Hovedinnhold

Norge løper Putins ærend

<p>SEIERHERREN: – Putin og Gazprom har aller størst grunn til å glede seg over alle de millionene euro som Statoil bruker på å pushe forestillingen om de sikre framtidige norske gassleveransene, skriver Frederic Hauge.</p>

SEIERHERREN: – Putin og Gazprom har aller størst grunn til å glede seg over alle de millionene euro som Statoil bruker på å pushe forestillingen om de sikre framtidige norske gassleveransene, skriver Frederic Hauge.

Tegning: Hagen Roar, VG
Gjør Europa som den norske gasslobbyen vil, blir Russland enda mektigere. Blir det en renessanse for gassforbruket i Europa, vil trolig Russland bli leverandøren.

Denne saken handler om:

Delta i debatten?

Send ditt innlegg til debatt@vg.no

eller

SMS med kodeord sidet til 2200

FREDERIC HAUGE, Leder i Bellona 

Den som kommer til Brussel med fly, opplever et intenst norsk nærvær. Statoil har fylt opp lufthavna med reklameplakater med stikkord som «secure supply» og «low carbon».

Dette til tross for at norsk gasseksport resulterte i 2015 for CO2-utslipp omtrent like store som den samlede økonomien i Spania, med sine 46 millioner innbyggere.

Få flere sterke meninger: Følg VG Meninger på Facebook!

Neppe nok gass

Det er en kjent sak at norske aktører systematisk underkommuniserer gass som klimaproblem. Av nyere dato er derimot bekymringen om Norge og Statoil kan holde det de lover om framtidige gassleveranser.

<p>Frederic Hauge. </p>

Frederic Hauge. 

Foto: Kristofer Sandberg, VG

I Brussel har Statoil og norske myndigheter gjort alt de makter for å få EU-byråkrater og –politikere til å se på Norge som en vennligsinnet og pålitelig gassleverandør – i motsetning til Russland, som per i dag er den aller største gassleverandøren til Europa. Bygg flere gassrør, sørg for integrering av markedene, og sats på elektrisitetsproduksjon på gass. Norge skal levere.

Mye tyder på at Statoils og norske myndigheters historie ikke holder vann. Norsk gass er dyr, og vil bli dyrere. Og det finnes neppe nok av den.

Jonathan Stern fra Oxford Institute for Energy Studies er blant dem som er skeptiske. Til det anerkjente analysebyrået Platts, som spesialiserer seg på olje- og gassmarkedene, sier han at «vi er svært usikre på Norges produksjon.» Tilgjengelige data tyder på at han rett.

Les: Hanne Skartveit - Oljealderen er ikke forbi. Heldigvis

Færre felter

Som Platts skriver: Kostnadsnivået i Norge er «tradisjonelt blant de høyeste i verden». Kvartalsrapporter fra Statoil forteller at selskapet har produksjonskostnader for gass på med 1,04 dollar per millioner Btu (British thermal unit). Det tilsvarende tallet hos det russiske gigaselskapet Gazprom for 2015 0,4 dollar. Prisforskjellen ville vært langt verre om det ikke var for en svekkelse av krona på omkring 30 prosent de siste to åra. Det er, for å si det enkelt, lett å si hvem som ligger best an til å selge billig gass til Europa i framtida.

Gjennom det vi kan kalle «den siste olje-boomen» i 2008-2012 ble det gjennomført gigantiske investeringer for å sikre fremtidige gassleveranser fra Norge. Resultatene var magre. Funnene var få, små og dyre. Barentshavet ble ingen gjenføding for det norske olje- og gasseventyret.

Nå, i 2016, ser vi massive kutt i selskapenes letekostnader. Resultatet vil uunngåelig bli færre felter som kan fylle hullet som dagens eldre felter vil etterlate seg. En rapport fra Oljedirektoratet fra 2013 viser et voldsomt fall både i antall funn av gassfelter – og hvor store funnene er. De virkelig store funnene er der de store pengene kan tjenes, og de som kan gjøre rørledninger og annen infrastruktur lønnsom.

Rapporten viser at siden slutten av 1990-tallet har ingen virkelig store gassfunn blitt gjort. Kun mindre felter som er avhengig av produksjon fra felter i nærområdet for å tjene penger. Ettersom de gamle, store feltene avsluttes, blir det vanskeligere og vanskeligere å rettferdiggjøre produksjon på de nyere og mindre feltene. Kort sagt: Norge produserer den oljen og gassen som ble oppdaget for en generasjon siden, og har ikke funnet nok til å erstatte den

Putin gleder seg

På en konferanse i Brussel i juni 2015 sa Statoils sjeføkonom Eirik Wærness at «det vil bli en enorm utfordring å levere nok olje og gass i togradersscenariet.» Han har rett. For Norges del. Og om Norge ikke vil kunne levere nok naturgass, er det urimelig å markedsføre seg som «Europas vennligsinnede gassleverandør». Spesielt når du må ta dobbelt så godt betalt som konkurrenten din.

Noen kommer til å forsøke å bruke dette som argument for åpning av nye områder i nord. Det er fånyttes. Tenk bare på gassprosjektet Aasta Hansteen, rørledningen Polarled og prosjektene som skulle tilknyttes for å sikre lønnsomheten.

Etter hvert som småutbyggingene falt ifra, har de økonomiske utsiktene for Polarled og Aasta Hansteen blitt svært usikre. Mest sannsynlig blir dette et vanvittig pengesluk for staten Norge. Det er meningsløst å forlenge petroleumsalderen med kunstig åndedrett.

Så det er kanskje Putin og Gazprom som har aller størst grunn til å glede seg over alle de millionene euro som Statoil bruker på å pushe forestillingen om de sikre framtidige norske gassleveransene. Hvis den norske lobbingen resulterer i en renessanse for gassforbruket i Europa, er det trolig Russland som blir leverandøren.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger