Et anstendig forslag

Ideen om den lykkelige hora latterliggjøres ofte som en myte. Det er ikke så rart. Det er irriterende med de lite troverdige populærkulturelle fremstillingene av bordeller som spennende, artige steder og sexsalg som ender i drømmebryllup.

482.413 nordmenn så Pretty Woman på kino i 1990. 20 minutter ut i filmen hadde de fleste av oss glemt at Julia Roberts solgte sex - og at Richard Gere kjøpte det. En snau time senere var det happy ending, og ikke den typen man får på bordell.

Julia sa aldri at hun likte jobben sin. Men hva med dem som sier det?

Det er nettopp det Hege Grostad gjør i dagens VG Helg. 27-åringen forteller at hun liker å selge sex.

Les Heges historie her.

Ingen Linja 4-ever

Kynikere vil neppe ha noe problem med å se for seg at markedsverdien økes betraktelig for firma som får 10 sider i VG Helg - her trekker ikke bilder med naken hud akkurat ned.

PR-eksperter vil nok kunne bekrefte at det er lurt at brandingen inneholder signalord som at jobben er «pirrende».

Psykologer kan fortelle at det er lettere for en som selger sex å si slike ting til seg selv, å kalle seg «erotisk velværeterapeut» og «Jeg finansierer en kul livsstil med å jobbe lite.»

Men hvorfor ikke bare høre på Hege?

Folk er fantastisk forskjellige, også her. Det finnes naturligvis folk som har et forhold til sex og kropp som gjør at en slik jobb kan oppfattes som ok.

Vi kan jo ta et sveip innom Hvermannsens sexhverdag for balansens skyld. Der er det også mye økonomi. Undersøkelser om hvorfor folk har sex, viser selvsagt at det er fordi de har lyst.

Men de vil også oppsiktsvekkende mye til Gran Canaria. Slippe oppvasken. Holde på partneren.

Rett over egen kropp

Vi trenger ikke psykologisere Grostads grunner for å stå frem som den lykkelige horen så voldsomt.

Ikke bare er hun Mensa-medlem, hun har næringsteft også. Og et politisk budskap som det ikke er vanskelig å støtte henne i.

Det er ikke rart at hun blir blir irritert på feminister som kjempet gjennom et forbud mot å kjøpe sex.

Feministene har jo i alle år kjempet for kvinners rett til å bestemme over egen kropp. Men den retten gjelder paradoksalt nok bare når kvinnen gjør såkalt moralsk akseptable ting med kroppen sin.

Det må være frustrerende å oppdage for en som liker jobben, at å være med på Paradise Hotel er innenfor, mens ens egen jobb er vanskeliggjort av en sexkjøplov.

Kriminaliseringskrise

Loven, et forsøksvis svar på at folk utsettes for menneskehandel og tvinges inn i prostitusjon, rammer de svakeste.

Sexarbeidere får det vanskeligere når sexkjøp kriminaliseres og de blir flyttet til mer skjulte steder.

Dette igjen har konsekvenser for levekårene: De prostituerte blir mer utsatt for vold, kontroll, frihetsberøvelse og svindel. Å arbeide som prostituert i leiligheter eller skjulte områder har negativ effekt på kvinnenes levekår i forhold til å jobbe på gata, viser for eksempel en rapport fra Frischsenteret. Det finnes mange tilsvarende.

Best er verst

Viktoriatida var prippen som bare det. Folk kjøpte sex så det sto etter. De prostituerte nøt til og med godt av langt bedre betaling enn i dag, nå som tilgangen til gratissex har presset ned prisene.

Jo mer konservativt samfunn, desto høyere er etterspørselen etter prostituerte, og desto mer hemmelighets-kremmeri er det omkring sexkjøp. Sexkjøp er mest vanlig der de de sosiale normene er mest rigide når det gjelder synet på kvinnens plass.

I Norge oppgir 11 prosent av mennene at de har kjøpt sex minst en gang i livet. I Spania er tallet 39 prosent.

Da FN kom til Jemen på 60-tallet hadde nær sagt alle kjønnssykdommer, i en kultur der utroskap fører til døden.

Når folk tar risikoen med avkutting av lemmer, skjønner man at det ikke nytter å regulere bort sexkjøp.

Rettsfølelsen

Når lover bare blir symbolske uttrykk for moralpolitikk, er det med på å svekke rettsfølelsen til folk.

Folk fortsetter å kjøpe sex.

Vi må nok leve med det. Men vi må gjøre noe med tvang, vold og nød.

For Heges historie betyr ikke at myten om den ulykkelige hora står for fall.

De aller fleste har det ikke som Hege, som kan screene kunder og ta seg godt betalt. Hun har ikke en voldelig hallik som heter Vlad.

De fleste prostituerer seg fordi de ikke ser noen annen utvei. Prostituerte er de mest voldsutsatte kvinnene i vårt samfunn.

Men sexkjøpforbudet er mest egnet til å gi oss god samvittighet, fordi vi føler vi gjør noe.

Slik kan forbudet fungere som en hvilepute som skygger over nyttige tiltak. Det vi må prøve på er å hjelpe dem som trenger det som mest.

Det er ikke lett når vi tvinger dem til å gjemme seg.