Blåklypa

VG Nett-logo

Lørdag 14. september

Meninger

Annonseinfo

Diskusjon - Norsk Politikk

Klikk her for å gå til forumet

Diskusjon - Internasjonal politikk

    Klikk her for å gå til forumet

    Blåklypa

    Publisert 09.09.13 - 15:09, endret 09.09.13 - 15:09 (VG)
    • Skriv ut artikkelen

    Drapsmannen i Ålesund var en såkalt «gammel kjenning», sin unge alder til tross. Han ble raskt sirklet inn og arrestert takket være godt, lokalt politiarbeid.

    Yngve Kvistad kommenterer
    Fortsatt gjenstår mye etterforskning. Politifolk med spesialkompetanse er på plass. Kripos med sine åstedsgranskere, teknikere og forhørseksperter.

    Så kommer det en rettssak vi ennå ikke vet utfallet av. Ikke annet enn at gjerningsmannen har tilstått og vil få sin dom.

    Samfunnets reaksjon

    Samfunnet må reagere kontant og i tråd med det som kalles den alminnelige rettsfølelse.

    Dersom Frp og Høyre i natt kommer i regjeringsposisjon kan det få noe å si for straffeutmålingen. Om ikke i denne konkrete saken, så i saker som kommer. Dessverre vil lignende forbrytelser finne sted også i fremtiden. Kriminalitet og ondskap kan forbys, men ingen av delene forsvinner etter politiske resolusjoner. Fremtiden skapes. Den vedtas ikke, som det het i en fordums Frp-parole.

    Fengsel er straff

    Men det våre folkevalgte kan gjøre, og det en ny regjering langt på vei har forskuttert allerede, er å skjerpe straffenivået i volds- og overgrepssaker. De skal bli tøffere i blåklypa.

    Straffedømte skal ikke bare sitte lenger i fengsel, det skal bli atskillig kjipere å sitte der også. Får Frp viljen sin i tråd med det som nestleder Per Sandberg har skissert, kan rehabiliteringsideologene bli overflødige i kriminalomsorgen:

    Elektroniske fotlenker, hjemmesoning og samfunnsstraff biter ikke på banditter, ifølge Sandberg. Verst skal utenlandske kriminelle få det, med innskjerpede soningsforhold i eget fengsel. Ullersmo. Fengsel er straff, og skal oppfattes som det, postulerer han.

    ... ikke ferie

    Knapt noen er uenig i den saken, men mange vil nok tenke at graden av tilleggsbelastninger man påfører fanger - enda så fortjent de måtte sitte bak lås og slå - kan ha noe å si for resultatet i den andre enden.

    De færreste som har sittet inne vil mene at frihetsberøvelse er ferie, selv om det serveres faste måltider og cellene har både sengetøy og TV.

    Det er heller ingen ting som tyder på at hermetisering og passivisering av fanger gjør dem bedre skikket til livet utenfor murene når de en gang slipper ut. Med mindre absolutt livstid innføres som lovens strengeste straff i kommende stortingsperiode, vil selv drapsmenn (uten forvaring) en dag bli satt fri.

    Håndfast handling

    Kanskje er det til og med en sammenheng mellom vår - tross alt - beskjedne kriminalstatistikk sammenlignet med resten av verden, og vår kriminalomsorg?

    Hvert drap er selvfølgelig ett for mye og straffenivået er generelt lavt, unntatt i narkotikasaker. Spørsmålet er om strengere fengselsstraffer vil ha annen målbar virkning enn enda lengre soningskøer? Er det et mål i seg selv å få flest mulig bak murene, eller skal man tilstrebe det motsatte?

    Hevn

    Og hva skal veie tyngst: Hensynet til ofrenes behov for håndfast handling, gjerne også hevn (det er en helt menneskelig reaksjon), samt storsamfunnets ønske om avskrekking og plikt til å beskytte andre borgere mot potensielle illgjerningsmenn?

    Eller skal man også ta hensyn til ideen om at selv de mest hardkokte forbrytere har et menneskeverd, og i hvert fall i teorien kan rehabiliteres tilbake til samfunnet hvor de får tilbake sine borgerrettigheter (og -plikter) etter endt soning?

    Et trygt samfunn

    Straff har en forebyggende funksjon i form av å fortelle folk hva de risikerer ved å bryte loven. I tillegg har samfunnet et sett moralske og etiske kjøreregler som ikke utløser juridiske sanksjoner ved brudd, men som angir kulturelle og sosiale betingelser.

    Når rus, psykiatri eller affekt spiller inn, har disse avskrekkende vilkårene lite å si. Dessverre er det en kjensgjerning at noe kriminalitet vil forekomme uansett preventive tiltak. Det finnes ingen probat forsikring som virker 100 prosent når menneskesinnet kortslutter og sikringer ryker.

    Det enkleste, men vanskeligste, er å skape et trygt samfunn hvor folk ikke tvinges til å begå kriminalitet av nød. Et samfunn som ivaretar de svakeste og dem som faller utenfor. Hvor det å gå på trynet også innebærer muligheten til å reise seg igjen. At det å gjøre opp for seg har en verdi i seg selv.

    Også det Stortinget vi nå velger vil ha straffedømte i sin midte. Det er representativt for oss som i dag går til urnene. Ved et gitt utfall kan vi få en justisminister som er voldsdømt. Jeg vil hevde at det er en kvalitet ved den norske modellen.

    • Skriv ut artikkelen

    Delta på Twitter og Facebook

    I media - av Bernt Olufsen

    Bernt Olufsen BERGEN (VG) ? Jeg sitter på «Stupet», det ærverdige og sagnomsuste representasjonslokalet til Norges Handshøyskole, omgitt av Norges fremste eksperter på samfunnsøkonomi, markedskrefter og konkurranse. Teoretisk sett. Dette miljøet har gitt viktige premisser til loven om medieeierskap, som skal sikre … Les videre →

    Flere VG-kommentarer

    Siste innenriks

    Les flere saker

    Siste utenriks

    Les flere saker