Selvsagt er
dette et militærkupp, selv om hærsjef Abdul Fattah al-Sisi sier de militære responderer på folkets krav og at det snart vil bli holdt nye valg. Det er generalene som har tatt regien i Egypts politiske drama, slik de gjorde etter Hosni Mubaraks fall i februar 2011. For Egypts demokratiske eksperiment er nå klokken skrudd tilbake til de dramatiske dagene for 30 måneder siden.
Morsis fall er et enormt nederlag for Det muslimske brorskap, den mektige islamistiske bevegelsen han representerer. Etter å ha vunnet både parlaments- og presidentvalg forsøkte Brorskapet å forme det nye Egypt i sitt bilde. Deres egenrådighet, maktmisbruk og manglende kompromissvilje ledet til den politiske krisen som brakte millioner ut i gatene på ett års dagen for Morsis presidenttid. For et år siden ble han hyllet av folkemengden på Tahrir-plassen, i natt
feiret de hans avskjed.
Egypt er et klassesamfunn, med store forskjeller mellom rik og fattig, by og land, sekulære og religiøse. Morsi klarte aldri å samle folket, bare sin egne. Han oppnådde et knapt flertall i landets første frie og demokratiske presidentvalg, men hans fall viser hvor svakt det unge egyptiske demokratiet står. I demokratier skal selvsagt aldri generaler gi valgte presidenter beskjed om når deres regjeringstid er ute. Det skal velgerne gjøre i valg.
Faren er på ingen måte over med generalenes maktdemonstrasjon. De neste kritiske timer og dager vil vise hvordan Morsis tilhengere vil reagere på kuppet, og ikke minst hvilke maktmidler de militære eventuelt vil bruke. I dagens krise er et snarlig nyvalg eneste farbare vei når alternativene er borgerkrig eller militærdiktatur.
Brorskapet forvinner ikke om de jages fra presidentpalass og regjeringskontorer. Selv om en svært sammensatt opposisjonsbevegelse har samlet svære menneskemengder under banneret om at Morsi måtte gå av, skal ingen undervurdere Morsis støtte. Brorskapet brukte 80 år i opposisjon før de kom i posisjon med den arabiske våren. De misbrukte sin historiske sjanse, men det vil være en oppskrift på katastrofe om de ikke involveres i det politiske liv etter kuppet.
Den kritiske situasjonen krever at Egypts politikere viser forhandlingsvilje og moderasjon, egenskaper som hittil har vært fraværende i et bittert og polarisert klima. Det er nødvendig for å redde håpet om at det unge demokratiet likevel har en sjanse. De militære ledere vet av erfaring fra tiden etter Mubaraks fall at folkeviljen raskt kan vende seg mot dem hvis de blir sittende med makten.
LES ALT OM MILITÆRKUPPET I EGYPT HER!