Presset Putin krever bevis
Publisert 04.09.13 - 11:06, endret 04.09.13 - 11:07 (VG NETT)
- Tips en venn
- Skriv ut artikkelen
For første gang åpner Russlands president Vladimir Putin så vidt døren på gløtt for at FN kan vedta maktbruk i Syria.

Det skjer dagen før G20 toppmøtet i St. Petersburg der lederne for verdens mektigste land møtes.
Putin sier at han «ikke utelukker» at Russland kan støtte en FN-resolusjon som åpner for militære straffetiltak mot det syriske regime, vel og bemerke hvis det kan bevises at de brukte giftgass mot sitt eget folk.
Da president Vladimir Putin inviterte verdens mektigste ledere til St. Petersburg hadde han ikke regnet med at de ankom med alarmerende etterretningsrapporter i koffertene. Så langt er Putin langt fra overbevist av vestlig etterretning, snarere tvert i mot.
Han kaller påstandene latterlige og absurde.
Hvorfor skulle et regime på offensiven ta i bruk kjemiske våpen som kunne utløse internasjonale sanksjoner, inkludert militær makt?
Skal Putin endre mening må det legges frem «objektive bevis» i FN. Og han advarer i sterke ordelag mot at USA angriper uten FN-mandat, noe han karakteriserer som aggresjon.
Storbritannia, Frankrike, Tyskland og USA har alle etterretningsrapporter som de, med ulik grad av sikkerhet, mener knytter det syriske regime til massedrap med kjemiske våpen. Amerikanske talsmann har gjentatte ganger sagt at det er hevet over enhver rimelig tvil at regimet sto bak denne krigsforbrytelsen. Også NATOs generalsekretær, Anders Fogh Rasmussen, sier at han er overbevist om at gassangrepet fant sted og at det syriske regime er ansvarlig. Fortsatt granskes prøvene som FNs våpeninspektører tok i forstaden til Damaskus.
I den tidlige planleggingen av G20 møtet hadde ikke Putin sett for seg at han ville bli satt under et sterkt press fra sine gjester som vil at han løse båndene til Syrias diktator, Bashar al-Assad, og vise større diplomatisk fleksibilitet.
Hittil har Russland og Kina blokkert for et hvert meningsfylt initiativ i FNs sikkerhetsråd.
Presset øker også fordi president Barack Obama det siste døgnet har vunnet støtte fra både republikanske og demokratiske ledere i Kongressen for sine planer om å rette et militært straffeangrep mot det syriske regimet. Det er ventet at de folkevalgte i neste uke vil stemme over en resolusjon som gir presidenten fullmakt til å bruke militær makt i Syria.
Kravene om at Russland fraviker sitt steile forsvar for det syriske regime øker i styrke og omfang, og vil bli tydelig i St. Petersburg. Toppmøtet skulle ha handlet om den globale økonomien, men nå overskygger krisen i Syria alt annet.
Forholdet mellom president Barack Obama og Putin var kjølig fra før. I St. Petersburg i morgen kan det bli iskaldt.
Russlands utenriksminister Sergej Lavrov karakteriserer de vestlige rapportene som «ytterst lite overbevisende» og Putin har tidligere kalt USAs begrunnelse for en mulig militær intervensjon i Syria for nonsens.
Det er denne avvisende russiske holdningen vestlige stormakter vil forsøke å endre i St. Petersburg. Og de vil bruke krigsforbrytelsene i Syria til å presse Russland.
Lite tyder på at de vil lykkes, særlig fordi forholdet mellom USA og Russland er preget av stor mistillit og dyp splittelse. Situasjonen i Syria vekker minner om den kalde krigen, den gang supermaktene støttet ulike klienter i regionale konflikter. Siden Putin overtok som president etter Dmitrij Medvedev i fjor har forholdet gradvis blitt dårligere.
Vestlige land har kritisert Russlands undertrykkelse av opposisjonelle og om ikke forholdet var anstrengt nok fra før dukket den amerikanske varsleren Edward Snowden opp i Moskva i sommer. I august avlyste Obama et planlagt, separat møte med Putin i forbindelse med G20, etter at Russland ga Snowden opphold i landet.
I intervjuet med Associated Press, det eneste i forkant i toppmøtet, forsøker Putin å slå an en mer forsonlig tone. Presidenten sa at Russland og USA, til tross for uenighet i enkelte saker, deler «felles globale interesser». Og for første gang ville han ikke utelukke at FN kan handle kraftfullt i Syria.
Men han la bevisbyrden på USA og andre vestlige land, og det er åpenbart at det han til nå har sett ikke tilfredsstiller hans krav om «objektive bevis».
- Tips en venn
- Skriv ut artikkelen
Her inviterer vi deg til å komme med informasjon, argumenter og
synspunkter. Vi krever fullt navn — da er det mer interessant for
andre å lese det du skriver. Vi vil ikke ha trakassering, trusler
eller hatske meldinger på VG Nett. Falske profiler blir utestengt.
Hold en saklig og respektfull tone, husk at mange leser det du skriver.
Vennlig hilsen Espen Egil Hansen, redaktør digital. Les mer om vår moderering
Les kommentaren