Forbrytelse og straff

Straff handler ikke bare om rehabilitering og behovet for å beskytte samfunnet mot nye kriminelle handlinger. Straff handler også om gjengjeldelse. Den som gjør noe vondt mot andre, skal selv få det vondt etterpå. Dette kalles «de absolutte strafferettsteorier», og går helt tilbake til Moselovene og de berømte ordene om øye for øye, tann for tann.

Rettferdighet

I en moderne rettsstat er det ikke noe en-til-en forhold mellom forbrytelse og straff. Heldigvis. I Norge dreper ikke staten drapsmenn. Det er derfor Anders Behring Breivik fortsatt er i live.

Men fortsatt er et av de grunnleggende prinsippene i straffelovene at en forbryter skal påføres en form for ubehag som gjengjeldelse for det han har gjort. Det oppleves som rettferdig. En rettsstat finner balansen mellom samfunnets behov for beskyttelse, ofrenes behov for gjengjeldelse og forbryterens grunnleggende menneskerettigheter.

Jo verre forbrytelsen er, desto kraftigere og mer belastende skal straffen være for forbryteren.

Humanisten slet tungt

Forbrytelsene til Breivik er så store, så grusomme og så gjennomsyret av ondskap at de utfordrer Norges humane og siviliserte rettssystem. Jeg hørte Breiviks detaljerte forklaring om henrettelsene på Utøya. Uten antydning til anger eller samvittighet forklarte han seg. Ordene fra Breiviks munn tegnet bilder av en forbrytelse så grov, så grusom at det i lange perioder var som om min egen forestillingsevne sluttet å fungere.

Vi fikk også høre vitnemål fra dem som overlevde. Det gjorde inntrykk.

Breiviks forbrytelser er ikke abstrakte størrelser. Forbrytelsene er ikke teoretiske, de handler ikke om tanker og meninger å gjøre.

Breivik er dømt for en serie overlagte drap og drapsforsøk som påførte ofrene redsler, død, lidelser og smerte. Virkelige handlinger, virkelig død og virkelig smerte. Det er disse handlingene Breivik skal straffes for.

Jeg slet med min indre humanist da jeg hørte Breiviks og ofrenes forklaringer i retten.

Langt ned i magen følte jeg et intenst ønske om å påføre Breivik smerte. Systematisk smerte over en lang tidsperiode. Det var vanskelig å forstå hvordan hans forbrytelser kunne straffes innenfor den humane og siviliserte strafferettspleien vi har i Norge i dag.

Samtidig er selve prøven for en rettsstat om den klarer å holde seg til prinsippene, selv når den møter en forbrytelse som sprenger de rammene rettsstaten klarer å se for seg.

Gjengjeldelse

Jeg mener straffen må ligge helt i ytterkanten av det et sivilisert samfunn tillater seg, uten at det vipper over i tortur. Breivik bør hver eneste time, fysisk og psykisk, kjenne konsekvensene av det han har gjort. Klarer vi ikke å få til det, så er vi heller ikke noen rettsstat.

En skikkelig rettsstat ivaretar ikke bare forbryternes rett til å bli behandlet som mennesker, men også samfunnets behov for rettferdighet og gjengjeldelse.

Breivik kan kanskje ikke nektes å melde seg opp til en eksamen i statsvitenskap, men jeg ser liten grunn til at fengselet skal legge til rette for studiene. Breiviks fengselshverdag bør heller bestemmes av hva fengselet mener kan gjøre Breivik i stand til å forstå hva han har gjort.

Selve soningen begynner først når Breivik selv forstår, med kropp og sjel, at det er en sammenheng mellom forbrytelsene og det han opplever. Opplegget i fengselet bør først og fremst ha denne erkjennelsen som mål. Det er også en menneskerett for forbrytere. Å få lov til å sone og bøte for det de har gjort ved å ta sin straff.

Teoretikerne

I debatten om Breiviks soning legger enkelte an et formalistisk og teoretisk perspektiv, der Breivik og hans forbrytelser til tider fremstår som all annen kriminalitet.

Men slik er det ikke. Det er enorm forskjell på Breivik og de fleste andre forbrytere i norske fengsler. Hans ugjerninger er mye større, og lidelsene han har påført andre så mye mer omfattende.

Det er vi nødt til å ta med i debatten om studier og soningsforhold.

Det letteste vil være å straffe Breivik for lett. Det vanskelige for rettsstaten Norge er å påføre Breivik en straff som står i forhold til det han har gjort.

Sagt på en annen måte: Hvordan skal Norge klare å gi Breivik den aller strengeste straffen vi kan, samtidig som vi respekterer de grunnleggende rettighetene han har som menneske?