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger