Lille Grønn

VG Nett-logo

Søndag 15. september

Meninger

Annonseinfo

Diskusjon - Norsk Politikk

Klikk her for å gå til forumet

Diskusjon - Internasjonal politikk

Klikk her for å gå til forumet

Lille Grønn

Publisert 09.07.13 - 13:30, endret 09.07.13 - 13:30 (VG)
  • Skriv ut artikkelen

Fra rød vin til grønn te.

Hans Petter Sjøli kommenterer
«Mordet på Inglehart!», veivet professor Frank Aarebrot, mens krittrestene på den røde velurdressen fløy omkring, og gliset bak skjegget ble til et digert flir. «De Grønne i Tyskland viste seg å være et parti for arbeidsløse akademikere!»

Dette var tilbake i 1994, og Aarebrot foreleste om den amerikanske statsviteren Ronald Inglehart, som i boken «The Silent Revolution» fra 1977 postulerte at vestlige velgere var i ferd med å skifte verdisett; fra materielle verdier til det han kalte «postmaterielle verdier» - som selvrealisering og omsorg for natur og miljø.

I årene som fulgte fikk man partier for slikt, med De Grønne i Tyskland som det viktigste. Studier viste dog, som Aarebrot minnet oss studenter om, at partiets velgere kanskje ikke var så moderne som teorien skulle tilsi. Først og fremst var det akademikere med lave eller ingen inntekter som stemte med dem.

En slags oppsamling for middelklassemennesker uten økonomisk mulighet til å leve middelklasseliv, med andre ord. Så mye for den idealismen.

De Grønne i Tyskland fikk et solid oppsving under 1968-veteranen Joschka Fischers ledelse på slutten av 1990-tallet, og lignende partier har siden gjort seg bemerket i flere land, ikke minst i Sverige. Også her: Miljøpartiet De Grønne (MDG) er på fremmarsj.

En slags fremmarsj, iallfall. I Oslo kan listetopp Rasmus Hansson fort rykke inn på Stortinget, og det er en marginal mulighet for at det samme kan skje i Akershus og Hordaland. Det vil i så fall være et betydelig gjennombrudd for det vesle partiet, som hevder å stille seg på utsiden av blokk-tenkningen i norsk politikk, selv de heller godt til venstre når alt kommer til alt.

Nettopp dette er litt kinkig for de etablerte «miljøpartiene», især for SV, som kan gå mot sitt dårligste valg siden 1977, året Inglehart ga ut sin innflytelsesrike bok. Man skal være særs varsom med å overtolke galluper i sommervarmen, men 3,3 prosent på VGs julimåling får nok partileder Lysbakken til å svette litt ekstra under sykkelhjelmen.

Og mens det glipper for SV, stiger MDG. Riktignok svakt, men nok til at et stortingsmandat er innen rekkevidde, som det heter. Mens SV fort kan bikke under sperregrensen og miste de fleste av sine.

Postmaterialistene er kanskje ikke så mange i Velstands-Norge, men det virker som de er i ferd med å foretrekke grønn te fremfor rød vin. Sunt, vil noen si.


  • Skriv ut artikkelen

Her inviterer vi deg til å komme med informasjon, argumenter og synspunkter. Vi krever fullt navn — da er det mer interessant for andre å lese det du skriver. Vi vil ikke ha trakassering, trusler eller hatske meldinger på VG Nett. Falske profiler blir utestengt. Hold en saklig og respektfull tone, husk at mange leser det du skriver.
Vennlig hilsen Espen Egil Hansen, redaktør digital. Les mer om vår moderering

Delta på Twitter og Facebook

I media - av Bernt Olufsen

Bernt Olufsen BERGEN (VG) ? Jeg sitter på «Stupet», det ærverdige og sagnomsuste representasjonslokalet til Norges Handshøyskole, omgitt av Norges fremste eksperter på samfunnsøkonomi, markedskrefter og konkurranse. Teoretisk sett. Dette miljøet har gitt viktige premisser til loven om medieeierskap, som skal sikre … Les videre →

Flere VG-kommentarer

Siste innenriks

Les flere saker

Siste utenriks

Les flere saker