Det verste som kunne skje

VG Nett-logo

Søndag 15. september

Meninger

Annonseinfo

Diskusjon - Norsk Politikk

Klikk her for å gå til forumet

Diskusjon - Internasjonal politikk

Klikk her for å gå til forumet

Det verste som kunne skje

Publisert 14.08.13 - 15:23, endret 14.08.13 - 16:48 (VG NETT)
  • Skriv ut artikkelen

11. februar 2011 feiret egypterne seier over diktaturet. 14. august 2013 tok den arabiske våren slutt.

Per Olav Ødegård kommenterer
Blodet flyter der tusener av demonstranter i ukevis holdt stand i protest mot generalene som fjernet deres president.

Nå er det bare sorg, raseri og forbitrelse.

Våren er over, unntakstilstand er innført og de blodstenkte gatene er en dyster påminnelse om forløpet til borgerkrigen i Syria. Hærens angrep på islamister i Kairo utløser voldsomme reaksjoner i andre egyptiske byer.

Egypts militære ledere sier de vil gjenopprette demokratiet. I handling gjør de det motsatte.

Man redder ikke demokratiet ved først å ødelegge det.

De militære lederne avsatte og fengslet tidligere i sommer landets første folkevalgte president, Mohamed Morsi fra Det muslimske brorskap. Deretter setter de inn sikkerhetsstyrker, støttet av pansrede kjøretøyer, helikoptre og bulldosere, for å angripe tusener av demonstranter som i ukevis har krevd å få sin president tilbake.

I stedet for å fremme forsoning i et dypt splittet land, og hurtig gjeninnføre demokratiet, sørger de militære for å tenne en brann det kan vise seg umulig å slukke.

Hvordan skal myndighetene nå komme på talefot med halvparten av befolkningen?

Egypt er ikke på vei mot fred, stabilitet og demokrati. De autoritære virkemidlene som nå tas i bruk minner stadig sterkere om det diktaturet en bred allianse av egypterne kjempet mot for to og et halvt år siden.

I den arabiske våren sto islamister, sekulære og kristne sammen mot en autoritær leder, Hosni Mubarak, som i 30 år med hard hånd hadde ledet den viktigste og mest folkerike arabiske stat. Egypterne kjempet blant annet for retten til frie valg og for fritt å gi uttrykk for sin mening.

Det er en grunnleggende rett å kunne demonstrere for sine synspunkter. Det kan ikke overraske noen at store folkemengder de siste ukene har demonstrert mot et militærkupp som kom bare ett år etter valget av Morsi.Nå beskriver øyenvitner demonstrasjonsplassene som krigssoner.

Morsi og islamistene misbrukte sin maktposisjon og provoserte frem massedemonstrasjoner mot regjeringen. Det oppsto en maktkamp om landets fremtid, mellom islamister og alle som ikke deler deres samfunnssyn.

I et demokrati avgjør velgerne den politiske kursen i valg, men i Egypt var det generalene som tok affære.

De har utnevnt en regjering og lovet nye valg, men alt som har skjedd siden har forverret situasjonen. Denne uken utnevnte regjeringen 25 nye provinsguvernører, og 19 av disse er generaler. Det minner stadig mer om Mubaraks tid.

Amerikanske, europeiske og arabiske ledere har de siste ukene appellert til overgangsregjeringen og hæren om å vise tilbakehold. Myndighetene er innstendig blitt oppfordret til å løslate politiske fanger og gi alle en reell mulighet til å delta i det politiske liv. Hvis Det muslimske brorskap ekskluderes er det en oppskrift på hvordan man utløser en katastrofe. Islamistene har vunnet alle valg etter at Hosni Mubarak ble styrtet. De kan ikke ignoreres.

Egypts generaler har ikke lyttet til henstillingene fra andre land. Myndighetene har gitt demonstrantene i Kairo mange advarsler, men Morsis tilhengere har hardnakket holdt stand på to plasser i storbyen. De følte at de ikke hadde noe å miste.

Nå har mange liv gått tapt, og hos deres meningsfeller øker forbitrelsen og raseriet.

Alle ledere for de ulike fraksjoner i et splittet egyptisk samfunn har nå et ansvar for å mane til ro, i et håp om at det ikke allerede er for sent. Alle vil tape på et vedvarende blodig kaos i Egypt. Brorskapet har gjort mange feilgrep, men det er de militære som har grepet makten og påtatt seg ansvaret. I stedet for en konstruktiv dialog, som kunne dempet motsetningene og ledet til en fredelig løsning, står Egypt i dag på kanten av stupet. Hvis de ikke allerede har tatt skrittet ut i avgrunnen.

Egypt trenger mest av alt forsoning, stabilitet og demokrati. Det vil ikke skje før voldsspiralen stanses. Enda et blodbad er det verste som kunne skje akkurat nå. Sjokkerende voldsbruk dreper alt håp som ble tent i den arabiske våren.


  • Skriv ut artikkelen

Her inviterer vi deg til å komme med informasjon, argumenter og synspunkter. Vi krever fullt navn — da er det mer interessant for andre å lese det du skriver. Vi vil ikke ha trakassering, trusler eller hatske meldinger på VG Nett. Falske profiler blir utestengt. Hold en saklig og respektfull tone, husk at mange leser det du skriver.
Vennlig hilsen Espen Egil Hansen, redaktør digital. Les mer om vår moderering

Delta på Twitter og Facebook

I media - av Bernt Olufsen

Bernt Olufsen BERGEN (VG) ? Jeg sitter på «Stupet», det ærverdige og sagnomsuste representasjonslokalet til Norges Handshøyskole, omgitt av Norges fremste eksperter på samfunnsøkonomi, markedskrefter og konkurranse. Teoretisk sett. Dette miljøet har gitt viktige premisser til loven om medieeierskap, som skal sikre … Les videre →

Flere VG-kommentarer

Siste innenriks

Les flere saker

Siste utenriks

Les flere saker