Den neste kampen blir tøffere
Publisert 10.09.13 - 06:21, endret 10.09.13 - 06:21 (VG NETT)
- Tips en venn
- Skriv ut artikkelen
Idretten kunne ikke tape i hovedstaden. Da hadde OL-saken vært død. Nå må stortinget og resten av landet vinnes for at Oslos søknad skal få bein å gå på. Det kan bli vanskeligere.
I hvilken grad et regjeringsskifte vil styrke eller svekke mulighetene for vinterleker i 2022, er ikke umiddelbart lett å vite. Det er naturlig å tenke at Høyre vil stå sammen med sine partivenner i Oslo og støtte en OL-søknad, men ellers er bildet utydelig. Med noen få unntak har de fleste stortingspolitikerne ligget lavt, og årsaken er lett å forklare. Dette er ikke en vinnersak for noen før det blåser en ja-vind gjennom landet, og der er vi foreløpig ikke.
Det betyr at idretten må mobilisere på to fronter før spørsmålet om en statsgaranti kommer opp i stortinget høsten 2014. Først og fremst mot politikerne som skal fatte avgjørelsen, men også utover i landet for å løfte den nasjonale entusiasmen. Kampanjen som førte fram i Oslo vil derfor fortsette, bare i et annet og bredere format.
Den fortsettelsen blir neppe veldig mye billigere, og heller ikke mindre ressurskrevende, men når vi hører og ser generalsekretær Inge Andersen på idrettens OL-vake på Grand skjønner vi at det ikke skal stå på han. Mannen som satte musestille da Tromsø var kandidat, er euforisk i sin kamp for OL nå.
Stortingspolitikerne vil naturligvis merke seg at stemningen snudde fra nei til ja i Oslo, men spørsmålet om nye vinterleker har hele tiden vært en nasjonal sak. Derfor vil mange politikere fortsette å sitte på gjerdet i påvente av flere signaler, fordi det er politisk umulig å drive fram et så kostbart prosjekt uten at den nasjonale folkeviljen er tydelig positiv.
Og da er vi tilbake hele denne sakens forhistorie, til prosessen som vraket Tromsø til fordel for Oslo, og hvordan det som skjedde på veien satte dypere spor i befolkningen enn det idrettsledelsen virker å forstå. I det perspektivet kan den massive ja-kampanjen den siste tiden ha virket mot sin hensikt, fordi den står i så sterk kontrast til hva Tromsø opplevde, og det har mange utenfor Oslo merket seg. Mange stortingspolitikere også. Her har idretten et forklaringsproblem den ikke bryr seg om, og bare tiden vil vise om det har vært en lur strategi.
Samtidig er det et faktum at ja-kampanjen har gjort en forskjell, og kan hende vil det påvirke resten av landet. Det vil vise seg i meningsmålinger som vil fortsette å komme før stortinget skal si sitt, og her vil politikerne følge nøye med, fordi en statsgaranti på et ukjent antall milliarder vil sitte langt inne uten klare signaler på at den nasjonale entusiasmen vokser til et annet nivå.
Den kampen er ikke umulig å vinne.
Men den blir ikke lettere.
Av TRULS DÆHLI
- Tips en venn
- Skriv ut artikkelen
Her inviterer vi deg til å komme med informasjon, argumenter og
synspunkter. Vi krever fullt navn — da er det mer interessant for
andre å lese det du skriver. Vi vil ikke ha trakassering, trusler
eller hatske meldinger på VG Nett. Falske profiler blir utestengt.
Hold en saklig og respektfull tone, husk at mange leser det du skriver.
Vennlig hilsen Espen Egil Hansen, redaktør digital. Les mer om vår moderering
Les kommentaren