Hovedinnhold

Audun må begynne med seg selv

Audun Lysbakken ble sint da han fikk vite at norsk-pakistanere har 25 prosent mindre sjanse for å bli kalt inn på jobbintervju. Selv holder han seg med norske rådgivere.
Astrid Meland kommenterer

En jeg kjenner i dagligvarebransjen har sluttet å ansette somaliere. Etter gjentatte forsøk ga sjefen beskjed: Det er for mange forsentkomminger, for mange språkproblemer, for mye sykdom og svinn.

Jeg vet ikke om denne arbeidsplassen har vært med i den nye undersøkelsen fra Institutt for samfunnsforskning som inkluderingsminister Audun Lysbakken fikk i dag. Bedriftene som deltok er anonymisert. Forskerne sendte ut 1800 fiktive jobbsøknader i seks ulike bransjer. Halvparten hadde vanlige pakistanske navn, halvparten norske. Kvalifikasjonene var ellers helt like, men norsk-pakistanerne kom dårligst ut.

Det er et problem at norsk-pakistanske søkere får færre innkallelser enn etniske nordmenn. Samtidig forstår man arbeidsgivernes motivasjon når man leser rapporten. Det er vanskeligere å se hva vi kan gjøre med dette uten å innføre et alt for inngripende regelverk som forhindrer bedriftseiere i å gjøre jobben sin.

Om butikken jeg handler hos har deltatt i undersøkelsen, har nok sjefen der fått brev fra forskerne med spørsmål om å forklare seg. Mange stilte faktisk opp. 42 arbeidsgivere, både de som diskriminerte og ikke gjorde det, ville fortelle om sine erfaringer.

Arbeidsgiverne som har diskriminert, sier ifølge rapporten at de har gjort seg negative erfaringer med høyere sykefravær, de har allerede en overvekt av andregenerasjonsinnvandrere ansatt eller de har opplevd språkproblemer. Forskernes undersøkelse viser at det er verst for norsk-pakistanske menn i privat sektor. I barnehagene de søkte jobb i, fant de ingen etnisk diskriminering.

Audun Lysbakken sier at dette gjør ham sint og bekymret, og at han vil følge opp med tiltak. Han kan jo begynne i sitt eget parti. SV har én innvandrer i Stortingsgruppa, Akthar Chaudry som tapte nominasjonskampen mot Heikki Holmås om den sikre andreplassen på SV-lista. De har ingen i Stortingssekretariatet og Lysbakkens sentrale stab i departementet er norsk. I de andre to regjeringspartiene er det også overveiende norsk-norsk.

Et av forskernes forslag var å begrense skjønn i ansettelsesprosessen. De mener at personlig egnethet må forhåndsdefineres slik at man unngår at skjønn brukes til å ansette den man egentlig vil ha.

Det er nok umulig å regulere bort skjønn. Butikkeieren må få lov å handle ut fra erfaringene han har gjort seg. Arbeidsgivere tar større risiko når de ikke handler i samsvar med fordommene sine, en ansettelse koster i snitt 600 000 kroner i Norge. Petter Stordalen ble i dag trukket frem som en av dem som sier at han ansetter folk med «glimt i øyet». Hvordan skal vi lovregulere bort dette glimtet?

De fleste yrker tilsetter etter uformelle kriterier. Det er her norsk-pakistanere kan støte på problemer. Mange er ikke integrert i uformelle, viktige norske nettverk. Bedriftseiere tenker på profitt, ansettelser skal gjerne gå raskt, ofte er det rasjonelt å gå for det trygge.

Mange arbeidsgivere kjenner kanskje få med utenlandsk bakgrunn, men de har lest om kriminalitet, som dessverre fortsatt ligger på et mye høyere nivå hos mannlige norsk-pakistanere enn hos majoritetsbefolkningen. Fordommen er altså ikke ubegrunnet, selv om de aller fleste ikke er kriminelle. Arbeidsgiverne har kanskje også hørt om dårlige skoleresultater. Mer erfaring med bindestreksnordmenn vil nok fortelle dem at norskkunnskapene er gode i andregenerasjon, pakistansk-norske kvinner gjør det bedre på skolen enn majoritetsbefolkningen.

Troen på at man kan utslette alt som er vondt, er naiv. Kostnaden blir for stor, reguleringene for mange. Vi trenger fordommer for å manøvrere effektivt i verden.

Men av og til går disse fordommene over til å bli ubrukbare. Irrelevant informasjon brukes som om den var veldig relevant. Fordommene slår ikke til. Det er påfallende i rapporten at negative erfaringer arbeidsgivere har fra andregenerasjons innvandrere generaliseres til de neste som søker jobb, mens de positive erfaringene ikke gjør det.

Det er samtidig verdt å merke seg at rapporten faktisk viser at likebehandling er det aller vanligste i Norge. Arbeidsmarkedet er selvsagt ikke stengt for andregenerasjonsinnvandrere. Norge er best i OECD på å inkludere dem i arbeidslivet.

Oftest diskriminerer ikke arbeidsgivere, når de gjør det, har de gjerne andre grunner enn at de er rasister. De fiktive søknadene på jobber ved skoler i Groruddalen viser ingen etnisk diskriminering. Men det er jo litt annerledes der enn i SV.

(Rettelse: SV har gitt beskjed om at de har noen med utenlandsk bakgrunn i Stortingssekretariatet. Jeg regner med denne gledelige rekrutteringen nå blir oppdatert på nettsidene, selv om ingen jobber i sentrale stillinger og ingen for Lysbakken. SV skriver: Olivia Corso Salles (26) er norsk med brasiliansk bakgrunn og jobber i informasjonsavdelingen vår. Pål Yasin Ezzari (19) er hospitant hos oss, han har en marokkansk forelder og begynte hos oss like over nyttår. På SVs partikontor jobber Arun Ghosh, som har indisk far.)

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Hva synes du? Diskuter saken i kommentarfeltet! Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Vi løfter ofte gode kommentarer øverst i diskusjonen! Trakassering og hat = utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansvarlig for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Vis kommentarer