Hovedinnhold

Islam-skepsisens mørke side

<p>TERROR: Canadas statsminister Justin Trudeau holder en tale for å hedre ofrene etter søndagens skyting i en moské i Quebec by.</p>

TERROR: Canadas statsminister Justin Trudeau holder en tale for å hedre ofrene etter søndagens skyting i en moské i Quebec by.

Foto: Christinne Muschi, Reuters
Drapene i moskéen i Quebec by kan tyde på at mistroen mot muslimer er en farlig understrøm, også i fredelige og liberale Canada.

Denne saken handler om:

Det er mye vi ennå ikke vet om Alexandre Bissonette, 27-åringen som skjøt og drepte seks personer i en moské i Quebec City på søndag. Fem andre ble såret i angrepet, og gjerningsmannen ringte selv politiet for å overgi seg etter ugjerningen. 

Flere medier melder om at Bissonette er en einstøing med høyrenasjonalistiske sympatier, og Facebook-profilen hans tyder på at han har sympatier for europeiske høyrepopulister som franske Marine Le Pen. 

En skal som alltid være varsom med å fastslå hva som ligger bak slike handlinger. Motivet hans er ikke kjent, selv om det lille som til nå er kommet ut om 27-åringen kan peke i retning av det som gjerne betegnes som «islamofobi», altså en innbitt motstand mot islam og muslimer, iblandet en intens virksomhet på sosiale medier.

Les også: Quebec-skytingens ofre

Canada, som i dag styres av den svært liberale statsministeren Justin Trudeau – sønnen til landets mangeårige «landsfader» Pierre Trudeau, har i flere år opplevd hatkriminalitet rettet mot landets muslimske befolkning. Spesielt i den fransktalende provinsen Quebec har det vært flere tilfeller av hærverk mot muslimske mål, ikke minst mot den nå rammede moskeen, sentralt plassert i byen innerst i St. Lawrence-bukten.

Canada har under Justin Trudeaus ledelse stått frem som noe av et liberalt fyrtårn i en verden stadig mer preget av nasjonalistiske og populistiske fremganger. Som et slags motstykke til Donald Trump, har Trudeau profilert seg gjennom å føre en åpen innvandringspolitikk, blant annet har Canada tatt i mot om lag 40.000 syriske flyktninger, dog etter strikte utvelgelseskriterier.

Trump var tidlig ute med å uttrykke sin medfølelse etter drapene i moskeen, men det vakte oppsikt at presidentens pressetalsmann Sean Spicer brukte saken som et eksempel på at Trumps svært omstridte innreiseforbud for borgere i syv land i Midtøsten og Afrika er nødvendig i kampen mot terror. Nærmest i en bisetning uttalte Spicer at angrepet i Quebec var en påminnelse om hvorfor presidenten velger å være «proaktiv og ikke reaktiv» i sikkerhetspolitikken. 

Da Trump lanserte det midlertidige innreiseforbudet, var Trudeau raskt ute på Twitter for å invitere de som ble avvist til Canada: Dere er velkomne, uansett tro, og forskjellighet er vår styrke, skrev statsministeren under hashtaggen #Welcome to Canada – med klar adresse til den nye makteliten i Washington.  

Canadiere har alltid fremstilt seg som et optimistisk og fredelig folk; som et stykke Europa på det amerikanske kontinentet. Den unge, velpleide og undertiden noe pompøse «hipsteren» Trudeau er en uttrykt tilhenger av multikulturalisme, og flere av hans statsråder har immigrantbakgrunn. Men under den liberale overflaten, er det betydelige kulturelle motsetninger i det canadiske samfunnet. 

Den canadiske journalistveteranen Haroon Siddiqui beskriver i en kronikk i New York Times hvordan landet ikke lenger er «immunt mot anti-muslimsk hysteri». Han beskriver angrepene mot moskeen i Quebec som noe som har vært i gjære i mange år.

Under Trudeaus forgjenger, den konservative Stephen Harper, ble muslimer og islam systematisk svertet, hevder Siddiqui, som tidligere har vært kritisert for en viss alarmistisk tilnærming til disse spørsmålene. Så sent som i 2011 uttalte Harper at den største trusselen mot Canada var «islamicism» (sic). I delstaten Quebec ble nikab forbudt for alle offentlig ansatte i 2010, og delstatslederen fra separatistpartiet Parti Québécois lanserte et forslag om å sparke medarbeidere som brukte hijab, inkludert lærere og sykepleiere. 

Da Trudeau vant valget i 2015, skjedde det ikke minst fordi canadiske muslimer møtte opp i hopetall for å stemme. Men selv om canadierne avviste Harpers og de quebecske separatistenes identitetspolitiske nasjonalisme, lever de anti-muslimske sentimentene videre også i det tolerante og liberale Canada, slik de også gjør i nær sagt alle vestlige land for tiden, også i tolerante og liberale Norge. 

For det er jo slik: Hver gang vi i mediene skriver om hatet mot muslimer, får vi prompte svar på tiltale fra et lite, men iherdig miljø som mener vi bevisst underspiller islams mørkere sider, dens «sanne essens», som i manges «islamkritikeres» øyne er det som nå for tiden uttrykkes av salafistene i den såkalte islamske staten – et syn som selvsagt også deles av IS-ekstremistene selv.  

For IS befinner muslimer i Vesten seg i en gråsone, og de må velge: Enten å reise til Syria for å bli med i kampen mot de vestlige korsfarermaktene, eller forbli i fiendeland, nærmest som frafalne å regne. Ved å gjennomføre terror på vestlig jord, håper IS å mane til splid, og slik gjøre livene til «gråsonemuslimene» så uutholdelige at de ser seg tvunget til å vende «hjem» til «kalifatet» i Syria og Irak. 

«Det er akkurat dette IS er på jakt etter», uttalte Midtøsten-forsker Cecilie Hellestveit til Dagens Næringsliv etter Trumps presidentordre om det midlertidige innreiseforbudet. «En bevegelse som IS vil antagelig ha en høyere interesse av å angripe USA nå enn før dette forbudet ble innført. Man setter i gang bevegelser hos befolkningen hvor polariseringen øker, og den muslimske befolkningen føler seg forfulgt», sier den anerkjente forskeren. Det er et drømmescenario for fundamentalistene.

Trump-administrasjonens «proaktive» anti-terror-politikk handler i første rekke om å vise handlekraft som for virkelig å markere at et nytt regime er på plass. Når selv en innvandrings-hardliner som Fremskrittspartiets Christian Tybring-Gjedde advarer mot tiltaket – til Dagsavisen uttaler han at han «tror denne beslutningen vil kunne bidra til økt islamsk fundamentalisme og gjøre samarbeidet med muslimer for å bekjempe terror vanskeligere» – så er det nok et tegn på hvor radikal og potensielt kontraproduktiv Trumps politikk er.

Drapene i Quebec kan godt være en gal manns verk, og uttrykk for en forvirret sjels ustyrlige sinn. Men ingen handlinger skjer i et vakuum – selv de ensomste ulver er påvirket av verden rundt seg. Det bør alle som fyrer opp under en kollektiv forståelse av våre muslimske medborgere tenke grundig over. Kritikk av religionen islam og praksiser i religiøse miljøer er viktig og nødvendig, men et statisk og essensialistisk syn på islam og muslimer som nær sagt bærere av terror og ufred kan, i aller verste fall, føre til terror og ufred.

Slik som i Quebec by sist helg. 

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger