Vil den borgerlige valgseieren skyve nett-troll og kommentarfelthaterne over på venstre-siden?

Den klumpete, feite, kjæringa og den vulgære, grådige, stilløse, ondskapsfulle f**a skal representere oss? Jeg skammer meg sånn over Norge. Men jeg vet, like sikkert som at blodet mitt er rødt at vi nå er i opposisjon, og de skal få høre brølet vårt».
Slik lød kampropet til den britisk-norske skuespilleren, dramatikeren og - hold på hatten - Ibsenprisvinneren Kate Pendry på hennes egne Facebookside dagen etter valget.
Og, i fall noen lurte, målet for raseriet hennes var Erna Solberg og Siv Jensen.
Et nytt hat
Sosiale medier på tirsdag var sterkt preget av Siv Jensens «morna'!»-brøl til Stoltenberg. Men under strømmen av vittigheter, spydigheter, raseri og latterliggjøring, kunne man ane konturene av et nytt hat. Tydeligst formulert av Pendry som hadde fått 80 «likes» da jeg var inne og sjekket tirsdag ettermiddag.
(I går var siden hennes stengt. Om hun har gjort det selv eller om Facebook har grepet inn, er ikke godt å si.)
Da de rødgrønne tok makten for åtte år siden var tonen fremdeles en annen. Nystartede Facebook hadde ingen norske brukere ennå, Twitter lå to år frem i tid.
Men det var på denne tiden det begynte for alvor. Bloggeren Fjordman var i gang med sine visjoner om den «flerkulturelle verdenskrigen». Karikaturstriden visket ut landegrensene for ytringer og viste med et slag hvordan ting som ble publisert i aviser i Danmark kunne skape opptøyer i Midtøsten.
Den ferske utenriksministeren Jonas Gahr Støres håndtering av saken vakte frustrasjon og sinne blant mange; forsøket hans på å roe gemyttene ble tolket som at han beklaget den norske ytringsfriheten.
Her ble frøet sådd til en dyp mistro mot Arbeiderpartiet fra mange miljøer, først og fremst på høyresiden, men også blant skribenter og aktivister fra andre kanter. En mistro som fikk leve sitt eget liv i mange nettfora og som i de mest ekstreme tilfellene har forgrenet seg langt ut i hat og konspirativ tenkning.
Hetsen mot Obama
Forfatteren og medieviteren John Færseth, som nylig ga ut bok om norske miljøer som er besatt av konspirasjonsteorier, skriver at hatet mot Arbeiderpartiet forener ulike retninger innen sjangeren:
Barnevernsmotstandere og grunnlovsfundamentalister mener Ap er et totalitært, marxistisk parti. Antisemittene mener partiet er styrt av jøder. For noen kristenfundamentalister er avviklingen av statskirkeordningen et statskupp. Og for islamhaterne er altså den avtroppende regjering landsforrædere som har åpnet for at kulturen og nasjonen vil bli utslettet.
Hva vil det kommende regjeringsskiftet få å si for denne undergrunnskulturen av en hatindustri?
I George W. Bushs siste periode utviklet det seg en hatkultur mot presidenten som hadde mange av den samme typen irrasjonelle trekk. Etter flommen i New Orleans ble det en utbredt påstand at Bush hadde gjort så lite fordi han «hatet svarte mennesker».
Det finnes bøker, filmer og utallige nettsider som hevder at han egentlig sto bak terrorangrepene 11. september 2001. Og om du gjør et billedsøk på Bush + Hitler på Google kan du jo selv bedømme resultatet.
I 2009, et halvt år ut i Obamas første presidentperiode, var det som om alt hatet, alle konspirasjonsteoriene, all galskapen bare gled over på den andre siden, hvor den vokste til nye, enda større proporsjoner.
Obama var nazist, kommunist OG muslim. Han var dessuten født i Kenya - eller var det Tanzania? - og smuglet inn i USA som et ledd i en større plan om å ødelegge landet og kulturen.
Det er en kjent sak at mange kvinnelige toppolitikere, deriblant Siv Jensen og Erna Solberg, har måttet bruke livvakter og gå med voldsalarm etter å ha mottatt trusler.
Kvinners kvinnehat
Kate Pendrys utskjelling av Solberg og Jensen er ikke direkte truende. Men det er uttrykk for et dehumaniserende kvinnehat både fra henne, (ja, du kan spre kvinnehat selv om du selv er kvinne) og fra dem som er dumme nok til å trykke «liker» på slike meldinger. For mennesker som faktisk kommer med trusler, er slike utsagn bensin på bålet.
For alle som føler sterk politisk opposisjon til den nye regjeringen vil det bli en viktig konsentrasjonsøvelse de neste årene å isolere og marginalisere denne typen ytringer.
La brølet Pendry varsler bli til et musepip.
Les kommentaren