KOMMENTAR: Harald Berg Sævereid
Det er den enkle forklaringen på at den amerikanske presidenten i over to år har nølt med å involvere USA i krigshandlingene i Syria.
Barack Obama har moralske anfektelser, i tillegg til at han er president i et land der velgerne er trøtte av krig. Amerikanske soldater som slåss, blir drept og kommer hjem i kiste, er ingen vinnersak for noen president. Det hjelper heller ikke at et stort flertall av amerikanere ikke aner hvorfor landets militære kjemper i land mange mener de ingenting har å gjøre i.
Da det syriske regimet, styrt av president Bashar al-Assad, 21. august,
brukte kjemiske våpen mot sin egen befolkning, og som skal ha tatt livet av over 1 000 av dem, måtte Obama reagere. Nøyaktig ett år tidligere hadde han sagt at bruk av kjemiske våpen i Syria, ville være å overskride en grense som USA ikke kunne tillate. Dermed var det ingen vei utenom.
USA måtte foreta seg noe.
I løpet av de to siste ukene har Barack Obama gått fra å være klar til å angripe mål i Syria i løpet av kort tid, til i dag å ville vente på at FNs våpeninspektører avlegger sin endelige rapport, og samtidig finne ut om det russiske forslaget om en internasjonal
kontroll over alle Bashar al-Assad kjemiske våpen, er liv laga. Så lenge Assad-regimet har sagt seg villig til å gå med på dette forslaget, og president Obama har bedt Kongressen utsette avstemningen om USA skal gå til et begrenset angrep av mål i Syria, er det hele stilt i bero.
Det store spørsmålet er hvor lenge Barack Obama vil vente. I talen han holdt natt til i går, hevdet han at det var trusselen om et angrep på Assad-regimet som førte til
den diplomatiske åpningen som det jobbes på spreng for å få noen konkret ut av.
Ifølge The New York Times kom ikke det russiske forslaget om en internasjonal kontroll og senere destruering av Syrias kjemiske våpen, helt ut av det blå, eller ved at USAs utenriksminister John Kerry forsnakket seg i London på mandag.
Forlaget skal ha blitt diskutert mellom Russlands president, Vladimir Putin og Barack Obama allerede for over ett år siden. De to skal ha gjenopptatt dette temaet under G20-møtet i Moskva i forrige uke. Men hvor vanskelig det vil bli å enes om hvordan det internasjonale samfunnet skal klare å få til av avvæpning av Assad-regimets kjemiske våpen, ble temmelig raskt synlig.
For da Frankrike foreslo at Syria ikke bare overlot sine kjemiske våpen til internasjonale observatører, men også vil ha Syria til å underskrive på avtalen som forbyr all bruk av kjemiske våpen, hevdet Russland at dette var helt uakseptabelt.
Og mens den diplomatiske dragkampen mellom stormaktene er i gang, og hvor det i beste fall vil ta måneder før en slags enighet kan oppnås, vil Assad-regimet og opposisjonsgruppen fortsette borgerkrigen inne i Syria.
I Midtøsten er den gjengse oppfatningen at president Bashar al-Assad vinner tid i det som nå er en to-fronts krig. En blodig inne i Syria, som har tatt livet av over 100 000 mennesker, og en som involverer det internasjonale diplomatiet.
Om ingen enighet oppnås internasjonalt, har den syriske sivilbefolkningen tapt. Igjen.
Les kommentaren