Den programmatiske jubelen, den grå lapskausen, de oljedopede ølprisene og den stille misnøyen: Alt var på plass
i Folkets Hus valgnatten.
En AUFer som så ut som han var fra 50-tallet sa det hadde vært en gørrkjedelig valgkamp, før han slang seg med i klappsalvene da Raymond Johansen sa at partiet hadde greid å slå tilbake den blåblå bølgen.
Komiske Ali kunne ikke gjort det bedre. Men slikt må til for å holde stemningen oppe, helt til Jens selv kom og erkjente
nederlaget.
Jens gratulerte Erna Solberg og innrømmet
#fail på den samme scenen hvor han til landsmøtet i april
kom med sin retoriske plastperle.
Det skulle være en vittighet den gangen, en snedig måte å si at «uten meg blir det kaos». Landsmøtet lo da han gjorde narr av folk som mener politikk skal være spennende. Tvert om, sa Jens, og viste til kriserammede Hellas og Italia. For hvem vil ha slik spenning? Fnis.
Der var strategien for valgkampen spikret: Ap skulle snakke om ansvarlighet, handlingsregel og hvor fælt det vil bli med blå regjering.
Men det var ingen strategi for å vinne valget.
Teknisk og organisasjonsmessig har Arbeiderpartiet riktig nok gjort en kjempeinnsats.
- Selv Thorvald Stoltenberg har vært på Facebook, sa Jens på valgvaken.
Norsk politikks proffeste valgkampmaskineri har jobbet hardere enn noen gang. Til og med på sosiale medier har de lykkes for første gang.
Hvorfor taper de da?
Iherdig innsats hjelper ikke med et så dvaskt budskap. Å gå inn for å vinne valget med å si at «de andre er verre enn oss», er ikke egnet til å skape entusiasme.
Det nytter ikke uansett hvor hardt man prøver å peke på Erna Solberg og håpe at velgerne skal få assosiasjonen Luksusfellen.
Jens brukte mye tid i valgkampen på å snakke om en handlingsregel
folk ikke vet hva er. Det gjorde han selvsagt for å si at Erna
ikke kan bære staur. For vi sto foran et retningsvalg, et verdivalg, mente Jens.
Men de blå og røde kranglet ikke egentlig om verdiene. De har vært enige om hva som bør gjøres: Sørge for bedre helse, mindre fattigdom, økt rettferdigheten og sikre velferden.
Valgkampen har handlet om hvordan de skal fikse det som er galt i Norge AS. De blå vil enkelt sagt ha mer private løsninger, de røde offentlige.
I virkeligheten har begge sider erfart at begge løsninger kan fungere. Men det sitter like langt inne på venstresiden å innrømme at private løsninger kan være best, som det gjør på høyresiden å skryte av offentlige løsninger.
Men Arbeiderpartiet har sittet lenge. Partiet burde i en valgkamp kunne presentere ideer om hvordan Norge skal tas videre inn i IT-alderen og hvordan de vil effektivisere offentlig sektor.
Men partiet har ikke klart å svare på kritikken om at de representerer et stadig voksende og forstenet byråkrati. De vet fortsatt ikke hvordan folk skal klare å komme i kontakt med NAV-konsulenten sin eller hvordan trygdeeksporten skal stanses.
De kom ikke med noe positivt budskap om hva partiet vil gjøre de neste årene, ingen visjoner om hvilken retning de vil ta Norge i.
Isteden ga de velgerne et lite troverdig budskap om at ingen andre enn oss kan styre. Men å si «stem på oss fordi de andre er verre», det var en strategi for å redusere nederlaget. Ikke for å vinne valget.
Les kommentaren