Journalister i kryssild

VG Nett-logo

Søndag 15. september

Meninger

Annonseinfo

Diskusjon - Norsk Politikk

Klikk her for å gå til forumet

Diskusjon - Internasjonal politikk

Klikk her for å gå til forumet

Journalister i kryssild

Publisert 03.05.13 - 08:00, endret 03.05.13 - 08:01 (VG NETT)
  • Skriv ut artikkelen

En 18-åring får et nakkeskudd når han filmer regjeringsstyrker som skyter demonstranter. Journalister blir drept i artilleriangrep. Andre bortføres og forsvinner.

Per Olav Ødegård kommenterer
Syria er verdens farligste sted for journalister.

I dag markeres Den internasjonale pressefrihetens dag.

FN innstiftet dagen for 20 år siden, men mange av medlemslandene begår grove brudd på den presse- og ytringsfrihet de har forpliktet seg til å beskytte. Det skjer ikke bare i krigssoner og diktaturer, men også i land som liker å kalle seg demokratiske.

Amnesty International presenterer i dag rapporten «Å skyte budbringeren: Journalister angripes fra alle sider i Syria».

Minst 46 journalister og fotografer er blitt drept i Syria de siste to årene, noen av dem kjente internasjonale pressefolk, andre lokale borgere utstyrt med kamera.

Amnesty mener minst 36 av dem ble drept med overlegg, enten av regimets folk eller opprørsgrupper. Amnesty dokumenter grove overgrep fra begge sider.

Både profesjonelle journalister og lokale borgerjournalister blir mål for de krigførende parter, nettopp fordi de er sannhetsvitner. Journalister er sivile og har krav på beskyttelse, men i dagens Syria har ingen sivile beskyttelse.

Ikke-profesjonelle journalister, såkalte borgerjournalister, har fra første dag av opprøret spilt en viktig rolle ved å dokumentere angrep på sivile. Det har satt dem i livsfare.

Det er vanskelig, i blant umulig, å få opplysningene uavhengig bekreftet, men i den arabiske våren er «alle» reportere, ofte ikke utstyrt med annet enn en mobiltelefon.

Amnesty påpeker at det syriske regimet har begått krigsforbrytelser og alvorlige brudd på internasjonal humanitær lov og menneskerettigheter.

Amnestys rapport inneholder grufulle beretninger om systematisk tortur og skremmende skildringer fra regimets fangeleirer.

Regimet står for klart de fleste overgrepene, men også væpnede opprørsgrupper har drept journalister og tatt andre til fange. Det urovekkende er at det skjer en opptrapping i angrepene på mediefolk, i takt med utviklingen i krigen.

Representanter for statlige media er blitt bortført fra sine hjem og likvidert av militante islamister og andre opprørsfraksjoner.

Amnesty mener opprørere har drept minst tolv journalister i målrettede angrep. Både syriske og utenlandske journalister er blitt kidnappet av militante opprørere og for enkelte er deres skjebne fortsatt uviss.

Amnesty påpeker at det er avgjørende at Syrias mange, væpnede grupper, som nå kontrollerer store landområder, anerkjenner menneskerettighetene, stanser overgrep og løslater sivile som bare har brukt ytringsfriheten. De ansvarlige for overgrep på begge sider må stilles til ansvar for Den internasjonale straffedomstolen.

Menneskerettighetsorganisasjonen ber alle land stanse våpenleveranser til det syriske regime, og oppfordrer land som vurderer å forsyne opprørerne med våpen om å foreta en grundig risikovurdering i forhold til menneskerettighetene.

I følge Komiteen for beskyttelse av journalister (CPJ) er 17 journalister blitt drept på jobb i 2013 og 982 siden 1992.

Organisasjonen har utarbeidet en liste over ti land hvor pressefriheten ble alvorlig svekket i 2012. Syria og Somalia er krigssoner, mens Iran, Vietnam og Etiopia har autoritære regimer. Men fem av ti er land som ønsker å fremstå som demokratiske: Brasil, Tyrkia, Pakistan, Russland og Equador.

I Pakistan, Somalia og Brasil er drapstallene høye og forbrytelser forblir ustraffet. I Tyrkia, Equador og Russland innføres strenge lover som begrenser ytringsfriheten. I Etiopia, Tyrkia, Vietnam, Iran og Syria sitter et stort antall journalister fengslet.

Dette er ikke nødvendigvis de ti verste landene for journalister. Nord-Korea og Eritrea er ikke på listen og i et land som Mexico er et stort antall journalister drept eller savnet.

Hovedforsamlingen i FN vedtok i 1993 å gjøre 3. mai til Pressefrihetens dag for å informere om bruddene på pressefrihet, inkludert sensur, stengte publikasjoner og trakassering av journalister og redaktører. Paradokset er at mange av medlemslandene 20 år etter fortsetter overgrepene mot sine egne pressefolk som fengslet, mishandles og i blant blir drept på grunn av sitt arbeid.

Pressefrihetens dag skal være til minne om dem.

  • Skriv ut artikkelen

Her inviterer vi deg til å komme med informasjon, argumenter og synspunkter. Vi krever fullt navn — da er det mer interessant for andre å lese det du skriver. Vi vil ikke ha trakassering, trusler eller hatske meldinger på VG Nett. Falske profiler blir utestengt. Hold en saklig og respektfull tone, husk at mange leser det du skriver.
Vennlig hilsen Espen Egil Hansen, redaktør digital. Les mer om vår moderering

Delta på Twitter og Facebook

I media - av Bernt Olufsen

Bernt Olufsen BERGEN (VG) ? Jeg sitter på «Stupet», det ærverdige og sagnomsuste representasjonslokalet til Norges Handshøyskole, omgitt av Norges fremste eksperter på samfunnsøkonomi, markedskrefter og konkurranse. Teoretisk sett. Dette miljøet har gitt viktige premisser til loven om medieeierskap, som skal sikre … Les videre →

Flere VG-kommentarer

Siste innenriks

Les flere saker

Siste utenriks

Les flere saker