Hovedinnhold

Carl I. Hagen blåser i Trumpeten

<p>COMEBACK KID: Carl I. Hagen lar seg aldri målbinde, og kan være på vei tilbake til rikspolitikken etter at Aina Stenersen trakk sitt kandidatur. </p>

COMEBACK KID: Carl I. Hagen lar seg aldri målbinde, og kan være på vei tilbake til rikspolitikken etter at Aina Stenersen trakk sitt kandidatur. 

Foto: Gøran Bohlin, VG
Carl I. Hagen (72) kan gjøre comeback på Stortinget neste år etter kveldens dramatiske nominasjonsmøte i Oslo Frp. Norges Trump har nese for tidsånden og kan igjen bli sentral i norsk politikk.

Denne saken handler om:

Heller enn å si at Carl I. Hagen er den norske Trump, bør vi si at Donald Trump er den amerikanske Hagen. Likhetene er slående – også fysisk. Hagen har siden han tok kontrollen over restene av Anders Langes parti for snart 40 år siden, spilt rollen som den litt furtne hvite mannens aldri hvilende talerør med perfeksjon – en figur som ser sine verdier og privilegier truet fra alle kanter: Fra feminister, muslimer, hippier, miljøvernere, kjønnsforskere, ja, fiendelisten er lang.

Selv om Hagens politiske fingerspitzengefühl undertiden viste seg å være noe redusert i årene etter at han gikk av som formann i Fremskrittspartiet, har han fortsatt teften. Ingen leser tidsånden som en Carl I. Hagen i form.

Og nå er han fit for fight. Mer enn alle andre forstår Hagen at valget av Trump som amerikansk president representerer høyrepopulismens definitive gjennombrudd. Den politiske sirkushesten Hagen – den moderne Norges-historiens mest skamløst selvpromoterende politiker – kjenner på lysten på å være med på reisen som er staket ut gjennom Brexit og Trump.

Snedig plan 

Plassert symbolsk rett bak partileder – og politisk rival – Siv Jensen ble Hagen tatt på sengen da Aina Stenersen tilsynelatende overraskende trakk sitt kandidatur til den ettertraktede fjerdeplassen på stortingslisten. Det korte håndtrykket Jensen og Hagen i mellom var knapt preget av en gedigen gjensidig beundring.

– Jeg visste ingenting på forhånd og ble veldig forbauset og rørt, var Frp-veteranens reaksjon, før han langet ut, i beste eller verste Trump-stil, mot «klimahysterikere», mot innvandring og vanlige Hagen-saker som superveteranen har gjort til sine gjennom over 40 år i politikken.

I november rykket han først ut her i avisen og advarte om det kan komme et «opprørsparti» i Norge, til høyre for et Frp, som etter den gamle partieierens syn «ikke lenger tør å fronte ubehagelige saker».

Så å si rett etterpå gikk han ut i Dagens Næringsliv og i Dagbladet og varslet om at han ville tilbake på Stortinget. Utspillet om et nytt parti kunne tolkes som en snedig trussel om hva som ventet partiet om plassen ikke ble hans.

Da dagen ebbet ut, med Hagen som en av dagens hovedstoryer i landets største nettaviser, satte han seg ned foran hjemme-PC-en og hamret ut følgende melding på Facebook: «Ser at min observasjon at det nå er et mer åpent rom for et nytt parti mot klimahysteriet, mangel på penger til helse og eldre, politi, domstoler og eldreomsorg og en snillistisk innvandring og integreringspolitikk har vakt litt oppsikt. Hvor ble det av det Frp jeg var med på å bygge opp?»

En annen som er kjent for å ty til sosiale medier på odde tider av døgnet er, selvsagt, Donald Trump.

Populismens gudfar

Høyrepopulismens fremste kjennetegn, skal vi tro den tysk-amerikanske teoretikeren Jan-Werner Müller (aktuell med essayet «Hva er populisme?»), er at den påstår å snakke på vegne av Selve Folket. «Dermed blir alle som tenker annerledes stemplet som illegitime», skriver Müller, og beskriver med det Carl I. Hagens modus operandi gjennom mange år.

Nå ser han at amerikanske og europeiske høyrepopulister stormer frem, og analyserer til liks med høyrepopulismens teoretikere, at Brexit var det første hullet i det dominerende liberaldemokratiske byggverket, og at Trump-seieren er det første virkelige nådestøtet. Neste år står muligens Frankrike for tur, der den tungt nasjonalkonservative Marine Le Pen i Nasjonal Front har blikket stivt festet på Elysees-palasset, og i hennes verdensbilde er en overnasjonal konstruksjon som EU et fremmedelement som må lukes vekk for at Folkets sanne vilje skal få gjelde.

Få flere kommentarer og kronikker: Følg VG Meninger på Facebook!

Hagen er, kanskje i likhet med Trump, mindre ideologisk anlagt enn mange av Europas nasjonalkonservative høyrepopulister, men fortellingen er den samme: Eliten har med sin innvandringspolitikk langt på vei ødelagt den homogene idyllen som preget gullalderen, og attpåtil plager de vanlige folk med CO2-mas og annet politisk korrekt tullball.

Mye av dette har tydelige, konspirative overtoner, men de siste års kriser og globaliseringens nedside har også gitt populistene gode kort for hånden. At liberale politikere ikke har klart å føre en politikk for mer økonomisk utjevning, for eksempel, er noe av en gåte.

I sosiale medier, bloggsfæren og på YouTube-kanaler arbeider høyrepopulistene med en intensitet som ingen orker å matche – og de har momentum. Det mildt sagt høyrevridde amerikanske nettstedet Breitbart, hvis redaktør Steve Bannon nylig ble utnevnt til Donald Trumps sjefstrateg, er i ferd med å etablere seg i Europa. Den høyrepopulistiske fortellingens fremste talerør – der feminisme er sammenlignet med kreft – kan fort blir en medial maktfaktor også på våre breddegrader.

Det er lett å skjønne at Hagen er sjarmert av tanken om å kaste seg for fullt inn i politikken igjen i et for ham svært forlokkende politisk klima. Han har aldri klart å forsone seg med Siv Jensens regjeringsprosjekt, for kompromisser med obsternasige mellompartier passer ikke Hagens gemytt. Han var da også for å trekke partiet ut av regjering da budsjettforhandlingene var på sitt kjøligste for drøye halvannen uke siden. 

Hagen har et brennende ønske om en annen og langt mindre «ansvarlig» Frp-kurs, godt oppmuntret av Trumps absurde valgkamp, godt bortenfor folkeskikken.

Hagen er, som Trump, godt oppe i åra, og det er langt fra sikkert at Oslo Frp vil gjøre et så godt valg at han kan se for seg fire nye år på Løvebakken. Sist han forsøkte seg som frontfigur i Oslo, ble det ikke rare suksessen. Men en varaplass på Stortinget er absolutt innen rekkevidde om de borgerlige vinner valget, og Frp, muligens mot Hagens vilje, fortsetter som regjeringsparti. 

Men mannen som i de siste årene er mest kjent for uttalelsen om at han savnet seg selv, er uansett tilbake i begivenhetenes sentrum. Det er nok ikke alle i den norske fremskrittsbevegelsen like begeistret for.

(Dette er en lett omarbeidet versjon av en kommentar i VG 16. november)

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger