Norge er en fredag med fleksitid. Vi bør bli en mandag der folk bretter opp ermene.

Etter krigen hadde nordmenn to ukers ferie og 48 timers arbeidsuke. I dag har vi minst fem ukers ferie og jobber 37,5 timer en fulltidsuke.
Også har vi vinkjøler på hytta. Vi blogger om matpakkene våre. Ungdommen drar på bartenderkurs på Bali for å realisere seg selv. 11-åringer i Norway Cup sover på hotell for å få bedre restitusjon. Tenåringer får polakker til å pusse opp russebussen.
Det er en del å velge mellom når man skal illustrere velstanden her til lands. Men det er ikke så rart at vi driver på slik.
Vi har råd til det.
Det kan til og med være lønnsomt å la andre ta vasken eller pusse opp. Da kan vi jobbe mer på jobben. Men statistikken tyder ikke på at vi bruker den ekstra tiden til å jobbe mer.
Mens Olga vasker tar vi rett og slett mer fritid.
Om man legger statistikken over velstandsøkningen i Norge over statistikken som viser antall timer hver sysselsatt jobber i snitt, har vi fasiten. Den første kurven går rett opp. Den andre ned.
Det samlede antall timer vi jobber har knapt gått opp siden 1950, da vi var to millioner færre mennesker enn i dag. Heldigvis er det flere som jobber nå enn før. Men i snitt jobber vi mye mindre enn før. Siden 1972 har vi redusert arbeidstiden per uke med fem timer. Vi jobber i snitt fire timer mindre i uka enn de som bor i EU. I 2011 jobbet en nordmann i gjennomsnitt om lag 60 prosent av et normalt årsverk.
Målet med arbeid er å vinne fritid, det skjønte alt de kloke grekerne. Mindre arbeid betyr frihet og er et tegn på velstand. Det er naturlig at vi vil ta ut noe av den økte rikdommen i fri. Det kan være bra både for familieliv og helse.
Men det er ikke bra for nasjonaløkonomien. Vi får stadig færre yrkesaktive bak hver pensjonist, samtidig som det blir mindre olje, folk lever lenger og får mer behov for mer pleie.
Regjeringens Perspektivmelding viser at dagens politikk ikke er bærekraftig.
Løsningen er at vi skal jobbe lenger. Rundt 165 timer mer i året i 2060. Da går dette rundt.
42 minutter lenger arbeidstid hver dag. Det høres ikke så ille ut. Bedre enn å betale mer skatt, ikke sant?
Dette er regjeringen og sentralbanksjefens plan. Vi må tilbake til noe rotnorsk: Gå opp fjellet først, og drikke rødvin etterpå.
Nå sitter vi i sofaen med rødvinsglasset og ser på fjellet.
Men det er lite som tyder på at vi går med på planen. Vi kan jo bare leie inn noen til å gå på fjellet for oss.