E-tjenestens hemmelighet

VG Nett-logo

Lørdag 14. september

Meninger

Annonseinfo

Diskusjon - Norsk Politikk

Klikk her for å gå til forumet

Diskusjon - Internasjonal politikk

Klikk her for å gå til forumet

E-tjenestens hemmelighet

Publisert 29.08.13 - 16:23, endret 29.08.13 - 16:25 (VG NETT)
  • Skriv ut artikkelen

Etterretningstjenesten må ha et pottetett kildevern. Nå har noen funnet listen over de norske kildene deres.

Frithjof Jacobsen kommenterer
Så har vi fått bekreftet det som egentlig er ganske selvsagt. Noen hundre nordmenn spionerer for Norge, under dekke av å gjøre andre jobber i utlandet.

BAKGRUNN:Hemmelig etterretningsarkiv i Oslo granskes

Slike menneskelige kilder har alle etterretningstjenester. Det kan være diplomater, forretningsfolk, forskere, byråkrater og diplomater.

Det er innlysende at det må være hemmelig hvem disse menneskene er. Hvis det de driver med blir kjent, kan de havne i fare.

Spionasje er en fiendtlig aktivitet i de fleste land. Blir identiteten deres kjent, så forsvinner også tilgangen på informasjon. Derfor må alle hemmelige tjenester tilby et ekstremt tett kildevern. Kildenes identitet må være kjent av så få som mulig.

I de fleste etterretningsrapporter er kildene aldri omtalt med navn, kun med tall eller kodenavn. Jo færre som vet hvem de er, jo mindre mulighet for at de blir avslørt.

Men det holder ikke bare med kildevern, hemmelige tjenester må også være gode på kildekritikk. I spionspillet finnes det dobbeltagenter. Dessuten kan menneskelige kilder ha mange andre grunner til å fortelle ting som er helt eller delvis usant. For eksempel ble det avslørt at kilden med kodenavn Curveball, en irakisk avhopper i Tyskland, hadde løyet om Iraks masseødeleggelsesprogram.

Før man fant ut det, hadde hans opplysninger satt i gang Irak-krigen i 2003.

Vi skal selvfølgelig være nøye med kontrollen av de hemmelige tjenestene, men det må ikke bli slik at folk mener at den virksomheten de driver i seg selv er suspekt. Å hente inn informasjon i hemmelighet, er selve kjernen i en etterretningstjeneste.

Hemmeligholdet er ikke suspekt i seg selv, det er en helt nødvendig forutsetning for virksomheten. I Norge og alle andre land.

At en etterretningstjeneste har kilder utenfor organisasjonen, og at den må ha opplysninger om disse kildene for å vurdere troverdigheten, er det ingen grunn til å lage noen skandale av.
Det som er mer betenkelig er at noen tydeligvis setter kildevernet i fare, ved å røpe ting som kan identifisere norske hemmelige agenter. Hvis disse opplysningene stammer fra ansatte i Etterretningstjenesten, så har den et problem. Vi aner jo ikke hva slags motiver de som lekker egentlig har.

  • Skriv ut artikkelen

Her inviterer vi deg til å komme med informasjon, argumenter og synspunkter. Vi krever fullt navn — da er det mer interessant for andre å lese det du skriver. Vi vil ikke ha trakassering, trusler eller hatske meldinger på VG Nett. Falske profiler blir utestengt. Hold en saklig og respektfull tone, husk at mange leser det du skriver.
Vennlig hilsen Espen Egil Hansen, redaktør digital. Les mer om vår moderering

Delta på Twitter og Facebook

I media - av Bernt Olufsen

Bernt Olufsen BERGEN (VG) ? Jeg sitter på «Stupet», det ærverdige og sagnomsuste representasjonslokalet til Norges Handshøyskole, omgitt av Norges fremste eksperter på samfunnsøkonomi, markedskrefter og konkurranse. Teoretisk sett. Dette miljøet har gitt viktige premisser til loven om medieeierskap, som skal sikre … Les videre →

Flere VG-kommentarer

Siste innenriks

Les flere saker

Siste utenriks

Les flere saker