Burde Snowden fått asyl?

Aage Borchgrevink, seniorrådgiver i Den Norske Helsingforskomité

Han er siktet for tyveri og spionasje etter å ha fortalt om overvåkningen til de amerikanske sikkerhetsmyndighetene han jobbet for (NSA, The National Security Agency).

Avsløringene har ført til sterke reaksjoner fra blant annet EU, større kunnskap om hvordan amerikanerne bruker data fra telefonselskaper og nettleverandører og til at tyske justismyndigheter undersøker om NSA har brutt tysk lov.

Kan ikke utleveres

Det virker voldsomt å sikte Snowden for spionasje, all den tid hans intensjon var å informere offentligheten og ikke en fremmed makt. I visse tilfeller kan brudd på spionasjeloven medføre dødsstraff, og hverken Norge eller andre land som har undertegnet Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) kan utlevere en person som risikerer å bli utsatt for umenneskelig behandling eller dødsstraff. Bradley Manning, soldaten som angivelig lekket dokumenter til Wikileaks og som også er tiltalt for spionasje, ble først varetektsfengslet under forhold FN betegnet som umenneskelige.

Varslere straffes

Guantánamo blir ofte nevnt som skrekkeksempel på amerikanske rettstilstander i krigen mot terror. Andre argumenterer for at saken må vurderes i et bredere ytringsfrihetsperspektiv.

I USA blir varslere systematisk idømt harde straffer, mens forbrytelsene de avslører ikke blir påtalt, og dette har negative konsekvenser for ytringsfriheten.

Det er uansett helt klart at Snowden har rett til å søke asyl, og at amerikanernes terminering av passet hans gjør det vanskelig for ham å bevege seg fritt. Mange stusset over at Norge avslo å behandle Snowdens asylsøknad på formelt grunnlag, altså at han ikke befant seg i Norge da han søkte. Ifølge den logikken, burde ikke afghanske tolker fått opphold i Norge.

Det er riktig at lover og forskrifter i utlendingsforvaltningen er såpass fleksible at de åpner for unntak.

Snowdens sak atskiller seg likevel fra de afghanske tolkene ved at han ikke har tilknytning til Norge.

Den naturlige veien til flyktningstatus for ham, vil være å melde seg for FN (UNHCR) i Moskva. Det har han øyensynlig ikke ønsket å gjøre. En annen grunn til ikke å gi Snowden særbehandling er at han som amerikansk statsborger er beskyttet av en rettsstat. Domstolene i USA kan gi en type beskyttelse som mangler i de fleste andre stater i verden.

Guantánamo

Guantánamo ble oppfunnet av Bush-administrasjonen nettopp for å unngå det amerikanske rettsvesenet, og er derfor ikke noe nyttig eksempel i Snowdens sak. Manning-saken viser også at det amerikanske rettsvesenet grep inn og bedret varetektsforholdene hans og hevet terskelen for å bevise at han ønsket å skade USA. Prosessen mot Manning er dermed ikke noe entydig bevis på sammenbrudd i den amerikanske rettsstaten. Overgrepene i krigen mot terror har i hovedsak foregått i utlandet og mot utlendinger.

Kritikken mot USA har dreid seg om at få av disse sakene har blitt effektivt etterforsket og at ledere ikke er stilt til ansvar.

Hvorvidt det er et mønster av overreaksjoner mot varslere er heller ikke entydig. Matthew Diaz, offiseren som røpet navnene til de innsatte på Guantánamo, fikk et halvt års fengsel. Daniel Ellsberg, mannen bak en stor lekkasje av dokumenter om Vietnamkrigen på syttitallet, ble tiltalt, men ikke dømt. Det er lover som spesielt beskytter varslere mot urimelig forfølgelse. Snowden valgte ikke å benytte seg av disse mulighetene, men dro i stedet til Hong Kong.

Ved å søke hjelp fra Kina og Russland, steder der ytringsfrihetsforkjempere risikerer livet, har han indirekte støttet opp om nettopp den type overvåkningsregimer han hevder å kjempe mot.

Det er viktig å reagere på overvåkningen Snowden har avslørt, men det som hittil har kommet ut, tyder på ikke på at metodene har brutt med amerikansk lov.

Problemet er, slik Ken Roth, direktør for Human Rights Watch påpeker, snarere at rettspraksis henger etter utviklingen og trenger å redefinere begrepet privatlivets fred i tråd med det grenseløse internettsamfunnets muligheter for overvåkning.

Dessuten forholder ikke NSA seg til menneskerettighetenes krav om at alle har rett til et privatliv, men til et amerikansk lovverk som knapt gir rettigheter til utlendinger med mindre de befinner seg på amerikansk jord.

Selv ønsker jeg ikke å måtte legge telefonen i fryseren hver gang jeg sier noe negativt om USA, Kina, Israel, Russland - eller Norge. Forhåpentligvis vil Snowdens avsløringer bidra til klarere regler for hvor grensen skal gå mellom staters legitime etterretningsvirksomhet og folks rett til privatliv.

Spørsmålet om han har en sterk asylsak, handler likevel fundamentalt sett om hvorvidt man ser på USA som en fungerende rettsstat. At han har brutt amerikansk lov, er åpenbart. Når USA ønsker å stille ham for retten, innebærer ikke det at han er forfulgt.

Han vil få anledning til å forsvare seg i en domstol, og mulighet til å anke en eventuell kjennelse.

I lys av overgrepene som har karakterisert krigen mot terror, er det likevel viktig at amerikanske myndigheter garanterer at han ikke blir utsatt for umenneskelig behandling, slik Manning ble.

Det springende punkt er om han på noe tidspunkt blir tiltalt etter en bestemmelse som kan medføre dødsstraff.

Selv om Snowden ikke nødvendigvis har krav på asyl etter Flyktningkonvensjonen, vil han da ha vern mot utlevering i EMKs forbud mot dødsstraff.