Hovedinnhold

Politikerne i Høyesterett

Det politiske Norge ønsker å stramme inn asylpolitikken. Høyesterett kan åpne for at flere får bli. Jus er også politikk.

Denne saken handler om:

Denne uken har en samlet Høyesterett behandlet søksmålet fra en afghansk småbarnsfamilie som er utvist fra Norge. Får familien medhold, kan det føre til at mange andre asylsøkerfamilier som er i Norge, også får opphold. Endringen vil bli raskt kjent, og enda flere barnefamilier vil komme hit.

Se videopodcast: Hør Hanne Skartveit diskutere Høyesteretts politiske rolle med Giæver & Joffen.

Vår høyeste domstol er splittet i viktige spørsmål. Det største er spørsmålet om hvor tungt internasjonale konvensjoner skal veie i forhold til norsk rett. Dette er en uenighet som har kommet til syne i en rekke store, viktige saker, også når det gjelder asyl og barns rettigheter.

Mange menneskerettighetskonvensjoner, blant dem barnekonvensjonen, har blitt gjort til norsk lov. Stortinget har vedtatt at disse lovene skal veie tyngre enn andre lover – nesten like tungt som Grunnloven. Nylig ble også barnekonvensjonen innbakt i en egen bestemmelse i Grunnloven.

Skal barn alltid høres?

Den afghanske småbarnsfamiliens advokater mener at barnekonvensjonen tilsier at barna må intervjues før myndighetene avgjør om familien får bli. De mener at det ikke holder at foreldre, familiens advokater eller andre voksne som kjenner barna, opptrer på deres vegne.

Staten, ved regjeringsadvokaten, protesterer. I dag blir de aller fleste sakene behandlet skriftlig, uten at asylsøkerne møter dem som skal avgjøre deres sak. Dersom de innføres et krav om at barna alltid skal høres med sine egne stemmer, vil hele utlendingsforvaltningen bryte sammen. Særlig nå.

Les kommentaren: Flyktningkrise og folkevandring

Advokatene mener også at myndighetene i denne saken ikke bare må undersøke hvordan barna får det i Kabul hvis de sendes tilbake dit. Nei, de må også vurdere om barna får det best i Norge eller Kabul, for eksempel når det gjelder skole og helsetilbud.

Regjeringsadvokaten avviser også dette. Hans argument er blant annet at alle barn vil få det bedre i Norge enn i Kabul. Dersom myndighetene må foreta en slik vurdering, er det nesten ingen familier som kan sendes ut.

Tid og barns tilknytning

Et spørsmål som i utgangspunktet er avgjort av Høyesterett, men som nå reises igjen, er hvilket tidspunkt som skal gjelde når domstolen gjør sin vurdering. Det kan høres teknisk ut: Er det vedtakstidspunktet eller domstidspunktet? Sagt med andre ord: Er det situasjonen for barnet på det tidspunktet familien fikk avslag på sin asylsøknad? Eller er det situasjonen akkurat nå, når domstolen behandler saken?

I virkeligheten er det helt avgjørende, særlig når det gjelder barns beste og i hvilken grad de har fått en tilknytning til Norge. Den afghanske familien kom til Norge sommeren 2011, og fikk avslag på sin asylsøknad allerede i september samme år. Siden den gangen har saken versert i ulike nemnder og domstoler.

De to barna blir selvsagt tettere knyttet til sitt nye hjemsted for hver dag som går. Dersom Høyesterett nå sier at det er domstidspunktet som avgjør, vil det innebære at familier som saboterer vedtak, får opphold i Norge hvis de venter lenge nok. Mens familier som lojalt følger myndighetens vedtak, ikke får den muligheten.

En magisk grense for barn er fire og et halvt års opphold. Etter dette skal det svært mye til før de blir kastet ut. For «vår» familie skjer det på julaften i år. Det betyr at dersom Høyesterett erklærer avslaget ugyldig, kan familien søke på nytt. Det tar tid å behandle en søknad, særlig hvis familien klager inn eventuelle nye avslag. Det er ikke lenge til jul. Derfor er det overveiende sannsynlig at familien er sikret opphold dersom Høyesterett gir familien rett i deres påstander.

Ny sjef i Høyesterett

Jurister selv mener ofte at de bare konsentrerer seg om jus og ikke driver med politikk. Men særlig hos landets øverste dommere, som har som jobb å ta stilling til prinsipielle spørsmål som får stor betydning for samfunnet, vil de politiske grunnholdningene ha betydning. Vi snakker her ikke om partipolitikk, men om verdier, om rettspolitikk, om forholdet mellom stat og individ, og om forholdet mellom norsk og internasjonal rett.

<p>FAVORITT: Toril Marie Øie er favoritt til jobben som ny høyesterettsjustitiarius<br/></p>

FAVORITT: Toril Marie Øie er favoritt til jobben som ny høyesterettsjustitiarius

Foto: Vegard Wivestad Grøtt, NTB scanpix

Nettopp derfor er det også så interessant å se hvem som blir den neste sjefen i Høyesterett. Denne uken ble det kjent at det er seks søkere til jobben som ny høyesterettsjustitiarius. Fire av dem sitter allerede som dommere i vår høyeste domstol.

Søkerlisten viser bredden i det rettspolitiske bildet. Han som av mange anses som den mest briljante juristen, høyesterettsdommer Arnfinn Bårdsen, er også den som fremstår som aller ivrigst når det gjelder å la internasjonale lover veie tyngst. Og han er blant dem som synes å ha et sterkt ønske om at Høyesterett skal skape ny rett – altså drive politikk.

Jusprofessor Hans Petter Graver regnes for å stå på motsatt side. Han er ønsket av mange av dem som mener Høyesterett i mindre grad skal skape ny rett, og i større grad være opptatt av hva lovgiver faktisk har ment. Den største favoritten, Toril Marie Øie, er trygt plassert i midten.

Les kommentaren: Bill merk: Kvinne søkes til toppjobb

Må forstå verden

Ingen bestrider at den afghanske familien må få de rettighetene de har krav på. Ethvert individ må behandles for seg, det er et grunnleggende prinsipp i en rettsstat.

Men jusen opererer heller ikke i et tomrom. Uansett hvilket resultat Høyesterett kommer til i denne konkrete saken, er det tolkningene og begrunnelsen som vil ha konsekvenser for asylsituasjonen i Norge akkurat nå.

I dagens situasjon må vi slå fast det enkle og viktige prinsippet: Likhet for loven. Da må vi ha både lovgivere og lovtolkere som forstår verden vi lever i.


Hør denne ukens Giæver & Joffen: Lager Høyesterett ny flyktningpraksis?

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger