Sjøslaget fortsetter

Forsvarssjef Harald Sunde er en hatet mann i visse forsvarsmiljøer. Ved en rekke anledninger har rykter og luftige historier om Sunde flytt rundt på Stortinget, i pressen og i andre korridorer der makt og maktkamper finner næring.

Noen jobber jevnt og trutt for å bringe Sundes person og kvalifikasjoner inn som en forklaring på de fleste ting som skurrer i Forsvaret.

VGTV: Slik forklarer han sin egen habilitet

Sunde beskyldes for å ha kjæledegger, for å favorisere tidligere kolleger og underordnede, for å fare med løgn.

Den ene dagen fremstilles han som en egenrådig general som ikke bryr seg om politikernes vilje, den andre for å være politikernes løpegutt uten evne til å løfte frem Forsvarets interesser.

Rena-modellen

Mye kan sikkert sies om Sunde og hans periode som Forsvarssjef, en periode som nå går mot slutten. Mitt inntrykk er at Forsvarssjefen ikke har noen utpreget fintfølelse for kommunikasjon. Heller ikke for alle de spesielle mekanismene som trer i kraft når man skal omorganisere eller flytte på folk.

I saken om ny organisering av spesialstyrkene, var dette en stund ganske tydelig. Sunde ønsket opprinnelig å slå sammen marinejegerne og spesialjegerne i Hæren til en felles styrke. Den skulle ha sitt tyngdepunkt hos Hæren på Rena. Sundes tidligere arbeidsplass.

Mange trodde også at det lå i kortene at Karl Egil Hanevik, som i dag er spesialstyrkesjef i Forsvarsstaben, skulle bli den nye sjefen for en sammenslått styrke. Hanevik er, som Sunde, tidligere sjef for Forsvarets Spesialkommando. Under Hanevik vokste FSK betydelig, og i den senere tid har FSK vært forsvarsledelsens førstevalg til en del krevende oppdrag i Afghanistan.

Arbeidsløse marinejegere

Marinejegermiljøet har en stund følt seg oversett og underbrukt. Til tider har nok enkelte opplevd at en svært dyktig og operativ spesialstyrke har blitt satt på sidelinjen, uten at det er gitt noen god grunn for det.

Skarpe oppdrag med jevne mellomrom er helt avgjørende for en spesialstyrke. Det er avgjørende for at soldatene skal holde et høyt nivå at de faktisk har erfaring fra ekte operasjoner. For hvert oppdrag som glapp, kan frustrasjonen ha økt hos Marinejegerkommandoen.

En av forsvarssjefens svakheter har vært at han ikke ser ut til å ha forstått dette.

Da planene om å legge ned Marinejegerkommadoen lekket ut, brast demningen. I et oppsiktsvekkende intervju i VG i februar gikk de tillitsvalgte åpent ut mot prosessen og Forsvarssjefen. Resultatet ble at planene om sammenslåing ble avlyst. Den omforente løsningen ble å beholde to separate spesialstyrker, men med et sterkere felles lederledd på toppen.

Men tilliten til Sunde og prosessen var forvitret. Den siste uken har det underliggende budskapet fra dem som kjemper mot forsvarsledelsen vært klart: Den nye organiseringen er, uansett hva folk sier, bare en skinnmanøver for å legge ned Marinejegerkommandoen på sikt.

Kampanjen

Med det i bunn foregår der nå noe som minner om en godt organisert kampanje for å ramme Sunde. Og i denne runden også hans venn Karl Egil Hanevik.

Som i alle slike kampanjer er det nye fakta som kommer frem. Men også løse påstander som kun gir mening dersom man faktisk kjøper premisset om at Sunde og enkelte andre har en skjult agenda i saken.

Jeg mener man nærmer seg en grense for hvor hvilke midler man kan bruke om avgjørelser som er fattet etter en politisk prosess. At personer i en krets rundt en av Forsvarets skarpeste avdelinger systematisk undergraver ledelsen er ikke bra.

Særlig ikke når det, riktignok etter betydelige startproblemer, har vært full anledning til å fremme argumentene i åpent lende.

Men samtidig springer noe av dette ut fra forsvarssjefens lemfeldige behandling av saken i starten.

Sunde skal tas igjen

Spesialsoldater er mennesker med ganske unike egenskaper. Nøye plukket ut for å tenke selv og ikke ta ting for god fisk.

Mennesker på dette nivået, er krevende å lede. Det nytter ikke å bare fortelle dem at det skal bli slik eller slik. De må forstå løsningene og slutte seg til dem for at de skal bli akseptert. Det er derfor gode spesialstyrker blir gode.

Sunde ser ikke ut til å ha brukt nok tid på å forankre tankene og planene hos dem som blir berørt.

Allikevel, den nye organiseringen av spesialstyrkene som nå skal vedtas av Stortinget, er den ikke lenger Sundes produkt. Den er fremmet av en forsvarsminister fra Bergen.

Når skytset likevel rettes mot forsvarssjefen, kan det tyde på at det også finnes en annen agenda i dette spillet. At de kreftene som i flere år har ønsket å ta rotta på Sunde har kastet seg inn, og bruker misnøyen hos marinejegerne for å ramme sin erkefiende nok en gang.