Revolusjonen skal ledes fra beste Oslo Sør.

Da jeg midt på 2000-tallet jobbet i venstrefløyavisen Klassekampen og sa at jeg pleide å kjøre bil til jobben, fikk jeg mer enn et par megetsigende blikk fra miljøbevisste kolleger. Slikt gjorde man ikke. Man gikk eller syklet, og maten skulle pakkes inn i stivt og bråkete matpapir.
Taxi var utelukket, og trikk og T-bane måtte medarbeiderne betale selv. Og når vi i embets medfør måtte ty til flytransport, ble vi oppfordret til å bestille billetter via palestinavennbutikken Al Quds.
Greit nok, det, bare litt uvant for en ennå ung medarbeider uten kjennskap til de indre kodene.
Siden flyttet jeg med kone og (da) to barn ut i by-provinsen, politisk korrekt nok til Groruddalen, og fikk honnør for akkurat det, selv om bilkjøringen også nå ble påtalt.
Sosialister er moralske vesener. De forventer samsvar mellom levnet og ideologi. Aller helst skal man bo i trekkfulle leiligheter øst for elven og ha barna sine i flerkulturelle regnbue-barnehager og senere -skoler. Et ærbart ideal, det, men så innhenter tilværelsens prosaiske realiteter deg, og, vel, idealene står for fall.
Penger begynner å bety litt, for eksempel. Litt mer armslag også. Gjerne utsikt og nærhet til sjøen eller marka, aller helst i områder der det meste er på stell og regnbuene er sjeldne. Man får undertiden lyst på andeconfit til middag, og barna krever egen iPad og jevnlig oppdaterte beyblade-figurer. Man blir dessuten lei av siste-liten-hopp-på-turer til Mallorca, og vil heller leie en vingård i Umbria eller dra til Vietnam.
Samtidig hater man de rike. Disse vulgære, usolidariske snylterne på vanlige folks arbeidskraft, som når for tiden vil ha OL til byen for å kunne sole seg i glansen av det globale, olympiske jetseteriet.
Greit, det, også, for så vidt som de rikeste i samfunnet så visst har sine usympatiske sider.
Partiet Rødt vil arrangere såkalt rikingsafari på Oslo vestkant og vise frem heslighetene for dem som eventuelt måtte interessere seg for slikt. Rødt er ytterliggående og fremfust og revolusjonært og vil, blant annet, «avvæpne borgerskapet».
Samtidig har virkeligheten innhentet partileder Moxnes, som har trukket seg tilbake til aller mest borgerlige Oslo Sør og familiens villa til en anslått verdi av 15 millioner kroner.
Til Aftenposten sier han: «Jeg er vokst opp i et av Oslos rikeste strøk, med foreldre som har helt vanlige inntekter. Jeg har levd tett på dem som har mye å rutte med uten å ha det selv. Det har vært en nyttig erfaring.»
Så nyttig at han vil bringe denne erfaringen videre til nye generasjoner, slik at disse kan fortsette kampen når den tid kommer.
Som sagt: Sosialister er moralske vesener.