09.01.2001 kl. 05:29 Kilde: VG
Det måtte et internasjonalt ramaskrik til før
myndighetene her hjemme gjorde helomvending. Men nå
skal alle norske soldater som har gjort tjeneste i
utlandet etter 1990, innkalles til full legesjekk.
Og godt er det.
Det samme har myndighetene i en rekke andre land bestemt seg for etter foruroligende meldinger om utbrudd av blodkreft blant militært personell som har tjenestegjort på Balkan. Det er det såkalte Balkan-syndromet som skal undersøkes, eller muligheten for en sammenheng mellom blodkreft og NATOs bruk av uran-forsterket ammunisjon under bombingen på Balkan.
Uran-forsterkede våpen ble utviklet av USA på 1970-tallet og satt i masseproduksjon i 1977. Utarmet uran er egentlig et avfallsprodukt fra atomkraftverk der mesteparten av radioaktiviteten er fjernet. På grunn av den ekstremt høye egenvekten vil raketter og granater som er påført utarmet uran, få en meget høy gjennomslagskraft i panserstål.
Derfor har USA store lagre av slike våpen; det samme har Storbritannia og Frankrike. Eksperter på internasjonal våpenindustri regner også med at Russland, Israel, flere araberland og Kina bruker samme teknologi.
Når granatene detonerer, omdannes mye av det utarmede uranet til giftig støv. Noe brenner opp, mens en del av støvet kan forgifte miljøet eller menneskekroppen og forbli der i mange år. Det store stridsspørsmålet er altså hvilke skadevirkninger strålingen eller støvet kan ha.
Høyst motstridende
I dag slår den ene versjonen den andre i hjel. Fra enkelte NATO-land meldes det at NATO for flere år siden advarte mot mulige helsefarer forbundet med bruken av denne spesielle ammunisjonen. Myndighetene i andre NATO-land sier at de ikke kjenner til slike advarsler. Også her hjemme foreligger det høyst motstridende opplysninger om hvorvidt norske soldater er blitt orientert.
Det gjør det ikke enklere at eksperter i diverse NATO-land også er høyst uenige om hvorvidt strålingen fra uran-forsterket ammunisjon kan fremkalle blodkreft. Overlege Stein Kvaløy ved Radiumhospitalet sa senest i går til NTB at han synes dette høres helt urimelig ut.
Det samme sier det amerikanske forsvarsdepartementet (Pentagon), som har ledet an i utviklingen og bruken av uran-forsterket ammunisjon. En offisiell talsmann var ikke snauere enn at han i helgen avviste alle spekulasjonene om en sammenheng mellom blodkreft og den spesielle ammunisjonen. Hvis du står med utarmet uran i hendene i 250 timer i ett strekk, vil du nok ha fått i deg en for høy strålingsdose. Men hvem gjør det? spurte han.
Skeptikere
Men det er ikke nok til å overbevise skeptikerne, og dem er det mange av, både blant medisinsk personell og amerikanske og britiske veteraner fra Gulf-krigen som lenge har klaget over helseplager. De støttes av bl.a. den amerikanske professor Asaf Durakovic, som i årevis har talt veteranenes sak. Han hevder at han har funnet unormalt store mengder utarmet uran i urinen og knoklene til amerikanske soldater som deltok i Gulf-krigen.
Det eneste som de fleste foreløpig kan enes om, er at det ble brukt store mengder uran-forsterket skyts i Gulf-krigen for ti år siden, under bombingen i Bosnia i 1994-95 og under krigen i Kosovo. Ifølge ferske opplysninger fra Pentagon ble det under Gulf-krigen avfyrt nærmere en million bomber og granater som inneholdt utarmet uran.
I 1994-95 ble det avfyrt rundt 10 000 slike salver, mens tallet var rundt 31 000 under Kosovo-krigen. En god del av dette materialet er fremdeles hemmeligstemplet, og selv allierte NATO-myndigheter har trøbbel med å få svar på de spørsmål som de retter til amerikanerne. Men nå begynner det å lysne, og spørsmålet er tatt opp i FN, i NATO og i EU.
USA i teten
FN er i full gang med å foreta målinger på ulike steder i Kosovo hvor man vet at uran-forsterket ammunisjon ble brukt. Det internasjonale Røde Kors har tilbudt seg å foreta en upartisk undersøkelse og vurdering. Men det er ikke lett å få til, ettersom det her er snakk om både nasjonal prestisje og militære hemmeligheter.
Derfor venter mange her hjemme spent på forsvarsminister Bjørn Tore Godals orientering i Stortinget. Særlig om det som gjelder norske myndigheters håndtering av en etter hvert svært så omstridt sak.
(VG 09.01.2001 kl. 05:29, Sist oppdatert 25.02.2003 kl. 13:22)