Hovedinnhold

Den egentlige barneministeren bør være helseministeren

<p>ANSVAR FOR BARNA: Helseministeren må ta det samme ansvaret for å forebygge vold mot barn som han tar for å forebygge de fire store folkesykdommene. Han bør være den egentlige barneministeren, skriver kronikkforfatteren. </p>

ANSVAR FOR BARNA: Helseministeren må ta det samme ansvaret for å forebygge vold mot barn som han tar for å forebygge de fire store folkesykdommene. Han bør være den egentlige barneministeren, skriver kronikkforfatteren. 

Foto: FRODE HANSEN, VG
Nå går for alvor startskuddet for helse-Norges arbeid mot vold mot barn. Det er på tide. For vold mot barn er ikke bare politiets ansvar.

Denne saken handler om:

Delta i debatten?

Send ditt innlegg til debatt@vg.no

eller

SMS med kodeord sidet til 2200

ANNE LINDBOE, barneombud og barnelege

Visste du at vold mot barn antakeligvis koster samfunnet like mye som de fire store folkesykdommene hjerte- og karsykdommer, kreft, kroniske lungesykdommer og diabetes? Samfunnet setter inn store ressurser for å forebygge disse «fire store». Men når det kommer til vold mot barn gjør vi alt for lite før skaden først er skjedd.

<p>Anne Lindboe.</p>

Anne Lindboe.

Foto: Patrick Da Silva Sæther, VG

Når vi samler landets helsetopper til Høynivåmøte mot vold mot barn på mandag, er dette også startskuddet for at deres arbeid mot vold mot barn starter for alvor.

De langvarige konsekvensene for barn som utsettes for vold og overgrep er ofte store, i tillegg til den smerten og traumet barn påføres der og da. Mange av barna klarer ikke å fullføre skole, de faller utenfor arbeidslivet, sliter med rus og kriminalitet, og får dårlig psykisk og fysisk helse. Som medmenneske burde landets ledere ha vanskelig for ikke å gjøre noe med dette. Som ansvarlige for økonomien bør de også være bekymret for de store utgiftene til langvarig oppfølging i helsetjenestene, justissektoren og tapte inntekter.

Det har skjedd mye i arbeidet mot vold mot barn de siste årene. Barnevernet er styrket, og det har skjedd store forbedringer innen justissektoren. Selv om det fremdeles er en vei å gå, har politiet fått økt kunnskap og økt oppmerksomhet om vold mot barn. Det er blant annet opprettet elleve barnehus hvor barn som har blitt utsatt skal få tilrettelagte avhør.

Samtidig som også helsetjenestene har økt sin oppmerksomhet om vold mot barn, gjenstår det en betydelig satsing her. Og det til tross for at helsesektoren er den viktigste, både når det gjelder å finne og følge opp barna, men aller mest når det gjelder forebygging. Det er mulig å oppdage barn i faresonen og veilede foreldrene slik at de vet at risting kan være livsfarlig, at også klapsing og psykisk vold kan gi varige mén. Når barnevernet og politiet kommer inn i bildet, har skadet allerede skjedd.

Få flere kronikker og kommentarer: Følg VG Meninger på Facebook!

Den egentlige barneministeren bør være helseministeren. Helsedepartementet må begynne å ta vold mot barn på alvor. De må ta det samme ansvaret for å forebygge vold mot barn som de tar for å forebygge de fire store folkesykdommene. For både de menneskelige og økonomiske omkostningene er for store til at vi kan la være.

Derfor samler vi landets helsetopper til Barneombudets Høynivåmøte mot vold mot barn på Grefsenkollen i Oslo. Høynivåmøtet skal munne ut i «Grefsenerklæringen mot vold mot barn», som alle deltakerne forplikter seg til. De leverer også inn egne erklæringer som de forplikter seg til å jobbe med. Barneombudet skal være en vakthund for at deltakerne følger opp forpliktelsene sine.

Verdens helseorganisasjon (WHO) har de siste årene rettet økt oppmerksomhet mot forebygging av vold mot barn. En av innlederne på Høynivåmøtet mot vold er Dr. Dinesh Sethi, leder av WHO Europas program for forebygging av vold. Han peker særlig på samfunnets store kostnader ved ikke å gjøre noe for å forebygge vold mot barn, og viser til at kostnadene er like store som ved de fire store folkesykdommene. Sethi er redaktør for rapporten «European Report on Preventing Child Maltreatment», hvor de peker på at til tross for at arbeidet mot barnemishandling er et prioritert felt i de fleste europeiske land, har få land satt av nok og riktige ressurser til å forebygge det.

Vårt ønske er at Norge kan gå foran og vise vei i dette arbeidet, slik vi har gjort i arbeidet for barns rettigheter på andre områder tidligere. Det burde være mulig.

Helsetjenestene har en unik mulighet til å forebygge vold og på et tidlig tidspunkt oppdage barn som blir utsatt for det. De er en stor del av barnas liv, helt fra svangerskapsomsorgen og oppfølging på helsestasjonen, i skolehelsetjenesten, hos tannlege, fastlege og sykehus. Helsetjenesten har gjennom et psykisk helsetilbud også muligheten til å følge opp de barna som blir utsatt slik at de på best mulig måte får bearbeidet det som har skjedd, og dermed få en mulighet til å komme seg videre. På alle stadier i arbeidet mot vold mot barn spiller helsetjenesten en avgjørende rolle.

Det er mulig å oppdage vold tidlig, og hjelpe barna i tide. La oss gjøre det.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger