Med stø kurs mot stupet

VG Nett-logo

Søndag 15. september

Meninger

Annonseinfo

Diskusjon - Norsk Politikk

Klikk her for å gå til forumet

Diskusjon - Internasjonal politikk

Klikk her for å gå til forumet

Med stø kurs mot stupet

Publisert 03.07.13 - 11:01, endret 03.07.13 - 11:02 (VG NETT)
  • Skriv ut artikkelen

I dag jubler demonstranter på Tahrir-plassen for hæren. Nå er de helter. Det er bare kort tid siden de spilte skurkerollen på samme politiske scene.

Per Olav Ødegård kommenterer
Rolleskiftet er nesten ufattelig, med tanke på hvor forhatt den øverste militære ledelse var da de styrte Egypt i tiden etter president Hosni Mubaraks fall i februar 2011.

Nå står et annet regime foran avgrunnen.

Egypts første folkevalgte president, Mohamed Morsi, står i overhengende fare for å bli styrtet, etter bare ett år ved makten.

I den største og tradisjonelt viktigste arabiske nasjon hersker et farlig politisk og økonomisk kaos. Dette er Egypt skjebnedøgn.

Islamistene har vunnet alle valg, men tapt på alle andre områder. Nå vender en stor del av folket seg mot Det muslimske brorskap, den dominerende islamistiske bevegelse som Morsi representer.

På mandag ga generalene presidenten et ultimatum, med en tidsfrist på 48 timer for «å imøtekomme folkets krav». Både Morsis tilhengere - de er fortsatt tallrike - og millioner av motstandere mobiliserer. Brorskapet vil forsvare seg mot et militærkupp, opposisjonen krever Morsis avgang.

Utfallet av denne styrkeprøven, med brorskapet, opposisjonen og generalene i de tre hovedrollene, vil ikke bare avgjøre Egypts fremtid.

Skulle islamistene tape etter endelig å ha vunnet makten blir ringvirkninger store i hele den arabiske verden.

I den arabiske våren trosset folket frykten og gikk ut i gatene for å kreve autoritære lederes avgang, større frihet og bedre økonomiske kår. Frykten er borte for godt. Den politiske kampen er intens, og iblant voldsom. De unge i opposisjonsbevegelsen kaller seg rebeller og de vil ikke tillate at revolusjonens frukter stjeles fra dem.

De er imidlertid dyktigere til å mobilisere enn de er til å bygge slagkraftige politiske organisasjoner.

Hvis den folkevalgte Morsi må gå er det fare for at han erstattes av en ny «sterk mann» i uniform. Da er ringen sluttet.

Etter revolusjonen så jeg Det muslimske brorskaps nye hovedkvarter i Kairo, en bygning som var ment å symbolisere bevegelsens politiske og økonomiske styrke. Brorskapets hovedkvarter ble i helgen antent og rasert, slik Mubaraks partibygning i det sentrale Kairo ble satt i brann under oppstanden i 2011.

Gårsdagens frigjørere er, i manges øyne, blitt dagens undertrykkere. Slik skifter rollene hurtig i det dramatiske spillet om Egypts fremtid.

Det muslimske brorskap brukte 80 år på å bygge seg opp til å bli den største og viktigste opposisjonsbevegelse i Egypt, til tross for både forbud og forfølgelse. De trengte bare ett år på å rive ned tilliten.

Det eneste Morsi har oppnådd i sitt første regjeringsår er å øke splittelsen i folket, mellom islamistene på den ene side, og en bred, om enn fragmentert, opposisjon av moderate muslimer, kristne, liberale og sekulære krefter på den andre.

Elendig økonomi og det fullstendige fravær av sikkerhet i gatene øker raseriet mot makthaverne. Turistene uteblir, kornlagrene tømmes, valutareservene er snart oppbrukt og produksjonen faller.

To og et halvt år etter Mubaraks fall har ingen tatt fatt i Egypts store sosiale og økonomiske utfordringer.

I en fase av revolusjonen oppfattet demonstrantene at hæren sto på deres side. Dette var folkets hær og den eneste fungerende statlige institusjon. Da et militærråd overtok styringen etter Mubarak tok det ikke lang tid for generalene ble dypt upopulære blant massene på Tahrir-plassen. De ble oppfattet som både udugelige og autoritære.

Nå kalles Morsi det samme på Tahrir-plassen. Der folket i fjor demonstrerte mot generalene, jubler de i dag over de militæres ultimatum til Morsi.

Demonstrantene ønsker å ha hæren på sin side, men de vil ikke at de militære igjen tar makten.

Hvis generalene bruker landets kaos til egen vinning vil stemningen i gatene raskt vende seg mot dem. Det er duket for enda et rollebytte. Et kompromiss med nyvalg kan være eneste utvei, men det betyr at Egypt i lang tid vil være et land i drift.

Det er krevende å etablere folkestyre i land uten demokratiske tradisjoner og institusjoner. To og et halvt år etter at den arabiske våren startet er situasjonen i regionen dyster og skremmende. Noen ledere har falt, mens andre klamrer seg til makten. Som i Syria, det verste eksempel av alle. I stedet for økonomisk fremgang opplever folket nød og fallitt.

I stedet for fred og frihet er det blitt etnisk og sekterisk strid fra Libya til Irak.

  • Skriv ut artikkelen

Her inviterer vi deg til å komme med informasjon, argumenter og synspunkter. Vi krever fullt navn — da er det mer interessant for andre å lese det du skriver. Vi vil ikke ha trakassering, trusler eller hatske meldinger på VG Nett. Falske profiler blir utestengt. Hold en saklig og respektfull tone, husk at mange leser det du skriver.
Vennlig hilsen Espen Egil Hansen, redaktør digital. Les mer om vår moderering

Delta på Twitter og Facebook

I media - av Bernt Olufsen

Bernt Olufsen BERGEN (VG) ? Jeg sitter på «Stupet», det ærverdige og sagnomsuste representasjonslokalet til Norges Handshøyskole, omgitt av Norges fremste eksperter på samfunnsøkonomi, markedskrefter og konkurranse. Teoretisk sett. Dette miljøet har gitt viktige premisser til loven om medieeierskap, som skal sikre … Les videre →

Flere VG-kommentarer

Siste innenriks

Les flere saker

Siste utenriks

Les flere saker