Jeg - et dårlig menneske

Barn jeg ikke burde fått, siden jeg bare overlot dem til fremmede likevel.

Marie Simonsen, Anne Holt, Kadra Yusuf og Kari Sørbø er noen av dem som på twitter har delt sine ufiltrerte oppfatninger om folk som har au pair. Å si at de generaliserer og tar kvinnen og ikke ballen, er et understatement.

Utgangspunktet var NRKs Brennpunkt-program om filippinske au pairer som blir utnyttet og dårlig behandlet. Prisverdig å ta opp. Viktig å forhindre.

For å forebygge sjikane vil jeg gjerne presisere at jeg er sterk tilhenger av lover og rettigheter som beskytter au pairer og gir dem anstendige arbeidsforhold og betaling.

I Norge skal vi helst være like. Vil du ikke, har vi metoder for å få deg på plass.

Verdifulle erfaringer

Nå ble det de onde menneskene på vestkanten som holder seg med tjenerskap og ødelegger barna sine, som sto for tur. De som ikke burde fått barn, er antifeministiske, arkaiske og utnytter fattige kvinner under dekke av å drive kulturutveksling.

Forskning fra Fafo konkluderer med at de fleste au pairer i Norge oppgir at de ikke ville vært oppholdet sitt foruten.

De har fått verdifulle erfaringer, selv om det ikke alltid var konfliktløst. Selvsagt er det artigere å late som alle blir dårlig behandlet. At folk som blir bedøvet av rikdom mister gangsyn og empati, som Kadra Yusuf tvitrer om dem som har au pair.

Generaliseringer og vulgariteter brukes ofte i norske debatter. Cocktailer fri for respekt og nyanser, med personkarakteristikker og profane uttrykk, skal få deg på plass i den politiskkorrekte boksen.

Bedre kår

At den økende bruk av au pair kanskje handler om tidsklemme og behov som oppstår i et samfunn som ligger i verdenstoppen når det gjelder kvinnelig deltagelse i arbeidslivet, samtidig som vi fortsatt føder barn, blir jo litt kjedelig i forhold.

Det kunne vært et godt utgangspunkt for diskusjon som kunne sikret au pairer bedre kår og større trygghet mot misbruk og overgrep. Men det blir ikke så gode tweets av det.

Engasjement er veldig bra. Men hvorfor er det så vanskelig for oss å diskutere sak? Er det misunnelse, mangel på kultur eller på folkeskikk?

Elementær høflighet

Jeg misunner folk som bor i land der de klarer å føre debatter om sak. Argumentere. Hvor man kan bli klokere, lære noe, kanskje endog skifte mening.

Mange av aktøreneer rivende uenige, men de debatterer ofte sivilisert, er saklige og har tydelige innslag av elementær høflighet.

Beate Nossum forsøkte å bryte twitterstormen nettopp slik: «Ordningen er fin. Men misbruk av den må slås hardt ned på fordi #aupair'ene er i en ekstremt sårbar situasjon.»

Og fikk dette svaret fra Anne Holt:

«Ordningen fin??? Fint å unndra fattige kvinner fra hardt tilkjempede rettigheter som arbeidstagere?»

Og fortsatte:

«Og hvorfor skal de som tørker snørr av ungene ens ha færre rettigheter enn de som vasker ens hus?»

Hvilke rettigheter har de som vasker våre hus?

Ferske tall fra skatteetaten viser at halvparten av de som har vaskehjelp, betaler svart. De som gjør det, bidrar til fravær av rettigheter.

Svart betalte har ikke sykepenger, ikke arbeidsledighetstrygd, ikke pensjonspoeng. En Fafo undersøkelse viser at nestenallepolske hushjelpere i privatmarkedet jobber svart. Jeg har ikke sett sjikane i sosial medier av folksom har svart vaskehjelp. Eller som bruker billige, østeuropeiske håndverkere, som bor sammenstuet i brannfeller og mottar svart betaling?

Merkelig. Eller kanskje ikke. Det er jo så allment.

Jeg hadde au pair fordi jeg ikke ville at barna mine skulle være fulle dager i barnehagen og SFO. Fordi jeg mente det var det beste jeg kunne gjøre for dem ut fra de rammene som var rundt våre liv. Å være foreldre innebærer mye tvil og usikkerhet. Hva er best? Gjør jeg det rette?

Barna mine er blitt fantastiske, kloke og omsorgsfulle mennesker som har lært om mat, språk, religiøse høytider og kulturelle særtrekk fra flere land. Au pair-ordningen har gitt oss venner for livet.

Konstruktive innspill

Jeg har selv jobbet svart som vaskehjelp og vært au pair i tre familier: En fantastisk, en grei og en så forferdelig at jeg måtte ha hjelp til å rømme derfra. Jeg synes samlet sett at jeg lærte masse, og ville ikke vært erfaringen foruten.

Å være au pair kan være både fint og fælt. Det fæle må vi gjøre alt vi kan for å hindre. Målet nærmer seg nok raskere med konstruktive innspill enn verbal drittkasting som stigmatiserer foreldre som kan og vil velge andre løsninger enn flertallet.

Anstendighet er en dyd både for arbeidsgivere og debattanter.

Let the shit hit the fan.

KARI AARSTAD AASE