Leger uten våpen.

Av Dag Berild, Førsteamanuensis ved infeksjonsmedisinsk avdeling, Oslo Universitetssykehus.

Antibiotikaresistens er i følge Verdens helseorganisasjon (WHO) en av de tre største helsetruslene i verden, og World Economic Forum anser antibiotikaresistens som en trussel på linje med naturkatastrofer og finanskriser.

Dør av resistens

KRONIKKFORFATTER: Dag Berild.

Ingen medikamenter har reddet flere menneskeliv enn antibiotika. Før an tibiotika ble tatt i bruk døde f.eks 5-10 % av alle barn før de fyldte fem år. Men, et stort overforbruk av antibiotika har ført til en global pandemi av antibiotikaresistens. I Europa dør nå flere av resistente bakterier enn av trafikkulykker.
Hvis økning av resistens fortsetter, er vi på vei mot en verden uten antibiotika.
All antibiotikabruk fører til resistensutvikling som er proporsjonal med forbruket, og des lenger kur, des mer resistens.

Endrer arvestoff

Når bakteriene påvirkes av antibiotika endrer de sitt arvestoff (DNA) slik at de inaktiverer antibiotika. Bakteriene blir da resistente=motstandsdyktige mot antibiotika. De resistente bakteriene kan spres til andre pasienter og ut i omgivelsene. Antibiotika endrer også kroppens normale bakterieflora og selekterer frem sopp og giftige clostridiebakterier som kan forårsake blødede tarmbetennelse.

Antibiotika blir ofte brukt unødig ved selvhelende infeksjoner, og i mange lavinnkomstland fåes antibiotika uten resept.
Dette har ført til et ukontrollert forbruk med påfølgende resistensutvikling.

OVERVÅKER:Norsk overvåkningssenter for antibiotikaresistens hos mikrober NORM holder til på Universitetssykehuset i Nord-Norge. Gunnar Skov Simonsen er overlege og leder for senteret. Maskinen behandler blodprøver som skal undersøkes. FOTO: TERJE MORTENSEN.

Sølepytt i New Dehli

Eksempler på dette er funn av tarmbakterier som er resistente mot alle antibiotika fra sølepytter i New Dehlis gater og funn av resistente bakterier i avføringen hos 60 % av reisende som fikk diaré i India og Mellom-Østen.

Grovt sett øker dødeligheten 2-3 ganger ved resistente bakterier, men vil øke ytterligere hvis resistensutviklingen fortsetter i samme tempo som nå. Mange vil dø av vanlige infeksjoner som lungebetennelser etc., og det er nå påvist totalresistent tuberkulose i flere land. Moderne medisin som protesekirurgi, nyfødtmedisin, kreftbehandling og transplantasjoner blir umulige fordi antibiotikabehandling er en nødvendig og integrert del av behandlingen.

Økt bruk

Resistenssituasjonen i Norge har vært gunstig, men antibiotikabruken har økt betraktelig de siste 20 årene, og det er nå klare tegn på økende resistensforekomst.

Effektiviseringspress i sykehus, økte pasientkrav om å «gjøre noe», presseoppslag om kjøttetende streptokokker, «dødsflåtter» etc. kan bidra til at legene overbehandler for sikkerhets skyld. Overbelegg, korridorpasienter og stresset helsepersonell gjør at hygienen svikter. Den aktuelle epidemien med resistente enterokokkbakterier i sykehuset Østfold er et eksempel på at reduksjon av sykehussenger kan bidra til lettere spredning av resistent bakterier.

Kostnader

Det er ikke kommet nye antibiotika de siste 25 årene, og det er ingen nye i sikte. Det er mere lønnsomt for de farmasøytiske firmaene å produsere medikamenter som pasientene brukes i årevis f.eks. kolesterolsenkere. Det er nå tatt et internasjonalt initiativ for å styrke partnerskap mellom akademia, offentlige institusjoner og farmasøytisk industri for å utvikle nye antibiotika, men det er mange år før man kan forvente at dette eventuelt resulterer i nye antibiotika.

Problemet har enorme økonomiske konsekvenser. I Europa koster resistensproblemet anslagvis 1,5 milliarder Euro per år og et tap av 600 millioner arbeidsdager. I USA koster problemet 21-34 milliarder USD per år og fører til 90000 dødsfall per år (World Economic Forum). Kostnadene skyldes økt liggetid i sykehus, isolering av pasienter, etc.

Pasienter med vanlige infeksjoner som man før kunne behandle med tabletter må legges inn til intravenøs behandling. Jeg har personlig måttet legge inn en pasient i sykehus med bihulebetennelse pga. resistente bakterier til en kostnad av 50 000 kr. En tablettkur ville kostet 100 kr.

Kjøpe oss tid

Hva kan vi gjøre i Norge? Vi må kjøpe oss tid i påvente av at det kanskje kommer nye antibiotika ved å redusere bruken av disse. Helsedirektoratet har nå utgitt nasjonale retningslinjer for antibiotikabehandling, men mange leger retter seg ikke etter disse.

Et aktuelt eksempel er langvarig behandling av antatte Borreliainfeksjoner hvor det er dokumentert at langvarig behandling ikke forbedrer prognosen, men utsetter pasientene for alvorlige bivirkninger. Det er å håpe at helsemyndighetens setter av resursser til å implementere retningslinjene aktivt og at helseledere ansvarligjøres. Det krever en betydelig innsats for å få bevare antibiotika som virksomme midler, men det blir mye dyrere ikke å gjøre noe.