Av
Angelina Jolie
Min mor kjempet mot kreft i nesten ti år, og døde da hun var 56 år. Hun holdt ut lenge nok til å få møte sine første barnebarn og å få holde dem i armene sine. Men mine andre barn vil aldri få sjansen til å kjenne henne, eller til å oppleve hvor kjærlig og snill hun var.
Vi snakker ofte om «mammas mamma», og jeg prøver å forklare sykdommen som tok henne fra oss. Barna har spurt om det samme kan skje med meg. Jeg har alltid fortalt dem at de ikke skal bekymre seg, men sannheten er, jeg er bærer av et «defekt» gen, BRCA1, som kraftig øker min risiko for å utvikle brystkreft og eggstokkreft.
Mine leger har anslått at jeg hadde en 87 prosent risiko for å rammes av brystkreft, og en 50 prosent risiko for å få eggstokkreft, selv om risikoen vil variere fra kvinne til kvinne.
Bare en brøkdel av brystkreft-tilfellene er et resultat av en arvelig genetisk mutasjon. Men de med en defekt i BRCA1-genet, har en 65 prosent risiko for å få det, i gjennomsnitt.
Da jeg fant ut at dette var tilfellet for meg, bestemte jeg meg for å være proaktiv og å minimere risikoen så mye jeg kunne. Jeg bestemte meg for å utføre en preventiv mastektomi. Jeg startet med brystene mine, ettersom risikoen for å få brystkreft er høyere enn risikoen for å få eggstokkreft, og operasjonen er mer kompleks.
27. april avsluttet jeg tre måneder med medisinske prosedyrer, som inkluderte mastektomiene. Mens det pågikk har jeg klart å holde dette privat og å fortsette med arbeidet mitt.
Men jeg skriver om det nå, fordi jeg håper at andre kvinner kan dra nytte av min erfaring. Kreft er fremdeles et ord som skaper frykt i folks hjerter, og som fører til en dyp følelse av avmakt. Men i dag er det mulig å finne ut med en blodtest om du er svært utsatt for bryst- og eggstokkreft, og deretter gjøre tiltak.
Min prosess startet 2. februar med et inngrep kjent som «brystvorte-forsinkelse», som bidrar til å utelukke sykdom i kanalene bak brystvorten, og som sørger for ekstra blodtilførsel til området. Dette medfører noe smerte og mange blåmerker, men det øker sjansen for å slippe å fjerne brystvorten.
To uker senere hadde jeg den viktigste operasjonen, hvor brystvevet ble fjernet og midlertidig fyllstoff ble satt på plass. Operasjonen kan ta åtte timer. Du våkner opp med dreneringsslanger mens brystene blir ekspandert. Det føles som en scene tatt rett ut fra en science fiction-film. Men få dager etter operasjonen kan du være tilbake til et normalt liv.
Ni uker senere blir operasjonen fullført, med rekonstruksjoner av brystene som implantater. Det er gjort mange fremskritt i løpet av de siste årene, og resultatet kan bli vakkert.
Jeg ville skrive dette for å fortelle andre kvinner at avgjørelsen om å utføre mastektomien ikke var enkel. Men det er en avgjørelse jeg er glad jeg tok. Mine sjanser for å utvikle brystkreft har sunket fra 87 prosent til under 5 prosent. Nå kan jeg fortelle barna mine at de ikke trenger å frykte at de vil miste meg i brystkreft.
Det er betryggende at de ikke ser noe som gjør dem ukomfortable. De kan se mine små arr, og det er det. Alt annet er bare Mamma, slik hun alltid har vært. Og de vet at jeg elsker dem og vil gjøre alt for å være med dem så lenge jeg kan. Personlig føler jeg meg ikke mindre kvinnelig. Jeg føler meg sterk, etter å ha tatt et valg som på ingen måte reduserer min feminitet.
Jeg er heldig som har en partner, Brad Pitt, som er kjærlig og støttende. Så til alle som har en kone eller kjæreste som går gjennom dette: Vit at du er en veldig viktig del av overgangen. Brad var på Pink Lotus Breast Center, hvor jeg ble behandlet, hvert eneste minutt operasjonene varte. Vi har klart å finne øyeblikk å le sammen. Vi visste at dette var det riktige å gjøre for vår familie, og at det ville bringe oss nærmere hverandre. Det har det.
Til alle kvinner som leser dette: Jeg håper det hjelper å vite at du har alternativer. Jeg vil oppfordre hver eneste kvinne, spesielt om du har en familiehistorie med bryst- eller eggstokkreft, til å oppsøke informasjon og medisinske eksperter, som kan hjelpe deg gjennom denne fasen av livet ditt, slik at du kan ta dine egne, opplyste avgjørelser.
Jeg erkjenner at det er mange fantastiske, helhetstenkende leger som jobber med alternativer til operasjon. Mitt behandlingsregime vil etter hvert bli publisert på nettsidene til Pink Lotus Breast Center. Jeg håper det vil være hjelpsomt for andre kvinner.
Brystkreft tar livet av 458.000 personer hvert år, ifølge Verdens Helseorganisasjon, primært i lav- og middelinntektsland. Det er nødt til å være en prioritet å sørge for at flere kvinner kan få tilgang til gentesting og livreddende preventiv behandling, uansett hvilken status og bakgrunn de har, og hvor en de bor. Kostnaden for å teste for BRCA1 og BRCA2, som er mer enn 3000 dollar i USA, er en hindring for mange kvinner.
Jeg velger ikke å holde min historie privat, fordi det er mange kvinner som ikke vet at de kan leve i skyggen av kreft. Det er mitt håp at de også vil kunne bli gentestet, og at dersom de har en høy risiko, de også, vil ha muligheter.
Livet byr på mange utfordringer. De som ikke skal skremme oss, er de vi kan ta kontroll over.
VG har norsk enerett på å gjengi teksten fra The New York Times.
© 2013 The New York Times. Distributed by The New York Times Syndicate.