Camilla Collett - først og fremst

VG Nett-logo

Søndag 15. september

Meninger

Annonseinfo

Diskusjon - Norsk Politikk

Klikk her for å gå til forumet

Diskusjon - Internasjonal politikk

Klikk her for å gå til forumet

Camilla Collett - først og fremst

17.MAI-TALER: VGs Hanne Skartveit under sin 17.mai-tale ved Camilla Collett-statuen i Slottsparken i dag. Ved siden av står Kvindelig Studenters Sangforening. Du kan lese hele talen under bildet. Foto: Gerhard Helskog
17.MAI-TALER: VGs Hanne Skartveit under sin 17.mai-tale ved Camilla Collett-statuen i Slottsparken i dag. Ved siden av står Kvindelig Studenters Sangforening. Du kan lese hele talen under bildet. Foto: Gerhard Helskog
Publisert 17.05.13 - 09:23, endret 17.05.13 - 10:24 (VG NETT)
  • Skriv ut artikkelen

I år er det to hundre år siden Camilla Collett ble født - og snart to hundre år siden Norge fikk vår grunnlov. Det er også hundre år siden norske kvinner fikk stemmerett. Det er et tilfeldig sammentreff - og likevel ikke tilfeldig.

17. mai handler om frigjøring, om å bli selvstendig og fri. Camilla Collets arv til oss handler om at hun ga kvinner en plass i samfunnet. Eller rettere sagt; hun lærte oss å ta plass. Hennes budskap var at kvinner er i kraft av seg selv, ikke gjennom mannen, enten det er ektemann, far, sønn eller bror.

Hun var kvinneaktivist før kvinneaktivistene fantes. Camillas innfallsvinkel var at kvinner selv må forstå og erkjenne at de er likeverdige borgere, på linje med menn. Hun mente at kvinner ikke kunne bli fri før de frigjorde seg selv - sine egne tanker, sine egne liv. Og ikke minst; sine egne følelser. Når kvinner ble lært opp til å undertrykke sine følelser, kunne de heller ikke leve gode liv - eller leve i gode ekteskap.

Camilla brøt tabuer. Hun deltok som kvinne i den offentlige debatten. Hun skrev hele livet, og mente mye. Men det var først da hun ble gift, at hun ble aktiv debattant - gjennom mannens Peter Jonas Colletts navn. Det antas av mange av tekstene han skrev i avisen «Den constitutionelle», var et samarbeid mellom de to ektefellene.

Hun skrev anonymt de første årene som forfatter - i mange år faktisk. Først da hun var 60 år utga hun en bok under sitt eget navn.

Camilla betalte for sin kamp med et vanskelig privatliv - og et tøft liv, både økonomisk og familiært. Da hun ble enke, 38 år gammel, klarte hun ikke lenger å forsørge alle barna sine. Hun måtte sende fra seg den yngste og den eldste sønnen. Camilla drømte alltid om å samle alle fire i et nytt hjem. Den drømmen ble aldri oppfylt.

Camilla fikk også bittert erfare hvordan en kvinne falt ut av samfunnet da hun ble alene. Som ung enke ble hun ikke lenger invitert til salongene, til selskaper. Det forstyrret det sosiale bildet. Camilla var ensom, særlig i Kristiania. Derfor reiste hun mye rundt i Europa.

Camilla omtales av mange som Norges første romanforfatter. For meg tilhører hun likevel ikke først og fremst litteraturhistorien. Mest av alt tilhører hun vår historie om kvinner som sloss for sin rett og sin posisjon i samfunnet. Sine borgerrettigheter. Det er dette vi feirer på 17. mai, grunnloven som ga oss borgerrettigheter. Rent bortsett fra at kvinner den gangen ikke var fullverdige borgere - det tok enda nesten hundre år før kvinner fikk stemmerett.

Det er det samme med USAs grunnlov, som den norske grunnloven er så inspirert av. Heller ikke her var kvinner med fra begynnelsen. Ikke slavene heller. Etter den amerikanske borgerkrigens slutt, i 1865, fikk de svarte sin plass. Her i Norge hadde vi jødeparagrafen frem til 1851. Denne gruppetenkningen og graderingen av menneskeverdet, dette skillet mellom "dem" og "oss", var i strid med grunnlovens ånd og grunnprinsipper. Heldigvis går verden fremover. Nå er grunnloven i takt med seg selv, både i Norge og i USA.

Det finnes mange Camilla Colletter rundt om i verden. De kjenner ikke hverandre. Men Camilla Collett er en almen størrelse, skapt av en situasjon. Pionerer, de som går foran. De betaler ofte en høy pris.

Nylig var jeg i Saudi-Arabia, der de praktiserer kjønnsapartheid. Der kvinnen ikke har sin egen plass, i kraft av seg selv. Der hun ikke har borgerrettigheter, på linje med mannen. Ikke stemmerett, ikke lov til å jobbe eller studere uten en manns tillatelse. Ikke lov til å kjøre bil.

Tidligere denne uken var jeg på Oslo Freedom Forum, der noen av verdens fremste menneskerettighetsaktivister samles. De drømmer om det Norge har; en grunnlov som sikrer borgerne rettigheter og rettsvern. Her var det kvinner som kjemper mot krefter vi knapt kan forestille oss. Mange av dem risikerer livet.

Vi som lever i Norge i dag, har mye å takke for. Vi er født på et sted, i en tid, da kvinner kan velge sine egne liv.

Vi skylder våre formødre mye. Camilla Collett brøytet veien for dem som kom etterpå, og som kjempet frem stemmerett for kvinner. Fredrikke Qvam. Gina Krogh. Fernanda Nissen.

For hvordan kan en nasjon være fri dersom kvinnene ikke er fri? Svaret er: Det er ikke mulig. Ikke i Saudi-Arabia. Ikke i Norge. Det forsto Camilla Collett. Norges første feminist.

Camilla Collett er først. Og hun er fremst.

  • Skriv ut artikkelen

Her inviterer vi deg til å komme med informasjon, argumenter og synspunkter. Vi krever fullt navn — da er det mer interessant for andre å lese det du skriver. Vi vil ikke ha trakassering, trusler eller hatske meldinger på VG Nett. Falske profiler blir utestengt. Hold en saklig og respektfull tone, husk at mange leser det du skriver.
Vennlig hilsen Espen Egil Hansen, redaktør digital. Les mer om vår moderering

Delta på Twitter og Facebook

I media - av Bernt Olufsen

Bernt Olufsen BERGEN (VG) ? Jeg sitter på «Stupet», det ærverdige og sagnomsuste representasjonslokalet til Norges Handshøyskole, omgitt av Norges fremste eksperter på samfunnsøkonomi, markedskrefter og konkurranse. Teoretisk sett. Dette miljøet har gitt viktige premisser til loven om medieeierskap, som skal sikre … Les videre

Flere VG-kommentarer