Presidenten og den røde linje

VG Nett-logo

Lørdag 14. september

Meninger

Annonseinfo

Diskusjon - Norsk Politikk

Klikk her for å gå til forumet

Diskusjon - Internasjonal politikk

Klikk her for å gå til forumet

Presidenten og den røde linje

Publisert 30.08.13 - 16:30, endret 30.08.13 - 16:30 (VG NETT)
  • Skriv ut artikkelen

Tal mildt, men ha med deg en stor klubbe. Slik beskrev president Theodore Roosevelt sin utenrikspolitikk. Barack Obama gjør det motsatte.

Per Olav Ødegård kommenterer
Den amerikanske presidenten har høylytt og ofte truet Bashar al-Assad. Obama har satt tydelige grenser, røde linjer, som Syrias diktator ikke måtte krysse. Først nå viser han frem klubben, snart 30 måneder etter at borgerkrigen i Syria startet.

Obama har malt seg inn i et hjørne. USAs troverdighet står på spill.

Advarslene fra Obama til al-Assad har vært mange, men den klareste kom 20. august i fjor:

- Vi har vært svært tydelige overfor Assad-regimet; en rød linje for oss er hvis vi ser at store mengder kjemiske våpen flyttes rundt eller blir tatt i bruk.

I april konkluderte amerikansk etterretningstjenester med «varierende grad av sikkerhet» at Syria hadde brukt kjemiske våpen i mindre skala mot sine motstandere.

Det fikk ingen konsekvenser.

21. august skjedde det i stor skala. Flere hundre syrere ble drept i et angrep med kjemiske våpen i et opprørskontrollert område i utkanten av Damaskus. Onsdag sa Barack Obama at USA har konkludert med at syriske myndigheter sto bak angrepet.

Den røde linjen er altså krysset. Obama sier angrepet må få konsekvenser. Hvilke er fortsatt uklart.

Han har ennå ikke gitt ordre om et militært angrep for å straffe al-Assad, vel vitende om at et angrep er høyst farefullt og risikabelt. Det kan gjøre vondt verre.

Obama ønsker ikke at USA skal bli militært involvert i Syria. Det fantes gode grunner til det for to år siden, og det er kommet enda flere til. Mest av alt er presidenten bekymret for å bli trukket inn i enda en langvarig krig i Midtøsten, nå som amerikanske styrker er ute av Irak og på vei hjem fra Afghanistan.

Syria fortoner seg som kvikksand. Har du først satt foten inn, kommer du ikke ut.

Et annet problem er at al Qaida-inspirerte jihadister utgjør en stadig viktigere del av den væpnede kampen mot al-Assad. Den amerikanske generalstabens sjef, general Martin Dempsey, skrev 19. august at det i Syria ikke handler om å velge mellom to sider, men snarere en av mange sider i konflikten.

Han argumenterte mot et militært angrep, selv om det skulle være begrenset.

- Det vil ikke være militært avgjørende, men det vil forplikte oss på en avgjørende måte i konflikten.

Det er som den velkjente regelen fra porselensbutikken: Du eier det du knuser.

Demsey argumenterer med at krisen i Syria er tragisk og kompleks, en konflikt med dype røtter og mange aktører, og at en blodig maktkamp vil fortsette etter at Assads tid ved makten er over.

Russland og Kina bærer hovedansvaret for at FNs sikkerhetsråd har vært og er handlingslammet i Syria.

Selv ikke massedrap med kjemiske våpen har fått de til å endre kurs. Til tross for alle de grove overgrepene har det ikke engang vært mulig å få et vedtak i Sikkerhetsrådet om å stille de ansvarlige i Syria for Den internasjonale krigsforbryterdomstolen (ICC).

Uten et FN-mandat står Obama overfor krevende valg som alle utløser livsviktige spørsmål. Den gnagende tvilen om nytten ved et militært angrep preger opinion og opposisjon i land som USA og Storbritannia.

USA bør legge frem dokumentasjon, som utover en hver rimelig tvil viser at det syriske regime sto bak det grufulle gassangrepet.

Hvis han gir ordre om et militært angrep må han også tydelig forklare hva han ønsker å oppnå.

Er det et skremmeskudd til al-Assad om ikke å bruke kjemiske våpen?

Hvordan vil han unngå at krigen eskalerer og at USA blir stadig dypere involvert?

Hvilke konsekvenser vil et angrep få for den syriske sivilbefolkningen?

Hva blir ringvirkningene for hele regionen? Er alle diplomatiske muligheter virkelig uttømt?

Roosevelt vant Nobels fredspris i 1906 for å ha stanset krigen mellom Japan og Russland. 103 år senere ble Obama belønnet med prisen, mest for sine gode intensjoner. Han takket for prisen med en historisk tale hvor han omtalte rettferdige kriger, hvorfor militær maktbruk i blant er nødvendig og hvilke dilemma han sto overfor som president og øverstkommanderende. Hans ord fra den gang gjelder særlig godt i dag:

- Enda mens vi tar vanskelige valg om å gå til krig, må vi også ha en klar idé om hvordan vi skal føre krigen.

  • Skriv ut artikkelen

Her inviterer vi deg til å komme med informasjon, argumenter og synspunkter. Vi krever fullt navn — da er det mer interessant for andre å lese det du skriver. Vi vil ikke ha trakassering, trusler eller hatske meldinger på VG Nett. Falske profiler blir utestengt. Hold en saklig og respektfull tone, husk at mange leser det du skriver.
Vennlig hilsen Espen Egil Hansen, redaktør digital. Les mer om vår moderering

Delta på Twitter og Facebook

I media - av Bernt Olufsen

Bernt Olufsen BERGEN (VG) ? Jeg sitter på «Stupet», det ærverdige og sagnomsuste representasjonslokalet til Norges Handshøyskole, omgitt av Norges fremste eksperter på samfunnsøkonomi, markedskrefter og konkurranse. Teoretisk sett. Dette miljøet har gitt viktige premisser til loven om medieeierskap, som skal sikre … Les videre →

Flere VG-kommentarer

Siste innenriks

Les flere saker

Siste utenriks

Les flere saker