De som åpnet Norge

Det er Unge Høyre som er mest ansvarlig og fremtidsrettet på Høyres landsmøte på Gardermoen denne helgen. I et land som flyter over av penger, argumenterer ungdommen for å kutte i utgiftene. De mener at voksenpolitikere i alle partier bruker for mye.

- Det er vi som får en gigantisk regning i fleisen om noen år, sa Unge Høyre-leder Paul Joakim Sandøy til den fullsatte landsmøtesalen. Det har han rett i. Mens landene rundt oss kutter og kutter, har den offentlige pengebruken i Norge eksplodert. Ingen partier klarer å si nei. Det er en farlig ukultur når partier er mer opptatt av hvor mye de bevilger til gode formål, enn av hva de får igjen for pengene.

Forberedt

Det er et samlet parti som møtes på Gardermoen. Det er lenge siden jeg har sett Høyre - eller noe annet parti for den del, så sitrende av forventning. Her er det fullt av folk som har vært med på partiets mange og lange nedturer de siste årene. Nå er de overlykkelige over endelig å få være med på oppturen.

Ingen i denne salen våger å ta seieren på forskudd. Det er fire måneder til stortingsvalget, og i politikken er det lang tid. Mye kan skje. Men Høyre-folk vet at det mest sannsynlige nå er at de vinner valget, og danner regjering. Da er de forberedt - bedre enn noen gang før.

De vet at enhver ny regjering har hvetebrødsdager - en kort periode der livet er godt, og mulighetene mange. I USA sies det at en ny president har 100 dager der det er mulig å gjøre de store tingene. Etterpå kommer hverdagen. Da blir det meste som det alltid har vært. Systemet tar tilbake makten. Vinduet for forandring blir ubønnhørlig lukket.

Hjertesaker

Høyre-folk er smertelig klar over at det er dagens regjering som lager forslaget til statsbudsjett for neste år. En ny Høyre-regjering må altså ta over og jobbe med de rødgrønnes budsjettforslag. Det aller meste vil være låst. Derfor gjelder det å vite hvor det kan gjøres raske endringer, som koster lite, men som likevel viser at en ny regjering også betyr en ny retning for Norge.

Høyre vil umiddelbart plukke ut noen hjertesaker, som for eksempel etter- og videreutdanning for lærere, og økt satsing på forskning. På skattesiden kan det være lettelser i symboltunge avgifter som arveavgiften. Samtidig vil en ny regjering gi signaler om forandringer innen mer kompliserte områder, som for eksempel helsesektoren.

Høyres ledere har hatt god tid til å planlegge mens den rødgrønne regjeringen har sittet med makten i åtte år. Det har vært tunge år for Høyre. Stortingsvalget 2005 var Erna Solbergs første valg som partileder - og Høyres dårligste stortingsvalg noensinne. De påfølgende fire årene i opposisjon var preget av motsetninger og dårlig stemning i partiet. De siste fire årene, derimot, har Høyre skapt ny politikk, og samtidig lagt grunnlaget for en ny samarbeidsregjering.

Kåre Willoch

Hvordan en eventuell ny regjering vil se ut, er det ennå ingen som vet. Det vi vet, er at Høyre, Fremskrittspartiet, KrF og Venstre har sagt at de vil arbeide for et regjeringsskifte. Alle sier at de ønsker å samarbeide. Hvordan de skal organisere seg, er det vanskelig å si noe om før valgresultatet er klart. Vi vet ikke en gang om alle fire partiene kommer inn på Stortinget. I en slik situasjon er det urimelig å forlange at de allerede nå skal avklare hva slags regjering Norge får dersom de rødgrønne taper valget.

Under den forrige store Høyre-bølgen, på 1980-tallet, var retningen klar: Daværende statsminister Kåre Willoch var mannen som åpnet Norge. Det ble slutt på stivbente åpningstidsbestemmelser for butikkene. Vi fikk flere radio - og TV-kanaler enn den ene NRK kunne tilby oss. Og flere fikk mulighet til å kjøpe sin egen bolig.

Det var lett for Høyre å vekke begeistring den gangen, i møte med et forsteinet og reaksjonært Ap. Ap kjempet mot alle forslag om et åpnere samfunn. I dag er Arbeiderpartiet langt mer åpent og moderne enn det var på 1980-tallet. Dermed blir prosjektet til Høyre også mer utydelig.

Bredt folkeparti

Det nærmeste vi kommer en prosjektbeskrivelse er at Høyre ønsker å åpne Norge igjen. Denne gangen ved å ta for seg offentlig sektor. Selve kjernen i Høyres politikk, er ønsket om å forandre for å bevare. Det har ikke alltid falt heldig ut. Da partiet ble stiftet i 1884, var det for å stå i mot Venstre og forsvare unionen med Sverige. Høyre var skeptisk til at vanlige folk skulle få stemmerett. Dette var elitenes parti; embetsmennenes og byborgerskapets klubb.

Dagens Høyre, derimot, er et bredt folkeparti. Å forandre for å bevare betyr i dag å gå inn for kommunesammenslåinger, og å modernisere det offentlige Norge. I disse spørsmålene går ikke det dypeste skillet mellom Høyre og Arbeiderpartiet. Skillet går midt i Ap. Her finner vi sterke krefter både for og mot å slå sammen kommuner. Og vi finner både tilhengere og motstandere av modernisering og effektivisering.

Høyre og Ap møtes et sted i sentrum. Venstresiden i Høyre er svært lik høyresiden i Ap. Likevel går det viktigste skillet i norsk politikk nettopp mellom disse to partiene. Det er en dynamikk mellom Høyre og Ap som gjør Norge godt. De har avløst hverandre med nye ideer, og sørget for at det alltid finnes et ansvarlig og helhetlig alternativ til den til enhver tids sittende regjering.

- Høyre skal alltid holde orden i økonomien, sa partileder Erna Solberg i går. Hun kan begynne med å høre på Høyre-ungdommen. De ser lenger frem enn både Jens Stoltenberg og Erna Solberg gjør.