Hovedinnhold

Vi kaller det klimapolitikk

Tegning: Roar Hagen
En kompis fikk nylig ny bil. Et fartsmonster med 700 hestekrefter som flytter de 2,2 tonnene fra 0 til 100 på 3,4 sekunder hvis du setter den i «Insane»-modus. En bil som normalt ville fylt statskassen med mellom 1 og 1,5 million kroner. Han betalte null, niks og ingenting i avgift og moms for sin nye elbil.

Denne saken handler om:

Selv kommer jeg denne våren til å kjøpe en elsykkel. Jeg ser frem til å fylle statskassen med om lag 6000 kroner.

I Norge kaller vi det miljø- og klimapolitikk.

Jada, jeg vet det. Elbilfordelene er gitt for å løfte en teknologi. Særlig utvikling av batterier, deres effektivitet og varighet. Noen må skape markedet slik at produsentene satser. Underlig nok besluttet norske politikere at det var en oppgave lille Norge burde ta på seg for en hel verden. Nylig nådde vi over 50.000 elbiler her til lands. Bare i fritak for engangsavgift og moms har disse bilene kostet den norske stat noe slikt som 8–9 milliarder kroner sammenlignet med avgifter for tilsvarende forbrenningsbiler.

Og ikke et vondt ord om hva blant annet Elon Musk har klart å få til med sine elbiler. Den nye versjonen Tesla med 700 HK til sammen fra to elmotorer, gir en skremmende, vanvittig og ufattelig morsom reise fra 0 til 100 på så vidt over 3 sekunder. Det kan knapt beskrives, det må oppleves. Det er på grensen til galskap å gi en familiesedan slike krefter.

Riktig svar på feil spørsmål

Elbiler er riktig svar på feil spørsmål. Hvis spørsmålet er: Hvilke biler skal vi satse på i et stadig mer urbanisert og bypreget Norge, kan elbil kanskje være riktig svar. Men bare kanskje.

Påstanden om elbilens miljøvennlige fortreffelighet er utfordret av mange. Dens grønne overskudd beregnet over bilens levetid avhenger for eksempel av hvilken kraftblanding den kjøres på, vann- eller vindkraft på den ene siden eller kullkraft på den andre. Og det er ikke gitt at batterier er en spesielt miljøvennlig teknologi.

I tillegg tar den opp plass og bidrar med svevestøv fordi dekk sliter veibane uavhengig av hva som får dekkene til å rulle. At kollektivfeltet korkes, bomavgiftene er null, årsavgiften redusert og parkeringen gratis, oppleves etter hvert provoserende for alle som av ymse grunner må holde seg til diesel- eller bensinbørsa. Når politikere rundt om samtidig fabler om tre ganger bomavgift og bilforbud på særlig utsatte dager for den «miljøvennlige» dieselbilen politikerne en gang overtalte dem til å kjøpe, er det ikke noe å si på om det ryker en sikring i topplokket.

Hvis spørsmålet heller var: Hvilke fremkomstmidler skal vi satse på i et stadig mer urbanisert og bypreget Norge, er ikke svaret med stor S elbiler som for mange også er bil nummer to. Da er svaret først og fremst en mye mer effektiv kollektivtrafikk. Det er i og for seg de fleste politikere enige om, men utviklingstakten er litt treg.

Elsykkel kan være svaret

Men det finnes flere svar. Hvis du ikke har prøvd en elsykkel, bør du unne deg det. Det pushet elmotoren gir når motkreftene slår inn, er mer enn artig. Du sykler ubesværet og ankommer jobb uten at skjorten er klistret til en svett rygg.

Man skal være forsiktig med å rope om avgiftslettelser. Men det er et tankekors at for hver Tesla kunne man gitt momsfritak for 200 dyre elsykler. Den teknologiske utviklingen gjør argumentet om å skape et marked like gyldig på dette området.

Men i enda større grad krever det at byene blir tilrettelagt for sykling. Det må bli litt mindre enn livsfarlig å bevege seg til, fra og inne i byene på to hjul. Eivind Trædal, kandidat for Miljøpartiet de grønne i Oslo, skriver godt om dette. Som helårssyklist i Oslo mener han byen er så lite sykkelvennlig at de som sykler er i ferd med å bli ekstremister. De er blitt radikalisert av særlig bilisters dårlige oppførsel og tar igjen med like ufordragelig oppførsel og offentlig uthenging av bilbøllene i sosiale medier og via hjelmkamerafilmede snutter på YouTube.

Sykler oftere og mer med elsykkel

En rapport fra Transportøkonomisk Institutt fra i fjor skrevet av forskerne Aslak Fyhri og Hanne Beate Sundfør kommer det frem at det er særlig utrygge forhold og manglende sykkelveier som gjør at folk ikke sykler. De gjennomførte i tillegg et forsøk der man lot en gruppe personer få prøve elsykkel i noen uker og måle det mot en kontrollgruppe med vanlig sykkel. Resultatene indikerer at elsykler ikke vil føre til en reduksjon i vanlig sykling, de som sykler mye allerede fnyser i noe grad av elsykkel. Elsykler vil i stor grad hente reisende fra andre transportmidler. De som fikk låne en elsykkel syklet også oftere og lenger. Og primært brukte de sykkelen til jobben i forsøksperioden.

Elbil-gavene kan vise seg å bli et blindspor i et miljøperspektiv. Hvis man ønsker seg mindre bilkjøring, må avgiftene legges om for alle biler slik at det blir dyrt å bruke dem. Men det krever samtidig mye lavere kjøpe- og eieavgifter for alle biler. Da vil folket strømme inn på buss, bane og tog. Og mange vil velge elsykkel så lenge det ikke oppleves livsfarlig å bruke den i bybildet.

Da snakker vi klimapolitikk for et urbanisert Norge.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger